… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Jippi, sa jeg. Da jeg oppdaget at Broadchurch igjen skal sendes på sta(t)skanalen, en rykende fersk sesong 2 starter opp i morgen 🙂 Den serien var midt i blinken for meg altså. Opptakeren er ladet og tv-stolen står klar. Jeg tror sannelig det kan bli strikke-høytid samtidig også.
Enkel mandagskrim har startet opp med Mordene i Sandhamn og Criminal Minds er tilbake på torsdager. Nå kan jeg sannelig gå tørrskodd noen uker fremover!
Joa, den ble påbegynt i fjor – det må jeg tilstå. Men jeg gikk tom for garn og måtte etterbestille. Og så kom jula og stakk kjepper i post-hjulene. Men lille nyttårsaften kom endelig pakken min og jeg kunne fullføre prosjektet. Genseren er rask å strikke uten noen større krav til hjerneaktivitet og det passet ypperlig til fridager med masse film-kliss på tv.
Den er i sin helhet selvkomponert og jeg har gitt den navnet Skjærgård – fordi den har farger som passer til sjøen og fordi jeg tror den kan være god å ha på en kveld i sjøkanten på hytta.
Skjærgårdsgenseren er strikket i Ask HiFa2, med sorte striper av restegarn, som denne gangen tilfeldigvis var Sandnes minialpakka. Oppskriften finnes i hodet mitt, jeg deler selvfølgelig om noen skulle være interessert.
I hele år har jeg hatt ambisjoner om å bruke opp restegarn og rydde litt i garnlageret. Samtidig laget jeg meg en sparekampanje der jeg samlet hver eneste banderol fra nøstene jeg brukte og puttet ti kroner i en sparekasse per stykk. Og hvordan har det så gått?
Jeg har strikket opp 312 nøster i år. De aller fleste er på 50 gram, en del hespegarn på 100 gram hver. Totalt har jeg strikket klær, gaver og utstyr med mer enn 15 kilo garn! Sparekassen inneholdt altså 3.120 kroner, og det ble jo en brukbar slant til …nettopp! … nytt garn 😀
Det er på ingen måte tomt i garnhylla. Jeg har riktignok brukt mye restegarn, men selv om mønster er ypperlig til sånt så må jeg innrømme at jeg har nykjøpt garn til bunnfarge i de fleste tilfellene. Mamma fikk adventsmysterieskjerfet i bursdagsgave, det ble ganske så fint synes jeg. Det er fortsatt rester igjen, så jeg skal lage ett til tror jeg.
Jula har gått med til UFO-strikk (altså å gjøre ferdig uferdige objekter), og endelig er genseren med inspirasjon fra Surry Hills-jakka ferdig:
Og ettersom vi har vært barnevakt for vesle Bjørn ble det mang en tur ut i vinterværet!
… dette burde vært video så alle kunne få se hvor utrolig spretten minstemann er, må huske å filme neste gang!
Endelig kan vi se frem mot lyset igjen, årets solsnu fant sted sent i går kveld og vi kan si at det går rett vei!
Det går faktisk rett vei med juleforberedelsene også, utrolig nok. Jeg anbefaler igrunnen ingen å være syk i ti dager midt i julestria. Selv om jeg ikke tar så utrolig alvorlig på det med vasking, baking, pynting og stress, så er det jo ett og annet som må på plass før jeg får julefølelsen. Nissen på trappa, for eksempel. Og nissegardinene på kjøkkenet, og nissene som mamma har laget. I det hele tatt dreier julestemningen seg mye om nisser 🙂
Jeg har laget noen julegaver, og kjøpt noen. Heldigvis er flokken min ganske fornuftige og nøkterne, så det har gått fint å komme i mål i år også. Det ble til og med bursdagsgave til mamman min i år ♥
Når huset skal vaskes er det best at ingen andre er hjemme. Da settes en god, gammel CD i spilleren på vaskevolum (= ganske høyt) og jeg gauler og synger med! Det er David Foster sitt The Christmas Album fra 1993 som setter meg i riktig gir. Og da går det relativt effektivt for seg, kan jeg love. Som regel er kjøkken, stue, trappegang og yttergang sjaina på to omganger av hele albumet.
