… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Tenkte jeg skulle vise frem hullene i pekefingeren min, men det er kanskje bare pingle-snakk å nevne dem … Men altså; de sprekkene i fingeravtrykket som er synlig er liksom åpningen til DET krateret! Det er faktisk ganske vondt når strikkepinnen bare smetter inn i sprekken der sånn i strikke-farta …
Flytende plaster hjelper litt, en stund. Vanlig plaster er bare i veien. Her er det antagelig en periode avholdenhet som skal til – og det har jeg jo ikke tid til!
Hvis du trodde et øyeblikk at jeg kjeder meg på tidagers alenehyttetur, så må du tro om igjen. Dagene flyr avgårde og fylles med alt og ingenting. Det er selvfølgelig mye strikking, jeg er superivrig etter å få ferdig noen av alle prosjektene mine. Nå har jeg til og med strikket hull i fingeren igjen, så det må veksles litt på pinnetykkelse en stund …
Et av de nesten faste gjøremålene mine på hytta er egen-frisør-timen. Jeg har forlengst gitt opp de profesjonelle frisørene og tar jevnlig sak(s)en i egne hender.
Med noen dager skikkelig ego-tid er det god tid til litt klipp, farge og nesten-spa. Og sånn ser en eks-blondine på husmorferie ut!
Mangler bare sinkbalja for å komplettere opplevelsen. Jeg må skaffe meg en sånn, altså…! Den passer kanskje en anelse bedre for Ida sitt kveldsbad, men herregud så kult det hadde vært å krype oppi en sånn med gulvet fullt av lys rundt. Kanskje fjeset fullt av leire fra Svalbard også…? *fnis*
Ida har dukket opp igjen og nå blir hun her resten av uka. Da får vi god tid til masse bestemoro, tenker jeg. Nå i kveld har vi lekt litt med klosser – se så flink hun er til å stave navnet sitt!
Lukas trives godt på hytta, ingen tvil om det! Selv om han fortsatt er ei pyse i regnvær, så styrer han tilværelsen helt etter eget forgodtbefinnende; det vil si sjefsplass i sofaen både på Solfang og Utsikten.
Tilværelsen med småhustri’ senhøst ute og deilig varme inne er ikke så verst altså! Med verdens beste lille kompis som selskap.
Søndag kom regnet. Jeg er en sucker for regnvær, men han der kompisen er ikke like begeistret. Dermed må turene våre deles litt opp i lyst og må. Vi blir stort sett enige gjennom heftig kompromissing; jeg må stå opp om morran og Lukas må ut i regnet på ettermiddagen 🙂
Dagene på hytta fylles etter innfallsmetoden, både når det gjelder måltider, søvn og gjøremål.
Lørdag fikk jeg et innfall om å ha rekeaften for én, søndag ble det biffmiddag. 
Skal man først avspasere en bråte med plusstimer så må jo dette være måten å gjøre det på.
Jeg har fått en morsom liten fjernkontroll til speilreflekskameraet mitt, og skal det bli bilder av en hytteturist på aleneferie må man ty til sånt.
Strikketøyet er aldri langt unna, selv om jeg gjerne skulle hatt litt større produksjonsfart akkurat nå – jeg har så mange ideer og planer, men så alt for lite tid …
De knappene jeg kjøpte skal nok få plagg å bo på etter hvert. Men nå har faktisk pappa svingt seg rundt og lett opp sin samling mynter.
Og tenk, han har laget ettøringknapper i fleng til meg! Så de kommende strikkeprosjektene burde helst vært ferdige i går. Jeg er ivrig nå, altså 🙂 Disse knappene er flate og det går helt fint til det jeg skal bruke dem til.
Tenk at jeg likevel får en uke på hytta – jeg trodde igrunnen den gikk fløyten med en annerledes og fullpakket inngang til høsten. Nå har jeg pakket strikketøy og film-pad, bøker og bakesaker. Dermed er timeplanen omtrent full 🙂
Lukas reiste oppover tidligere i uka sammen med mamma & pappa, for jeg får ikke ha ham med på bussen (tullete regel, igrunnen …). Det skal bli mange turer og late dager for oss toan!
… den som fant ut at den skulle blomstre sist i oktober, den har nå fått komme inn. I natt kom frosten. Men inne på stua har jeg fått beholde en bitteliten smak av sommer.
