Nyhet – trykk på knappen!

thumbsMamma syntes det skulle være en like-knapp på bloggen min. Det var egentlig ikke så dumt, så jeg tok en kjapp søkerunde og fant en egnet plugin. Det litt skumle er at det i samme slengen dukker opp en tommel ned-knapp. Men jeg får ta sjansen. Litt hard hud har jeg vel opparbeidet meg gjennom årene. Oppfordringen går herved til deg som av og til titter innom – lik eller ikke-lik det du ser da vel 🙂

Tid for oppussing

hiatusVåren er tid for fornyelse av så mangt, og ettersom vi har strevd med vårfornemmelser nesten hele denne vinteren tar jeg sjansen på å pusse opp nettsidene mine allerede mens det er februar. Det er jo mulig jeg kommer tilbake og bruker samme theme som tidligere, men jeg hopper i alle fall nå ut i en ny look. Jeg håper jo at jeg har noen der ute som oppdager det … Skulle noe ha forsvunnet i ommøbleringen, så vil jeg gjerne høre om det. Og så ønsker jeg alle en riktig fin dag!

Enorme mengder hvitveis dekker skogbunnen
Snart kommer vårblomstene!

Uventet kosebesøk

Tenk at vi fikk besøk av Ida midt på en tirsdag! Det var både uventet og veldig koselig. Vi tilbrakte et par timer i full fart på haugen med pannekaker, kos og leik. Lukas fikk som vanlig mer kos enn han ba om, og vi andre fikk nyte opptil flere konserter fra prinsessen bak det rosa pianoet. Sees snart igjen, lille venn!

ida-og-dokka-spiller
Både Ida og Dokkelise spiller så vakkert for oss

En slags høstferie

Den kommende uka har gutta skolefri. Olav blir hjemme etter en operasjon. Mamma og pappa er hjemom en tur fra hytta.  Det betyr at jeg er den eneste i husstanden som skal bevege meg ut i morgenmørket for å dra på jobb. Det er ingen musikkskole og kveldstransport på programmet. Dermed føles det som en slags ferie likevel; jeg får ha badet for meg selv om morgenen, jeg trenger ikke skynde meg for å rekke å gå tur med Lukas, ingen matpakker skal organiseres og forhåpentligvis greier alle å mate seg selv i løpet av dagen så jeg slipper å tenke på det også. Jeg har jo brukt opp min høstferie på egotrippen til hytta, men det er godt å senke tempoet litt på andre måter også. I tillegg er jeg ferdig med vaktuka mi. Ser jammen litt frem til helt fri på ettermiddager og kvelder jeg 🙂

regntur
Koselig inni regnjakkehetta i høstværet

Sørgelig nok for gutta har været snudd til ferien, men jeg må bare juble litt stille inni meg – jeg elsker å gå tur i plaskregn. Så lenge jeg kan skylde på at Lukas må ut så får jeg jo nyte slikt, men hunden er og blir en pingle i regnvær. Likevel har vi rotet oss ut i det våte littegrann de siste par dagene.

nykappa-ved
Ferdig kappa og klyvd ved fra siste trefelling

Høsten har omsider bestemt seg for å by på dei faste postane – det vil si regn og vind. Løvet faller fra trærne og mørket er stadig mer fremtredende. Godt at jeg fikk bretta på plass siste tilskudd til vedlager i helga, pappa saget og kløyvet de sist felte trærne på en svisj! Tusen takk!

ferdig-bretta-ved
Neste års vinterved, tenker jeg. Nå ligger den tørt og luftig ute

… når vi hematt vi går

Det er tøft å kunne hjem fra jobben, tenk for et privilegium å bo så nært! Eller – nært og nært; det er drøye åtte kilometer å gå da. Et annet enormt privilegium er at vi får betalt en times trening i uka av jobben, så dette må utnyttes. Etter omtrent en måned med beinkaldt vær har det nå blitt folkelig temperatur, så det var behagelig sånn sett. Føret var nokså håpløst med bittelitt nysnø som bare deiget seg og føltes som potetmel å gå på. Men åkkesom – en flott tur, kombinert trening, arbeidstid og hjemtransport.

hjemtur01
Ut døra på jobb før skumringen tar overhånd
hjemtur02
Passerer gamle Lerkendal gård, og toget som skal til Steinkjer
.... og bussene passerer meg opp bakkene
…. og bussene passerer meg opp bakkene
Nærmere hjemlige strøk på Moholt – nok en buss fiser forbi
Nærmere hjemlige strøk på Moholt – nok en buss fiser forbi
Vegskillet som ikke lenger ser ut som i gamle dager. Men fin solnedgang da.
Vegskillet som ikke lenger ser ut som i gamle dager. Men fin solnedgang da.
Jeg er på rett vei, selv uten sykkel!
Jeg er på rett vei, selv uten sykkel!
Enda kjentere omgivelser, den gamle barneskolen på Åsvang i ny drakt bortenfor jordet
Enda kjentere omgivelser, den gamle barneskolen på Åsvang i ny drakt bortenfor jordet
Der kneiser vakre Stokkhaugen foran meg
Der kneiser vakre Stokkhaugen foran meg
Storfurua – nesten hjemme. Tenk at denne overlevde utbygging av området!
Storfurua – nesten hjemme. Tenk at denne overlevde utbygging av området!
Home sweet home. Dusjen venter!
Home sweet home. Dusjen venter!

På trått føre: 1 time og 18 minutter. Snittpuls på 112, makspuls på 148. Brukbart 🙂

Hverdagsmåltid

Ja, nå er hverdagen kommet. Striskjorta og havrelefsa, liksom. Vi klinte til og debuterte på hjemmelaget sushi-scenen i dag vi. Det ble ikke så aller verst, gitt. Fire mette mennesker og en hund som fikk mange godbiter. Jeg tror vi kan legge til sushi på lista over godsaker vi kan finne på å spise en lørdagskveld.

mandagssushi
Nam, dette ble sannelig snadder selv om det var aller første forsøk!

Opptrapping

Nå er jeg på vei tilbake til full jobb. Tiden er kommet for en tur på sykehuset for kontroll, og selv om jeg ikke tar noenting på forskudd så har jeg planer om å friskmelde meg fra nå av. For uansett kan jeg bruke noen plusstimer og feriedager til å jobbe meg gradvis opp til heltidsdager igjen. Det er det jeg vil, og det er det jeg trenger. Det er morsomt å jobbe med morsomme ting, og det er godt å føle at man gjør nytte for seg. Og så har jeg så trivelige kollegaer at dagene går som en røyk 🙂

Snart i full fart igjen!