Jeg har strikket noen av pinneguri sine sinnasauer, syns de er knallfine! Men jeg må jo si at jeg synes sinnasauen til Hilde Thomsen er ganske barsk også ?

… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Jeg har strikket noen av pinneguri sine sinnasauer, syns de er knallfine! Men jeg må jo si at jeg synes sinnasauen til Hilde Thomsen er ganske barsk også ?

Noe av det aller-aller beste med slike strikketreff er shoppingmulighetene! Jeg har lært å være litt offensiv i butikk-køen, for her er det snadder å hente. Denne gangen ble det med masse deilig TuLLiBaLL-garn, også i år ble Fru fjert med meg hjem, sammen med Bråk fra naboen igjen og en Kranglefant (en farge som ikke lages igjen) i en fantastisk lillafarge. Nå spørs det om det blir en ny Ingrid eller noe annet av det deilige garnet.

Foruten de fantastiske strikkevennene har jeg storkosa meg med foredraget til Arne & Carlos, alle som får muligheten til å høre på dem en gang bør gripe den; de var virkelig både uskikkelige og ustyrtelig morsomme, publium denne gangen var nok mer enn bulls-eye, for å si det sånn. Jeg falt for den lag egne bøker-boka de har gitt ut – nå har jeg nok et prosjekt å hive meg over!

Signert utgave er i havn og jeg gleder meg til å prøve ut dette – supert syssel for våren og sommeren i Hjerterommet!
Arne & Carlos lærte oss blant annet at man ser veldig mye yngre ut hvis man ligger på gulvet når man blir fotografert. Og bare se her, de hadde helt rett:

Det manglet ellers ikke på godsaker, både vått og tørt og søtt …


Vertinne Gry Hege har gjort en fabelaktig arrangørjobb og hele treffet ble en kjempestor suksess!

Her poseres det i Latmannsloppa – tidligere kjent som Manneloppa – og en fantastisk Angry Minions-lue.

Og noen ganger vet vi ikke at vi har strikket samme plagg – Tone og jeg stilte i speilvendt-utgaver av Bøvertunkofta. Jeg må forøvrig takke for særdeles hyggelig reisefølge til Tone og Hanne – håper det snart blir et nytt treff!

![]()
PS: Strikkekurven gled glatt gjennom security, eneste heft var at damen der syns den var veldig fin og ville vite hvor den var kjøpt
Det store strikketreffet er i gang. Dette er virkelig et av årets høydepunkt, med 150 damer samlet under ett tak. Jeg har gledet meg enormt til dette, både for å treffe igjen de som var på #rettogvrangpartysjø i oktober og mange av de som var på treff for to år siden, der jeg ble kjent med så fine folk for første gang.
I dag har jeg bare installert meg – på rommet og ved (det aller beste) bordet. Og så har jeg fått meg ny strikkekurv! Jeg er umåtelig spent på om jeg får den med meg som håndbagasje på flyet hjem!
Målet for helgen er ellers å nyte tid til strikk & samvær uten annet på programmet, og jeg ser selvfølgelig frem til litt shopping i morgen. Nå er det tid for en god natts søvn 💤
… eller sauer, som det også heter. Jeg falt for karikaturene til Hilde Thomsen da jeg så henne på Norge Rundt, og nå har jeg jammen kjøpt en plakat med disse herlige dyrene. Fra før har jeg fiber-plakaten, nå skal også sauene opp på veggen i Hjerterommet.

Jeg trengte nytt strikkeprosjekt etter at Ingrid-genseren ble så altfor fort ferdig. Valget denne gangen falt på Wiolakofta, som jeg strikker i tilærmet de fargene som oppskriften viser, men min brune er litt lysere enn den på bildet.
Som vanlig var det ulidelig lenge å vente på garn, men omsider kom den etterlengtede pakken i posten og jeg kunne ta pinnene fatt. Klok av skade nistrikkingen fra sist så har jeg tenkt å kose meg litt lenger med denne. (… og som vanlig er jeg omtrent et år senere ute enn alle andre som har strikket kofta…)
Bilde i lampelys lyver som alltid på fargene, men pytt-pytt …Jeg har begynt nedenfra slik oppskrifta sier denne gangen. Og det er mulig jeg dropper noe av rutemønsteret (og broderiene på skuldra) som jeg synes bryter litt med stilen. Jeg lager ganske sikkert ikke en rosa heklekant, den fargen stemmer ikke med resten i mitt hode , heller ikke hekling. Men jakke skal det i alle fall bli, selv om jeg må strikke to ermer før sammenkobling – sukk. Funderer faktisk på å lage to – i litt ulike farger. For nå har jeg ganske så mye finull!
Knapper er kjøpt på Stoff & Stil og garnet er plukket fra det fantastiske fargespekteret til Rauma Finull – litt deilig å lande på det kjente og kjære favorittgarnet nok en gang (selv om det amerikanske var i en klasse for seg!).
Litt småkoselig småstrikk må til nå som jeg venter på neste barnebarn. Jeg strikker fortsatt i kjønnsnøytralt hvitt (natur) og håper de små plaggene faller i smak.
Det har vært fine arbeider å holde på med, men på pinne 2 og 2 1/2 merkes det på fingertuppene! Jeg har strikket i Rauma Lamullgarn, nydelig tynt og mykt ullgarn.
Bodyen er ferdig, og trøya ramler vel på plass ganske snart. Jeg har ikke satt i knapper på skuldrene og i skrittet ennå, tenkte å se an litt hva slags fargeskala jeg skal legge meg på. Jeg har strikket i størrelse 3-6 måneder, så babyen har noe som varmer litt utpå høsten. Så blir det vask & damp, og sikkert litt koselig innpakking 😍
… for å være litt barnslig er når man venter på barnebarn! Jeg har kjøpt en nusselig bamse (på IKEA) og har nå planer om å lage litt klær til den.

Det går ufattelig sakte å strikke babyklær altså – man skulle da virkelig tro at det går raskere enn store plagg? Men bamse skal få restegarnsgarderobe, kanskje han til og med får bli med på strikketreff i mars 🐻

Min februargenser er allerede ferdig. Det var vel egentlig ikke planen å gjøre denne ferdig så raskt, men man blir som kjent veldig lett revet med når noe fenger …
Denne genseren heter Ingrid Pullover og oppskriften er kjøpt på Ravelry. Jeg kjøpte også originalgarnet fra USA (grisedyrt, dollarkursen kan jo ta pusten fra en …) – alt i alt er jeg svært fornøyd med både garnet og produktet. (Det gjenstår å kvitte seg med noen kilo i området midt på kroppen, for dette er en tynn og litt kroppsnær genser) Og så er det helt greit om det blir litt vårlig snart så man kan gå ut i bare genser!
Nå blir det lappe- og babystrikk en stund fremover 🙂
Her kommer litt mer reklame for Ishavsgenseren min. Den genseroppskriften som er lagt ut på Ravelry er basert på den første utgaven jeg designet og strikket, med mønster også oppe på bærestykket. Selv liker jeg best denne enklere varianten som bare går over i hvitt på toppen.

Det er ikke alltid så lett å få frem riktige farger på bildene, den lyseblå som jeg en gang kjøpte heter Blå Isvann. Bare navnet ga meg en skikkelig boost i inspirasjonen da jeg hamstret garn for strikking på 79º nord, sammen med den vidunderlige naturen der oppe på Svalbard.

Nå skal jeg snart tilbake dit hvor det hele startet. Spørs om jeg må gjenta meg selv og lage et nytt design der – kanskje det blå vinterlyset også har inspirasjon å by på?