Category: venner

Omveier og happy endings

Vi har kommet trygt hjem igjen alle mann. Før avreise fra Namsos dro alle gutta i Oasen for å bade, mens Lukas og jeg gikk en dikketur på besøk til Ida Sofie.

Her er det Tobias som stuper fra 1-meteren.

Sondre stuper også. Kolla er mentor og følger med.

Ida har mange smil på lur – alltid!

Da vi var nesten hjemme ble det bråstopp i trafikken på motorveien. En hund hadde forvillet seg ut i trafikken, stakkars! Vi greide å svinge til side og fikk den med oss inn i bilen. Heldigvis hadde han halsbånd med navn og telefonnummer, og det var en lykkelig eier som kom og hentet Aron en halvtimes tid etter. Han var en skjønn hund, og jeg er så glad for at vi fant ham i tide. Å miste hunden ute blant biler er et av mine verste mareritt.

En liten luftetur før Aron ble hentet – fin hund ja!

Lukas var ikke videre begeistret for konkurransen i oppmerksomhet, og hundene fikk heller ikke noe tid til å bli kjent. Men i skrivende stund ser Lukas ut til å være ganske så lykkelig over å være hjemme igjen. Og jammen dukket det opp en flaske vin på døra som takk for hjelpen. Det kaller jeg kjapt levert på en søndag!

Grus og hus og fisk og sånn

Det er ikke bare-bare å være gjest på Solfang. Her settes man i arbeid, for arbeid har vi nok av. Kolla kom i går kveld for å være her sammen oss i helga. Mens Olav fortsatte snekring på boden tok Kolla og jeg en omgang og hentet grus.

Her er det bare å jobbe!

Vi trenger nok enda et par lass før gårdsplassen er fylt opp tilstrekkelig, men det hjalp for å få bort litt dam og gjørme før vinteren kommer for fullt. Håpet er i alle fall at det gjør vårløsningen litt bedre.

Siste hele dag på hytta ble brukt både ute og inne – boden er tett, så nå kan vi pakke og rydde på plass masse saker og ting før vinteren.

Boden er ferdig panelt!

Kveldskosen ble steingrill med godt tilbehør (for de som trodde det var bare jobbing her). Lukas fikk tørrfisk av bestefar som deilig lørdagsgodt etter middagen. Vi var selvsagt en tur jordet rundt i dag også, det har blitt en favoritt. Jeg tror alle fikk lønn for sitt strev i dag, trist at ferien er slutt…

Ikke prøv å ta fisken min!

I morgen pakker vi sammen i rolig tempo – det er best å prøve å unngå sjokket med ferieslutt, liksom.

Kveld med gjengen

Det er kjempelenge siden vi har spilt biljard. I kveld møttes vi hos Vegard for noen runder igjen. Og pizza – namnam!

Spredning for nierball

Vi spilte nier hele kvelden (i alle fall til jeg dro hjem). Det er min favoritt – kanskje mest fordi man der kan spille litt på flaksen, og med mine (manglende) ferdigheter er det verdifullt. Jeg merket at det er lenge siden sist, men jeg greide å vinne et par ganger – bra for selvtilliten.

Vinnerstøtet – her går nierballen i midten
Vegard kan en del flere triks enn oss andre

Resten av gjengen – Kolla og Tor

Bror min

Endelig fikk vi treffe Alfred igjen, som vi ikke har sett siden valpene var bare små nøster med hengende ører, som tisset på gulvet, var tøffere enn toget og gjorde sine barskeste angrep mot sokker og skjerf.

Lukas og Alfred til venstre med sine søsken Emil og Lina (Kaisa)

I går fylte disse nøstene 9 måneder, og er på ingen måte små lenger. Lukas er fortsatt en del større enn Alfred, men etter at han ble nappet helt ned i dag ser han nokså puslete og stakkarslig ut. Ikke den løveungen han har vært, liksom.

Vi tok en tur i Malvikmarka, langs Stavsjøen sammen med Alfred, Karin og Jon. Det har regnet i strie strømmer i hele dag, så det ble en våt fornøyelse. Men det var skikkelig trivelig likevel. Jeg setter SÅ stor pris på å endelig ha truffet Karin og vi skal helt sikkert treffes igjen snart, ikke sant vel?