Disse knappene var virkelig et funn; mynter som jeg husker så veldig godt fra barndommen skal bli til knallfine høydepunkt på mine seneste strikkeprosjekter. Pappa hadde svære samlinger med kobbermynter etter at de forsvant fra myntrekka, husker jeg.
En skikkelig smarting lager disse knappene og de var virkelig verdt hver krone! Jeg kjøpte dem fra gårdsbutikken til Fat og Fe. Toøringene og femtiøringene er omtrent like store og passer veldig godt som kofteknapper. Skal vise frem ferdig produkt så snart jeg kan!
Jeg kunne nok ønsket meg en litt mindre variant også – noen som har masse ettøringer og litt arbeidslyst? Pappa?
… så var hagesesongen ute!
Lukas hjelper villig til med hagearbeid, i alle fall så lenge noen gidder å slenge en kjepp bortover plena en gang i blant. Vi fikk raket sammen litt løv fra trapper og gårdsplass, men mesteparten av løvet på gresset får ligge. 
Nå er alle potter og krukker tømt og drivhuset står forlatt og tomt nederst i hagen. Bare vindrueranken er igjen – det var forøvrig ingen druer i år, så husets vin må hentes fra annet hold!
Drivhussesongen har vært ganske okei og ganske lang i år, så jeg skal ikke klage. Neste år tror jeg tomatene må startes opp enda tidligere, jeg plukket de siste i dag og den siste måneden måtte de få stå på stua for å slippe unna litt for kalde forhold. Takk for i år, jeg ser frem til oppstart i 2015!
Den høstfargede jakka som strikkes etter oppskriften til Loppa blir antagelig en loppefri utgave. Jeg er litt i tenkeboksen. Men jeg elsker fargene! 
Jeg er ikke religiøs av meg, bare så det er sagt. Men strikke gjør jeg jo. Og dette diktet syns jeg er ganske okei.
Så herved; Livets strikketøy (ukjent opprinnelse):
Det har gått ganske kjapt å strikke den første Loppa, jeg mangler bare å gjøre ferdig ett erme og å sy i knappene. Bare.
Men så er jeg litt rar av meg da; før jeg kom helt i mål måtte jeg bare kaste meg over andre-loppa – den som jeg skal strikke i høstfarger.
Ikke at jeg tror den blir ferdig mens det ennå er høst, men fargene er nok litt mer meg.
Og så har jeg kjempelyst å lage én i grønt, én i blått og kanskje en i bare sort og hvitt? Det skulle vel til sammen bli litt av et loppesirkus. Først må jeg kanskje gjøre ferdig de to som er i gang. Den første er forøvrig strikket i Shetland Soft fra Malsen og Mor, den andre i Finull fra Husfliden. Mine to favorittgarn (denne uka, i alle fall!)
Endelig har jeg kommet i gang med strikking igjen etter litt tørke siden jeg kom hjem fra Svalbard. Jeg ble litt forundret over at strikkelysten var helt borte de første par ukene …
Jeg fullførte en mariusgenser til en god kollega og venn, og dermed var det bråstopp. Ja, den er temmelig lik den jeg strikket til Olav, bare litt mørkere i blåfargen. Og mottakeren ble glad – heldigvis!
En selvdesignet genser ligger halvferdig i kurven – det er jo den som skal bli selveste Svalbardgenseren min og som er blitt til i arktisk farvann. Men fullføringen av den må vente litt, jeg er ikke så god til å regne & beregne, og mønsteret som skal pryde bærestykket er nokså komplisert og ennå ikke ferdigtegnet. Men det blir etter hvert!
For nå har jeg kommet i gang med Loppa! Nettshopping av Shetland Soft fra Malsen og Mor var det som skulle til, nå gleder jeg meg til strikketid i høstmørket. 
Fargevalget er ganske safe, selv om jeg går laaaangt utenfor min normale komfortsone her.
Denne typen strikk (ovenfra og ned, i tynn og ren ull og med mye mønster) er skikkelig terapi for min strikkesjel, så det blir flere slike, kanskje i de villeste farger! Jeg har allerede bestilt en garnpakke med finull også … Følg med, her kommer mere snaskens snart!