Lukas syntes nok vi var veldig snille som lot fløtemugga stå igjen på bordet etter bursdagsfeiring her om dagen …
Guttenes musikklærer introduserte Sondre, Tobias og André som “tre gutter som møtes hver tirsdag for å ha det gøy og som ivaretar truede taktarter“. Med høstens innøvde Ohhhh Noooo av Aristocrats viser de i alle fall at de ikke går for de enkleste oppgavene. Guthrie Govan er en av Sondre sine ubestridte forbilder og jeg tipper han står bak valget av låt.
Og hvorfor ikke starte jula med en konsert? Nå har jeg vel aldri hørt musikk som var mindre julete på en julekonsert, men bra var det uansett!
Det var altså årets sesongavslutning for band i kulturskolen som inviterte til konsert i går med det lokkende navnet Julerock. Gutta i heimen deltok både med bandet sitt (for denne anledningen kalt Paal Three etter bandlærer Pål) og med T@KT der Sondre og André kom med i år i tillegg til Tobias. Tenk, enda to gutter fra haugen er også med på T@KT, dermed er fem av ni medlemmer fra samme nabolag plukket ut til dette talenttilbudet.
Jeg bøyer meg nok en gang i både hatt og støv, gutta er flinke, altså! Som vanlig er mor mest talentløs på filming, én av låtene ble kutta litt for tidlig. Men litt opptak har vi heldigvis!
Nå er nettene lange, og folk flest rundt meg stresser med innkjøp, vasking, pynting, baking og matlaging. Men ikke jeg. Jeg bruker en mengde fridager på å bli frisk etter å ha vært syk. Og så skal jeg bruke noen dager etterpå til å lage jul i heimen – uten stress.
… dette ser ut som en glimrende anvendelse av kjøttkverna!
Jobbreise med to døgn på hotell gir faktisk litt ekstra strikketid. Det skulle tatt seg ut om jeg glemte garn og pinner på en sånn tur …!
Nå har jeg plutselig strikket enda en ishavsgenser. Denne gangen med litt lengre og videre ermer og uten tilleggsmønster på bærestykket. Det ble mye renere og finere synes jeg.
Halsen er litt videre enn på den forrige og de fleste småfeilene er borte. Hele genseren veier 230 gram. NÅ er jeg fornøyd.
Genseren skal hete Lagune – fordi lagunen på Brandalpynten i Ny-Ålesund er det mest spesielle stedet jeg noen gang har besøkt. Hvis jeg noen gang kommer til Galápagos eller lander på månen, så skal jeg garantert lage egne gensere også for det!
Mens jeg var sjømann begynte jeg å strikke på en genser med riktige farger til omgivelsene. Dette skulle bli en fantasigenser med ishavstema, tenkte jeg. Så kom altså strikketørken og tok meg, og den ble liggende på is (haha!) en stund. Etter fornyet inspirasjon gjorde jeg den ferdig her om dagen, og er sånn måtelig fornøyd ser jeg. Det er faktisk mulig den blir tatt opp og gjort om litt – halsen, litt av mønsteret og generell størrelse trenger en puss før jeg sier stopp. Min evige utålmodighet med ermestrikking er også synlig; jeg bør strikke på ermene litt både i lengde og vidde.
Ellers er genseren utrolig deilig, blåfargen er vasket Shetland Soft fra Malsen og Mor og den hvite er New Zealand Lammeull Råhvit kjøpt hos God Som Ull. Genseren veier under 200 gram! Lett og tynn, så den bør kunne brukes hele året. Og fargen er bare vidunderlig.
Mønsteret har jeg stjælt litt her og litt der og re-tegna selv, med vanvittig mye utregning for rundfelling. Jeg ser også her at jeg har gjort et par bommerter, men de er til å leve med. Egentlig burde jeg nok strikke en til, og gjøre alt perfekt neste gang …
Mens det fortsatt kan kalles høst, så kan jeg endelig ta på meg den nystrikka høstjakka mi. Det er ei Loppa-jakke, men uten lus (lopper) og jeg har strikket den i finull. Veldig fornøyd med fargene altså 😀
Og så er jeg særdeles fornøyd med knappene – ettøringer fra 50-tallet som pappa har pusset og loddet og fikset for meg. Sååå artig, altså.