Startskuddet for årets advent smeller oss i gang, det blir vel både stjerner og staker og hemmeligheter herfra og inn. På jobb har vi verdens fineste fibernisse, som seg hør og bør. Skikkelg kunstfiber i alle tekstiler og skikkelig harry blinking i hvitt-gult-grønt-rødt i lyslenker langs nissedrakten. Helt perfekt for vinduet i fellesarealet, men jeg ville nok ikke hatt den hjemme … 🙂
Vi har vært på avdelings-sosialt-samvær-tur i kveld, en superduper happening! Turen startet med fjordrafting i ræser-rib utover til Tautra, en fantastisk morsom tur. Der ute ventet både ølsmaking og en velsmakende Høn-i-øl til middag, en fantastisk kake til dessert og trivelig prat rundt bordet.
Glade turister på vei i land på Tautra
Ikke så lett å se mye av omgivelsene utendørs i stappmørket, men en liten rusletur i klosterruinene ble det likevel. Stappmette og fornøyde turister ble busset hjem. Takk for en flott tur!
Stappfulle busser om dagen, gitt. Snø, snø, snø, vind og vind gjør at stadig flere velger buss fremfor alternativene. Jeg tipper en del også lar bilen stå, så glatt som det er. Flaks for meg at bussen har rutestart på min holdeplass, for da får jeg som regel sitte. Ikke like heldig på hjemvei, men pyttsann – litt trim må man ha.
Snøat i Trondheim!
Da er det verre at det ser ut som hjemoverbussen hopper litt vilkårlig i ruta. Det står 15:06, 15:16 og 15:26 i tabellen, men jeg har ennå til gode å se mer enn én buss fra byen mellom kl. 15:00 og 15:30. Skjerpings, AtB – det er grenser for hvor lenge man vil stå i snøskura!
I dag ble kontormaskinen min slått av og erstattet med en ny. Den nye har fått et nytt navn, og dermed forsvinner malvik ut av historien etter 17 år og 9 måneder i min tjeneste. Litt vemodig, men jeg bor jo ikke lenger i Malvik og da var det på tide at denne siste linken også ble kuttet.
Vi er kommet til reisebrev #3 og polskkurset avsluttes med navnet på torget i gamlebyen og en takk til Warszawa. På en lørdag var man absolutt ikke eneste turist der, men opplevelsen var verdt et par Metro-holdeplasser og en tur med trikken.
Trikk #26 fra Ratusz Arsenał til Starego MiastaGamlebyens marked i strålende høstsol
Det var ingen sitteplasser å oppdrive på de mange gatekaféene og utvalget i de ulike markedsbodene var så som så – det lignet veldig på martna’n hjemme. Den største handelsvaren her, med særpreg og verdi, er rav. Men dette var overraskende kostbart. Kanskje er det bare jeg som ikke forstår hvor verdifullt materialet er, men jeg synes ikke noe var fint og brukbart nok til å bruke veldig mye penger på.
En trivelig gamp trasket rundt med kjerre bakpåOgså her har vi “vår egen” gate – Ulica Wąski Dunaj
Akkurat som i Budapest har Duna-gaten masse sjarm – som jeg skulle valgt den selv 🙂 Ulica Wąski betyr trang gate og Dunaj er oversettelse av Donau.
Fint lite navneskilt inni den vesle gaten
Så sier jeg Dzięki, Warszawa – takk, Warszawa – for fine dager. Jeg hadde ikke så innmari lyst til å dra på denne turen. Men så må jeg innrømme at jeg ikke har så fryktelig lyst til å dra på noen turer, jeg vil helst være hjemme – fyre i peisen, ha på ullsokker, strikke litt, ta et glass vin, sove i min egen seng – du skjønner sikkert tegninga? Når jeg allikevel først er kastet ut i den store verden, så må jeg jo gjøre det beste ut av det. Og det var ikke så vanskelig med både værguder, faglig innhold, omgivelser og fasiliteter på min side. Enkelt å transportere seg hit og dit, nydelig mat, spennende ting å se, ja det var i det hele tatt ikke mye å grue for.
Bortsett fra én ting, da. Jeg mangler det meste når det gjelder retningssans. Spesielt innendørs (kjøpesentre og sånn) men også i gatemiljø der alt er likt. Og ute i skauen, men det er en annen historie. Bildet under her viser et aldri så lite gatekryss utenfor hotellet, oppe i øvre bildekant er kjøpesenteret, litt ovenfor det nå så kjente Kulturpalasset. Så spaserturen dit skulle jo være easy-peasy, sant? Men se på bildet én gang til; det finnes ingen fotgjengeroverganger! Derfor måtte vi gå under jorda, så å si. Og det er ikke småtteri til tunnelsystemer her – trapper, rullebånd, gater – som fører til Metroen, til trikkeholdeplasser og til parker og fortau. Jeg har gått opp og ned alle trappene i dette krysset, helt sikkert! Nå som jeg skal reise kan jeg snarveiene, selvsagt 🙂
Krysset mellom Ul Marszalkowska og Aleje Jerozolimskie er ganske heftig!
De utallige gangene jeg gikk opp feil trapp og endte på en trafikkøy der eneste fluktmulighet var trikken (bortsett fra retrett) fikk meg til å tenke på dette bildet (som jeg ikke har tatt selv altså):
Lurer på hvem som er Pia og hvem som er tullehøne av oss to på tur …
Hjemreisen starter om kort tid, og selv om fly ikke er mitt favorittransportmiddel, så går det trolig bra det også. Nå gleder jeg meg veldig til de vanlige tingene (altså: fyre i peisen, ha på ullsokker, strikke litt, ta et glass vin, sove i min egen seng) og ikke minst til helgefri (neste helg) sammen familien min.
