Ut å spise?

Forrige uke laget jeg en kjempediskusjon om et språktema. Jeg har en følelse for språket mitt, men jeg er på ingen måte fanatisk. Jeg er heller ikke kjent med nøyaktige regler for enhver bruk av ord eller uttrykk. Diskusjonen dreide seg om bruken av konjunksjonen og eller infinitivsmerket å. Ville du si “ut å spise” eller “ut og spise” hvis uttrykket var isolert og kun det? Uten å implisere andre ord for å gi uttrykket en spesiell mening som “Skal vi gå ut for å spise” eller “Skal vi gå ut og spise”. Jeg endte med å vedde på at jeg hadde rett.

Responsen på spørsmål om dette til alle kollegaer var overveldende. Det pågikk en hel dag på jobb og skapte høylytte diskusjoner i gangene, såvel som i lunsjen. Jeg vet hva jeg mener er den riktige bruken, selv om jeg kan se noen grensetilfeller når den korte, ufullstendige setningen spesifiseres litt mer. Jeg er allikevel fornøyd med den surveyen jeg sendte ut som endte med 28-16 stemmer i min favør. Motstanderne har tydeligvis ingen intensjon om å gi seg. Så for fredens (og fortsatt vennskaps) skyld betalte jeg det beløpet jeg veddet. Jeg syns det var en liten sum å betale for den moralske seieren. Kanskje jeg kan gå ut å spise for å feire 🙂

Be prepared

Denne helgen skal jeg til Åndalsnes på møter og planlegging av Utopia. Det har gått en stund siden jeg reiste i speidersammenheng nå. Disse jobbehelgene inneholder egentlig ikke så mye speiding, men jeg får i alle fall sove på et hardt gulv og spise tørt brød. Som alltid ser jeg frem til å møte venner jeg sjelden treffer. Og selvsagt komme i mål med en del detaljer til landsleiren.

Jeg syns er sånn alternativ speiderhelg trenger en alternativ speidersang;

[Tom Lehrer]

Be prepared! That’s the Boy Scout’s marching song,
Be prepared! As through life you march along.
Be prepared to hold your liquor pretty well,
Don’t write naughty words on walls if you can’t spell.
Be prepared! To hide that pack of cigarettes,
Don’t make book if you cannot cover bets.
Keep that pot hidden where you’re sure that it will not be found,
And be careful not to turn on when the scoutmaster’s around,
For he only will insist that it be shared.
Be prepared!

Be prepared! That’s the Boy Scouts’ solemn creed,
Be prepared! And be clean in word and deed.
Don’t solicit for your sister, that’s not nice,
Unless you get a good percentage of the price.

Be prepared! And be careful not to do
Your good deeds when there’s no one watching you.
If you’re looking for adventure of a new and different kind,
And you come across a Girl Scout who is similarly inclined,
Don’t be nervous, don’t be flustered, don’t be scared.
Be prepared!

Vil du ha skyss?

kollaJeg stopper vanligvis innom Kolla hver morgen for å ta ham med på jobb, i dag var intet unntak. Han overrasker meg med å være våken og klar de fleste dagene. Han er ellers kjent for å jobbe på de underligste tider av døgnet, noe som ikke alltid er kompatibelt med mitt behov for å ha ham i nærheten på jobb. Men som oftest tropper han opp i tide til å sitte på, noe som absolutt er til min fordel. For jeg henter ham ikke bare for å være snill. Det er egentlig en egoistisk greie.

Kolla er min hverdagstrollmann, en skikkelig magiker i jobben sin og mitt oppslagsverk i all feilsøking gjennom de vanlige tingene en arbeidsdag fører med seg. Men mest av alt er han kompisen min. Vi småprater i bilen til jobb hver morgen og ganske ofte også om ettermiddagene.  Han har en herlig humoristisk sans, og våre interesser krysser over mange felles områder også utenfor jobben. Vi har spilt biljard, volleyball og bandy sammen i flere år, alltid like morsomt og noe å se frem til. Vi har også vært på mange turer sammen; soppturer, utendørs grill om sommeren, turer i svømmehaller og slalåmturer. Når vi har muligheten tar vi oss en tur hit og dit, vi har til og med vært på shopping opptil flere ganger (!). Og selvsagt har det blitt noen måltider etter jobb  og en og annen pils. Kolla er også min tekniske sjef i kommunikasjonsetaten for Utopia.

