Stakkars vesle go’gutten vår har røket korsbånd i kneet sitt og skal opereres neste uke. Ikke nok med det, han må også opereres i det andre beinet i løpet av et par måneder, så det er ikke fritt for at noen av oss gruer litt … Skaden (eller sykdommen eller hva man skal kalle det) har han trolig hatt siden han var liten. Så har haltingen kommet og gått med ujevne mellomrom i sju år.
Skikkelig uflaks å bli født inn i en familie med så masse kne-greier egentlig. Jeg krysser hvertfall alt jeg har for at det skal gå fint med ham fremover. Han kan jo ikke akkurat gå med krykker heller 😳
Tag: doktor og sånn
Tur med seks måneder gammelt kne
I helga gikk jeg tur/retur Estenstadhytta for første gang med nykneet. Ikke at det er noen voldsom tur-utskeielse, men alle som er lokalkjent her vet hvertfall at det er relativt bakkete start på markaturen. Så jeg er akkurat så fornøyd som jeg høres ut – nå vet jeg at jeg kan gå gode (og litt krevende) turer fremover.
Vel fremme på hytta fikk vi godbit alle sammen, Lukas var veldig fornøyd med både kjempeskillingsbolle og vann i glass.
Sondre og Victoria var også på tur, de gikk en litt lenger løype enn oss og stoppet for fotosjut på The Cliff of Burma (kjent for geocachere). Like greit at jeg bare fikk bilder og ikke var tilstede!
Navnet Burmadalen og The Cliff of Burma skal etter sigende ha oppstått under etableringen av Estenstadveien da krigen i Burma var det store samtaleemnet blant anleggsarbeiderne.
Knekontroll
Jeg har vært på kontroll med kneet. Det var ikke bare oppløftende, faktisk nesten litt frustrerende. Jeg har en cyste i knehasen som hindrer meg i å bøye og strekke så mye som jeg burde. Det skulle man tro var en enkel sak å gjøre noe med, men det skal visst bare gå over av seg selv. Jeg får håpe det går over fort da. Det er nokså vondt, og da er det ikke så greit å presse gjennom treningen heller. Sykling er for eksempel litt begrenset foreløpig, jeg kommer ikke rundt …
Selv om jeg mangler noen grader på de riktige vinklene, så er i alle fall prognosene for både strekk og bøy ganske gode. Det er bare å fortsette å jobbe. Så da gjør jeg det – både hjemme og på orntli’jobben min!
Kne-status
Nå er det gått en måned siden jeg fikk nytt kne, og det er vel på tide å oppsummere litt. På den absolutte plussiden må jeg nevne at jeg så smått har vært på jobb. Riktignok bare noen få timer, men med unntak av juleferie har jeg planer om å stable meg dit jevnlig fra nå av.
Blåfargen har gitt seg. Treningen går stort sett for seg på hjemmebane, med øvelser tilrettelagt av fysioterapeuten. Jeg er ikke veldig imponert over verken strekk eller bøy ennå, men det kommer seg vel. Det er ganske smertefullt å gjøre disse øvelsene, men må man, så må man …
Og når jeg nevner smerter; jeg er rusfri nå, ikke mer piller jevnt og trutt. De daglige sprøytene er jeg også ferdig med. Jeg sover for det meste natta gjennom, men våkner jeg av at det er vondt, så kan jeg saktens spandere litt smertestillende. Kanskje det rett og slett hjelper bare å vite at det finnes hvis behovet skulle melde seg.
Det er dårlig med action-bilder, det skyldes faktisk at det ikke er så mye action for tiden. Juleforberedelser er omtrent fraværende, men det er en viss mulighet for at jeg kommer meg på en butikk før klokkene kimer. Kanskje.
Oppsummert: Jeg er optimist, dette blir bedre enn det var før i alle fall.
Advent er her!
Jeg har fått en skikkelig spennende adventskalender fra Bente, og i dag åpnet jeg den første pakken; det kunne ikke vært mer midt i blinken:
En skikkelig nusselig pingvin på en herlig praktisk te-kule – nå har jeg litt å kose meg med.
Og så har jeg laget adventskalender til Olav – syns han må få han også når jeg har 😀
Den første snøen har kommet, stjerner og lysestaker er på plass i vinduene, og jeg sitter stort sett i sofaen og stirrer på det nye kneet mitt. Neida; jeg både strikker, trener og koser meg – gleder meg til å ta stingene om en liten uke. Mer kne-oppdatering senere .
Nyinstallert
Nå har jeg fått meg nytt kne, gitt! Jeg skal ikke skryte av at alt har vært smertefritt, men jeg kan i alle fall vise frem at jeg er ved godt mot (om enn noe uskarp) …
Dagen etter operasjonen var det foto-sjut og den eminente svenske kirurgen var aldeles fornøyd med resultatet. Så da er nok alt i sin skjønneste orden.
Klar for hjemreise i morgen, utstyrt med adekvat dop!
PS – ikke lenger bare titan i kroppen; dette er ekte stål!
Adventskalender
For første gang siden ungene var små har jeg i år begynt å sette sammen en adventskalender. Jeg er så utrolig heldig å ha fått Bente som min kalendervenn, ei av jentene i strikke & skravlegruppa vår. Og jeg tror det er første gang jeg virkelig har kost meg med å plukke smågaver, for jeg har en liten formening om at Bente blir glad for de samme tingene som jeg ville likt å få; dermed pakker jeg på en måte inn smågleder til meg selv 🙂
På mandag skal jeg opereres i kneet, så jeg må skynde meg å pakke ferdig for å sende alt sammen før den tid sånn at alt er klappet og klart til 1. desember. For en gangs skyld gleder jeg meg til advent – og jeg er skikkelig barnslig kjempespent på kalenderen jeg får tilbake!
Nytt kne
Dato for kneskifte er satt til 16. november. Det skal bli godt å kvitte seg med det vonde, så får jeg krysse fingre for at det nye blir både holdbart og smertefritt i lang-lang tid! Og sånn ser altså delene ut:
… og så håper jeg selvfølgelig at rekonvalesens=strikketid 😀
Den nakne sannhet
Helt fra glidelåsen (den sammenskrudde ryggen) og ned til fotsålen er det fortsatt mine bein hele veien. Men nå er jeg i gang med løpet for operasjon og utskifting av kneleddet.
Jeg er ekstremt spent på denne operasjonen, men kan ikke annet enn håpe på et smertefritt kne om en stund. Det er liksom målet; at det blir stivere og at jeg ikke blir noen idrettsstjerne får heller bare stå sin prøve.
Første omgang er en drøss med prøver og Pasientskole. Deretter får jeg dato for selve operasjonen. Jeg ønsker meg lykke til!
Kan man stryke på urinprøve?
Jeg tror jeg kan … I alle fall var nok dette tidenes dårligste prøve for legekontorlaboratoriet; feil farge, dårlig innhold og ganske så beskjeden mengde …
Har fått hjelp til det som trengs nå altså. 🙂