… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Jeg kastet meg over enda en Soft Sunday. Denne gangen i lys grå Duo. Jeg burde hatt en strikkedag til på dette prosjektet, det kunne gjerne fått en stripe eller to ekstra med mønster.
Men så passet det så godt å ha det med i sekken da jeg besøkte Gry Hege.
Dermed ble det en lettere utgave og forhåpentligvis et skjerf hun kan bruke på de dagene det er godt med noe som luner uten å være for varmt og tungt.
Link til Ravelry
Jeg har tenkt lenge at jeg skal strikke meg en helt enkel genser, en som jeg bare kan slenge på meg uansett anledning liksom. Denne ble hvit, strikket i Pus på pinne 9 og ferdig på fire dager. Deilig og myk, varm og lett. Bare hvit, bare glattstrikk, bare passe til alt ♥
Gratulerer så masse med dagen, Trine! Jeg håper jakka faller i smak, og at vi snart treffes for ny hygge, moro og trivsel ♥
Jeg har strikket denne i Rauma Finullgarn, ovenfra og ned. Oppskriften var gratis (!) adventstrikk fra Vanja Blix Langsrud til jula 2015.
I Dublin sporet jeg opp garnbutikken This is Knit, og der klarte jeg på forunderlig vis å ikke kjøpe meg til fant.
Men jeg kjøpte likevel med meg et par hesper nydelig, håndfarget garn. Det er nylonforsterket merino med 10% kashmir og det var bare én hespe av hver, så her må det tenkes nøye gjennom hva jeg skal bruke dem til.
Fargene heter Oíche og Mustard Seeds, som altså betyr henholdsvis Natt (på irsk(gælisk)) og Sennepsfrø. De er nydelige hver for seg og sammen. Så nå er jeg i tenkeboksen – syns liksom det er for gæli å bare strikke sokker av dem. Forslag?
Du kan jo prøve å uttale Baile Átha Cliath 😀 Vedder på du ikke klarer det. Da er det lettere å si Dublin, og det er der vi har vært i fire dager. Fin by, artige puber og butikker. Men langt å gå og mye mer å se enn vi kunne gape over.
En tur på The Irish Whiskey Museum fikk vi med oss da. Og vi lærte oss det gæliske navnet på de edle dråpene; uisce beatha – som du sikkert heller ikke klarer å uttale.
Vi fikk en grundig innføring i brennevinsproduksjon, mest av det historiske slaget – ikke så mye praktisk. Vi fikk lære forskjellen på irsk whiskey (ekte vare) og skotsk whisky (hermekråkene), hva er blended og hvorfor modning og hva smaker det egentlig.
I enden av rundturen vanket det både gave og smaksprøver, og for en som meg (som ikke liker whiskey) var det faktisk litt artig å få lukt- og smaksopplevelser med gode forklaringer.
Utflukt til Guinness Store House er antagelig temmelig obligatorisk for en turist i Dublin, så vi slo til og dro vi også. Og igjen, en som meg (som ikke liker øl) fikk nye erfaringer og sanseinntrykk som endrer litt på generell oppfatning av sånt. Bilde for bevis!
Guinness har mye å by på av historie(r), finurligheter og moro. Denne er kanskje spesielt kjent; A woman needs a man like a fish needs a bicycle.
Nå skulle man kanskje tro at en langhelg i Dublin bare dreier seg om drikking, men det var litt mer da. Mat for eksempel. Mye og ofte.
Trasking gjennom Templebar District på sørsida, store handlegater på nordsida og jakten på This Is Knit. Shopping av grønne souvenirer, og beundring av The Spire. Folkemusikk, fløyter, gitarer og riverdance. Vi fikk oppleve det meste.
Igjen dette festlige språket, som omtrent ingen bruker. For å oversette til trøndersk: SJÅPPE OILL 🙂
Ett av kjøpesentrene vi fant, der strikkebutikken lå – Powerscourt Centre – hadde vi nok gått rett forbi hvis det ikke var for iherdigheten i søking blant (én av) oss.
Og for en skjønn strikkebutikk! Så masse snavvel, men dessverre ganske kostbart. Det ble med noen små godsaker hjem da.
The Church besøkte vi bare fordi vi fikk den anbefalt. Det er nemlig ikke en kirke (lenger), men barer, puber og restauranter inni der. Utrolig støynivå der inne, så det ble med den ene runden øl.
Vi bodde fint, greit og sentralt. Deilig å ikke ha noe annet å tenke på enn å gjøre som man vil noen dager.
The Spire (Monument of Light – Gælisk: An Túr Solais) er Dublins millenniumsmonument. Det rager 120 meter til værs og kan lett sees fra hvorsomhelst. Imponerende.
Rusleturene langs elva Liffey ble både mange og lange, her er vi på sørsida på vei hjem til hotellet i venstre bildekant. Vårferie med gode venner anbefales, om ikke alt for lenge skal vi planlegge neste års tur 👍
Jeg venter på garn i posten (what else is new, liksom) og trengte litt pausestrikk før nye prosjekter tar til. Dermed ble kalendergaven fra Bente plukket frem – deilig Arwetta og oppskrift på sokkene Smyd.
Oppskrifta var super å følge og rask å lære. Og utpå lørdagskvelden hadde jeg deilige nye sokker som passer godt til å slenge beina på bordet i.
Akkurat sånn er det. ♥
Dette sjalet falt jeg pladask for da jeg så bilde – som falt, så kjøpt – og med litt hvit finull på lager kastet jeg meg uti det – på en onsdag. Et par lange bilturer med passasjerstatus gav gratis strikketid, og mønsteret var like lettlært som sjalet var kjappstrikka. Dermed ble det ferdig på lørdag og tatt i bruk på vinterferie.
I rekken av sjal man faller for kommer nå Soft Sunday, som jeg begynte på midt i uka. Hadde en del hvit finull liggende, så det var bare å kaste seg rundt. Kjapplært mønster og fin innimellomstrikk.
Ferdigmelding kommer 🙂
Jeg har fått en fantastisk julegave på forskudd – pappa har nettauksjonshoppa!
Arbeidere avbildet foran Namsos Ullvarefabrikk. Jeg husker ikke fabrikken selv, den var i drift fra 1913 til tidlig på 80-tallet. I dag huser lokalene butikker og Ullvaren Kafé som har utstilt blant annet koner med ull og mange artige gamle bilder. Det er slike koner i tillegg til lange spoler som ligger i eska jeg har fått. Til sammen er det mer enn sju kilo garn!
Alt dette er overskuddsull fra det som en gang var i produksjon på Ullvaren, Namsos Ullvarefabrikk.
Et kosteskaft ble brukt som hespetre og nøstemaskina var god å ha for jobben med å dele opp godsakene. Jeg har nøstet opp én spole så langt, der var det 750 gram ren, tynn og herlig rød ull.
Nå er det bare å tenke ut hva jeg skal lage. Ei ny kofte kanskje?
Bildene er lånt fra Digitalt Museum og er fra Ullvarens produksjonslokaler på 50-tallet.