For å gjøre en lang historie kort; Kolla er et konglomerat av egenskaper jeg verdsetter veldig høyt. Det er derfor det aldri føles som en omvei eller et offer å kjøre rundt på ham. Det er slik jeg gjør det enklere for ham å akseptere all masingen min, alle spørsmål og graving etter kunnskap, hjelp og informasjon for å forbedre min egen innsats. Han er en god venn. Derfor prøver jeg å være en tilbake.

Kjære venn

Venner er viktige. Jeg kan ikke si at jeg har mengder av venner, men i tillegg til familien har jeg et par håndfuller av mennesker jeg bryr meg veldig mye om. Noe venner er nye, noen har vart i flere tiår. De fleste av mine venner er folk jeg har jobbet eller jobber sammen med, profesjonelt eller gjennom hobbier og fritidssysler som idrett, speiding eller musikk. Det er et trist faktum at jeg møter disse vennene alt for sjelden. Eller er det kanskje derfor de er så verdifulle?

Hver gang jeg treffer en av disse vennene er det slående hvordan tiden som har gått bare forsvinner. Vi tar oss igjen i løpet av et nanosekund, det er nesten så vi fullfører en setning fra sist vi møttes. Forrige uke møtte jeg en av de søteste vennene jeg har, Hilde, som jeg har kjent i 11 år. Jeg husker ikke egentlig hva som gjorde henne så spesiell da vi først møttes, men jeg vet at hun nesten knuste hjertet mitt da hun bestemte seg for å gå videre og skille våre hverdagsveier. Våre semiparallelle veier har vært mer eller mindre tette de siste årene, og krysset hverandre nå og da. I noen perioder har vi hatt avstandskontakt og mer og mindre hyppige “savner deg”-meldinger.

Denne gangen hadde vi litt trøbbel med å finne tid til å treffes, noe som selvsagt skyldes at vi begge har mye å gjøre både i jobb og fritid. Men vi greide det til slutt. Og vi hadde en magisk tiden-stopper-opp-time med en himmelsk kremete milkshake til.

Noen ganger trenger vi å snakke med noen utenfor hverdagens stress og kav, bare for å få en annen synsvinkel på ting. Uansett tema, en nær hverdagsperson som ektefelle, venn eller søsken klarer kanskje ikke alltid å ta det nødvendige skrittet tilbake for å se ting i det perspektivet som trengs i øyeblikket.  Hvis jeg har spesielle bekymringer, så er det gjerne Hilde jeg vender meg til. Hun kjenner meg på en måte som knapt noen andre gjør. Og jeg stoler fullstendig på henne, slik jeg vet at hun også stoler på meg.  Denne gangen lovte vi hverandre å møtes igjen snart og ikke la det gå flere måneder uten kontakt. Dette vennskapet er konkurransefritt, sjalusifritt, fordomsfritt. Jeg trenger ikke å vite hvor hun er hver dag, hvem hun går ut med for fredagspils. Jeg vet hun bryr seg slik jeg gjør, og det er en trøst i det.

I ♥ NY

Jeg har vært i New York! Vi var tre stykker fra jobb som reiste for å delta på en virtualiseringskonferanse, og det var kjempeflott. Men de dagene vi hadde fri og var turister i verdensbyen var enda bedre. Det var faktisk helt fantastisk! Vi har sett så utrolig mye, shoppet som gale, hatt nydelig vær… jeg vet ikke en gang hvor jeg skal begynne for å beskrive reisen. Jeg har tapt mitt hjerte til denne byen, for sure! Jeg ♥ New York.

Nye kamera, nye linser
Vegard, Øyvind og jeg på pub
Gutta på Brooklyn Bridge
Meg på Brooklyn Bridge
Times Square med favorittbutikken min
Sunset på Broadway
På vei hjem, rett nedenfor Zabar’s bodde vi