Alfred og Lukas finner raskt tonen i regnværet
Vilter lek i lyngen
To glade gutter

Det var så mye regn at jeg turde ikke ta kameraet ut av vanntett-posen. Været var akkurat så nitrist som det ser ut på bildene. Jeg er sikker på Karins bilder er mye flottere og gleder meg til å se dem. Men det var i alle fall én stor fordel med så dårlig vær – vi fikk boltre oss nesten helt alene i skogen, og hundene løp uten bånd så lenge ingen andre var i nærheten. Det er første gang Lukas har gjort det i marka her hjemme, og det gikk helt fint.

Tobias fotograferte oss – Karin og samboer Jon, meg og Sondre – og Lukas og Alfred

Tidligere i dag traff vi en annen (hunde)venn og gikk en lang tur i Bymarka. Vi var våte til skinnet da også, rakk bare så vidt hjemom for å skifte før neste runde. Lukas er i alle fall storfornøyd med dagens utskeielser. Sliten og fornøyd 🙂

Høstgleder

Det er sannelig mye som er fint om høsten også. Ikke minst når været er greit og man kan være der man helst vil være. Her er et knippe gleder fra denne høstdagen på hytta:

Lukas finner kantareller i skogen

Sondre plukker sopp

Selv om det er fryktelig dårlig soppår i år, så finnes det kantareller. Vi plukket en liten kurvfull som er renset, forvellet og puttet i fryseren til litt snaskens en gang utpå vinteren.

Ringblomstene har omsider sprunget ut

Bedre sent enn aldri; ringblomstene kommer nå for fullt – de stammer fra frøene jeg sådde tidlig i sommer, de som var gått ut på dato. Det blir i alle fall fargerik avslutning på sommeren her.

Eplene begynner å bli høsteklare
Lukas på favorittstedet og epler på treet

Vi har hele fire epler på treet vårt. Vi vurderte å bake eplekake i dag og bruke dem på den. Men etter litt vurdering har vi bestemt at de får henge en uke til. Kanskje de blir litt større, og så kan vi huske på krem(fløte) til neste hyttetur. Eplekake med krem er nammis! Vi hadde heldigvis en prinsessekake i fryseren (takk svigermor!) som ble kaffekos da vi fikk besøk av Trine – veldig trivelig.

Alltid smilende og sprudlende Trine på visitt

Nå blir det snart hjemmelaget (hyttelaget, kanskje?) pizza i all enkelhet. Jeg ønsker alle en finfin lørdagskveld.

Tyskerne er her

Midt i sykdom og elendighet fikk vi besøk av våre gode venner fra Tyskland, Bernhard og Maria. I år er det utrolig lite sopp å finne i hele Trøndelag, det har også de konstatert. Derfor ville de forsøke seg på bærplukking i år. Jeg og Lukas guidet dem opp i skogen og etterlot dem der før vi stakk hjem til sofaen igjen. Lukas ville nok gjerne vært ute litt lenger, men det spørs om det hadde blitt noe bær på dem da?

Utstyrt med kurver og bærplukkere i marka

Lukas fikk i alle fall løpe litt i vannkanten, og det var nok mye mer spennende enn å ligge på beina mine og se på at jeg sover. Det var mye folk ved Stavsjøen, kajakkpadlerne var interessante, synes han.

Skulle gjerne plasket litt sammen dem...?

Bernhard er også hobbymusiker, han ble imponert over gitarsamlingen til gutta. En prøverunde med Olav sin kontrabass ble det også.

Bass-boogie

Været er fortsatt strålende. Over 20° i september må sies å være greit. Skulle bare ønske jeg kunne vært ute og kjent litt mer til det. Kanskje det holder seg til jeg er på beina igjen.

Elefanten min

Jeg synes den ble ganske snasen i bokhylla. Men oppdaget etter hjemkomst at vi ikke har fått med støttenner! Nå er martnan slutt, og selgerne har reist videre… Jeg jobber med saken, for støttenner skal jo en stolt afrikansk elefant ha – selv om han står i bokhylla mi.