Reisebrev #2 fra Warszawa oppsummerer fredagens konferanse- og byturopplevelser. Det røyner på for føtter og bein etter all denne bytråkkingen, shopping blir det heller så som så med – jeg tror vi blir litt mettet av alt som finnes å få kjøpt. Jeg må likevel vise frem de flotte skoene jeg kjøpte på torsdag – syns fortsatt det var et skikkelig kupp!
To par for prisen av nesten ingenting…!
Og heller ikke denne gangen slipper Kulturpalasset unna oppmerksomhet. I anledning kreftsakens rosa måned er det flombelyst om kvelden med rosa lys, utrolig stilig. Og sjekk den himmelfargen, da! Det heter forøvrig Kultur- og vitenskapspalasset, og huser blant annet både Teknisk Museum og Turistinformasjonen, så det er en bygning med høyst levende og daglig aktivitet.
Blikkfang midt i Warszawa
EuroBSD-konferansen holdes på det tekniske universitetet, Politechnika Warszawska. Vi har holdt hus i The Old Boiler House Building (Kjelhuset), og rett utenfor vinduet er denne ganske iøyenfallende kjelen/pipa (som helt sikkert har en sammenheng med navnet på bygningen):
Høyt og langt – og fortsatt veldig blå himmel
Lørdagen er fortsatt ung, jeg har et ørlite håp om litt fritid sånn at det kan samles bilder og inntrykk til neste reisebrev. Stay tuned! 🙂
Velkommen til reisebrev #1 fra Warszawa. Kulturpalasset midt i byen dominerer både bybildet og denne rapporten. Det kommer trolig flere rapporter altså, men man må jo få tid til å summe seg litt.
Reisen startet i grunnen omtrent som jeg forventet – det vil si med alskens skjær i sjøen. For å ta det siste først; jeg fikk faktisk bagasjen min ved ankomst, det bruker jeg ikke å få! Men i stedet for en liten tur Trondheim-Amsterdam-Warszawa fikk vi en ekstra rundtur i europeiske hovedsteder med Trondheim-Oslo-Stockholm-Warszawa på menyen. Flyet vårt var nemlig kansellert og den eneste som visste det før jeg kom til flyplassen klokka fem om morran var taxisjåføren. Ingen informasjon fra bookingselskapet, ingenting på flyplassens nettsider og absolutt ingenting på flyplassen. Jaja – vi fikk kaffe mens vi sto i kø og ombookingen gikk relativt smertefritt. Reisen likeså, og vel fremme fikk vi til og med hotellrom med én gang.
Hanne studerer utsikten fra hotellet, Kulturpalasset dominerer sammen med finværet
Været var aldeles glimrende, nesten som den sommeren vi aldri fikk hjemme. Dermed var det bare å utnytte de resterende fritimene til trasking, shopping og spising. For min del ble det ganske snart påkrevd med nye sko, hovne flyturbein og uvant mye betongtråkking gjorde sitt. Men litt skoshopping har vel aldri skadet noen, særlig ikke når et glimrende par sko i semsket skinn koster under 200 kroner! Etter å ha gransket terrenget – og funnet frem til den polytekniske høgskolen vi skal holde til på de nærmeste dagene – investerte vi i et tredagers metrokort.
Metro er Metro – ikke særlig ulikt andre byer dette
Dagens middag inntok vi på en lokal restaurant på det svært så imponerende kjøpesenteret Zlote Tarasy, nydelig mat til en femtilapp inkludert vin. I det hele tatt er det meste kjempebillig her. Spaserturen mellom kjøpesenter og hotell er helt grei, med masse lokale, markedslignende sjapper i mellom. Turen går gjennom en park ved Kulturpalasset, særdeles vakkert i varm høstsol.
Tydelig høstfargede trær, men t-skjortevær likevel
Nå er vi midt i faglig og teknisk ganske heavy stuff, interessant men vanskelig. For de interesserte; EuroBSDcon 2012. Jeg skal absolutt ikke begi meg ut på noen presentasjon av dette, bare håpe at jeg absorberer noe av innholdet 🙂 Vi sees!
Så var det dags for kveldsjobb igjen – nysvitsj #2 skulle på plass. Som vanlig startet jobben med rigging av kamera, for vi må jo ha timelapse-film av slike begivenheter.
Jada, vi lurer på om kameraet virker denne gangen også
Neste steg var nedrøsking av den gamle kablingen (som egentlig ikke var så gammel, bare 2½ år) før den utrolig godt planlagte ny-patchingen ble gjennomført. Røsking viste seg å være litt riski bisniss altså, se bare på den utrolig kjipe skaden jeg pådro meg på venstre ringfinger!
Sånn kan det gå når man røsker kabler – hvor var plastergjenen egentlig?
Hele økta tok fem timer med fire spreke arbeidshelter, samt en engasjert discjockey som sørget for musikk tel arbe’. Gøy med litt ekstrainnsats når resultatet blir bra 🙂
Arbeidsuka ble avsluttet med en ekstrainnsats i går kveld med oppsummering i dag – vi har nemlig byttet ut mange svitsjer til ett modul-chassis som rommer alle nettpunktene for kontorene våre. Med god planlegging av både fysikk og psyke gikk jobben som en lek, på nesten halvparten av den avsatte tiden. Det var som vanlig morsomt med en sånn intensiv økt, ekstra kjekt når alt går etter planen. Når fredagen er over stikker jeg på ferie og synes jeg fortjener det!
Testing – testing, virker kameraet nå?Her skal det dokumenteres – mer kameratestingTor er i gang med demontering. Bekymret…?Rene heklejobben dette …Ferdig! Er’n ikke fiiin …?