Når støttennene er på plass skal det komme et bedre bilde...

Jeg synes det er litt trivelig å tenke på at tvillingelefanten befinner seg i Trines bokhylle. Vi er litt tvillinger vi også 🙂

Martna i Namsos

Solskinnet og varmen har sluppet taket i trønderfylkene. Men det skulle bare en martna til for å få glade farger i regn her i Namsos. Jeg har aldri vært på Namsosmartna’n før. Nå er jeg ingen ivrig martnagjenger sånn ellers heller. Men fordi jeg har forelsket meg i Arnold, og fordi det passet sånn, så tok vi turen denne gangen.

Flotte håndarbeider
Håndskåret tre – her fant jeg elefantbokstøttene

Jeg kjøpte selvfølgelig Arnoldpølse, og i tillegg delte Trine og jeg et bokstøtte-par (håndlaget utskårne elefanter), jeg kjøpte lakris og en albuestøtte som jeg tror passer meg litt bedre enn den jeg har fra før.

Fargerike glassarbeider
Lakris og godteri i alle farger

Ungene kjørte karuseller på tivoli, så vi ruslet en tur bort på Lysstøperiet for å komme unna lyder og folk, og for å ta en kopp kaffe. Der var det utrolig mye fint, jeg kjøpte et kjempelys – jeg kunne nok kjøpt mye, mye mer. Har du mulighet, så stikk innom der!

Kjempekulekubbelys med tre veker

Mye på én helg

En effektiv helg på hytta, må jeg si. Olav monterte skap på soverommet vårt og hyller på rommene til tvillingene. Endelig kan vi legge på plass ting som hittil har ligget i kriker og kroker på soveromsgulvene. Det ble også snekret litt utendørs, nå er panelet oppunder rafta ferdig på verandasiden, venter bare på maling.

Endelig skap på plass. Bildet til høyre er forresten et signert trykk av Aukrust som jeg er ganske glad i

Jeg fikk sydd ferdig den første anorakken i dag. Jeg måtte gi opp å finne de knappene jeg ønsket, så det ble jeansknapper i stedet. Da trengte jeg knappehull, og det oppdraget fikk mamma – maskinen min syr ikke pent nok. Nå håper jeg bare anorakken faller i smak, og så skal jeg hive meg over #2.

Litt plunder og forskning måtte til for å få knapphullene på plass

Helgen ble ellers preget av besøk hit og dit; mamma og pappa hadde besøk av Guri (mammas barndomsvenninne) og Bjørn, alltid trivelig å se dem igjen. Vi fikk besøk av lille Ida Sofie både fredag og lørdag, så koselig atte. Søndagen stakk vi innom Trine & Tor med sei og vi fikk et par kilo jordbær i bytte. Det må kalles gullkantet avtale; ikke har jeg fisket fisken, og ikke måtte jeg plukke bær! Men jeg har laget syltetøy av dem, og det ble snadderkveldsmat med nystekte rundstykker attåt.

Roen senker seg

Nå har vi vært på hytta i én uke, og det har vært full fart og vel så det hele tiden. Masse besøk, masse gjøremål og ikke minst gjennomføring av årets Vikanfestival. I ettermiddag reiste Johnny, Katrine, Margrete, Sivert, Trine, Tor og Peder etter å ha vært her i helga sammen med oss. Vi har ryddet bort langbord og tomgods, matrester og sengetøy. Og så ble det så utrolig stille. Tvillingene er ute og kjører båt, Lukas puster ut etter å ha hengt etter elskerinna si kontinuerlig et helt døgn. Jeg har bladd gjennom bilder og koser meg med å kjenne at det er godt med ferie!

Lukas har som vanlig hengt tett sammen med Soffi hele helga

Vikanfestivalen var særdeles vellykket og trivelig, 28 gjester og to hunder strikoste seg i det nydelige været, med god mat og en drøss med mimring.

Festivalen er i gang og kai og brygge fylles opp med folk

Været skiftet en gang i natt, nå er det bare 15 grader og litt regn innimellom. Da er det faktisk ikke så verst å sige ned i sofaen og bare gjøre ingenting. Det skal jeg fortsette med omtrent resten av dagen.