Tag: jul

Klementiner – namnam

Vi er tullete etter klementiner her i landet, spesielt på denne tiden av året. Faktisk er vi blant de landene som importerer mest klementiner. Men det er fortsatt utrolig mange som kaller denne sitrusfrukten mandarin. Det finnes utallige artikler som forklarer forskjellen på klementin og mandarin. Og ikke minst forklaringer om at vi ikke har hatt mandariner i salg i Norge på omtrent 25 år. Man kan fundere på hvorfor mandarin-ordet henger så innmari igjen. Det er snart på linje med folk som sier fem-og-tjue i stedet for tjuefem…

  • Klementinen er søtere enn mandarinen.
  • Klementinen har vanligvis ikke steiner.
  • Klementinen er lettere å skrelle enn mandarinen. Skallet er tykkere og sitter løsere.
  • Mandarinen kommer opprinnelig fra det sørlige Kina, men har siden blitt spredd av mennesker.

Jeg foretrekker friske klementiner fremfor hermetiske mandariner...

Adventstid

Desember er her igjen. Årets siste innspurt mot avslutning, feiring og ferie. Jeg har som vanlig ikke kommet stort lenger enn til tenkestadiet når det gjelder julehandel. Til gjengjeld har jeg tenkt mye, da. Jeg tror jeg vet hva julegavene skal være, ikke verst bare det vel? Og jeg har nesten overgått meg selv med adventspynting – stjerne, staker og gardiner er på plass. I år har vi til og med sofaputer med sesongriktig motiv. På en måte føles det alt for tidlig å pynte til jul, men siden vi blir borte i selve jula er det litt koselig med litt stæsj her hjemme også.

Adventskalenderen min i år skal være å gjøre ferdig minst én juleting hver dag. Om jeg ikke får kjøpt eller pakket inn eller krysset av et punkt på lista mi, så skal jeg i det minste ha gjort en sjekk av lista. Så får jeg ta to påfølgende dag når det trengs. I dag har jeg skrevet liste, det er et gyldig kryss.

Adventstjernen henger på plass. Litt koselig med lys i det store mørke vinduet

Jeg ønsker meg…

Julienne-jern

Så fint det hadde vært å vite hva alle ønsker seg til jul! Da kunne jeg i ro og mak gjøre en innsats allerede nå uten å fly som en tulling siste uken før freden liksom skal senke seg. Kan alle publisere sine ønsker – please?

Selv ønsker jeg meg lite stress, mye tid alene, med familie og venner, god søvn, lun peisvarme, mengder med hyttekos og masse fryd og fred. For de som tenker å putte noe i en pakke under treet med mitt navn på; her er en liten ønskeliste:

Julienne-jern til å strimle grønnsaker med – det blir så stilig, dessuten gir det også mange grønnsaker litt kortere tilberedelsestid, for eksempel i en woklignende rett. Til hytta ønsker jeg oss en brødrister, en helt ordinær og enkel en for å riste brød. Jeg skulle også gjerne hatt noen nye dyner – skikkelige gode dundyner, men det er jo steindyrt. Et varmelaken i stedet, kanskje?
Pengemannen

Som vanlig ønsker jeg meg bøker; jeg har fortsatt ikke lest Anne Holts Pengemannen og heller ikke hennes siste som er skrevet sammen med broren Even og heter Flimmer. Siri Lill Mannes sin 66° Nord kom ut i år og den har jeg lyst å lese.

Liza Marklund har gitt ut tre bøker jeg ikke har lest:

Den røde vargen (2003)
Aldri mer fri (2005) (Org. tittel Asyl)
Det finnes et eget sted i helvete for kvinner som ikke hjelper hverandre (2005)
Innsirkling II

Jeg har også et litt sært ønske; det er nemlig to bøker jeg ikke er i stand til å finne igjen. Jeg lurer på om noen kan ha lånt dem av meg, og jeg vil veldig gjerne ha dem tilbake… Den ene er Henning Mankells Italienske sko. Den andre er Carl Frode Tillers Skråninga. Jeg ville bli veldig glad om disse bare på magisk vis dukket opp igjen.

Ja, og så ønsker jeg meg fortsettelsen på Tiller-trilogien Innsirkling – bok # 2 er nylig kommet ut.

Det er også et smykke jeg ønsker meg. Jeg har ikke greid å finne noe bilde av det ennå, men tvillingene har sett det, ta med dem på shopping hvis du vil kjøpe noe glitrende til meg.

Og så ønsker jeg meg en mobiltelefon som virker – min fancy gamle har en styrespake som bare funker oppover, ikke nedover…

Vi er beredt

Det braker vel løs i år også, som alle andre år. Halloween-styret, altså. Jeg kan ikke noe for det – jeg liker det ikke. På linje med morsdag, farsdag, valentinsdagen, jul og 17. mai.

Ingen gresskar med lys på min trapp...

Ikke sånn å forstå at jeg ikke liker tradisjoner og festligheter. Men jeg får så inderlig nok av maset om alt dette. Vi må ha gresskarlykt, dyre kostymer til ungene, hauger med godteri, løpe til døra hver gang det ringer på, prøve å få hunden til å forstå at det ikke kommer besøk denne gangen heller. Til slike feiringer starter tv- og radioreklame ukevis – for ikke å si månedsvis – i forveien med endeløse tilbud om gaver, blomster, ting og tang som er musthaves for akkurat en nasjonaldag eller en høytid. Jeg må skifte gardiner og sofaputer, jeg må ha nye klær, jeg må dekorere hagen, jeg må lage et spesielt måltid…

Det er jo ikke noen tvil om at kjøpe- og reklamepress er årsaken til at jeg får denne aversjonen mot feiringer. Huset er fullt nok av ting vi ikke trenger, stæsj som i løpet av alt for kort tid blir til søppel. Og jeg har et vesentlig skille mellom det som er virkelige tradisjoner (for meg i alle fall) og det jeg oppfatter som opphausing av fenomener fra andre steder eller tider og som handelsstanden kan utnytte.

Jeg synes det er kjekt å feire bursdager. Jeg husker også som regel å sende en hilsen på morsdag og farsdag, men begrenser meg til det. 17. mai er en fridag – etter årevis med dugnader og arbeidsoppgaver og gåing fra morgen til kveld setter jeg nå mer pris på å kunne slappe av denne dagen. Det er selvsagt flott med barnetog og is, pølser, brus og moro for de minste. Men jeg føler ikke behov for å rase rundt på tivoli eller stå i en kiosk i timevis på en sånn fridag. Lenger. Kan hende ungene etter hvert også ser det samme? Og hvorfor skal jeg feire valentinsdagen når jeg kan kjøpe hjerteformet sjokolade til kjæresten min hver dag resten av året, og kan hende får jeg en blomsterkvast en gang i blant også.

Jeg skulle gjerne gledet meg til jul hvert år, ikke minst fordi den representerer starten på lysere tider og vår. Men hvor koselig er det å grue seg gjennom gavehandel hvert år? Alle har det de trenger og vel så det, setter de egentlig pris på det jeg prøver å gi dem? Og hvordan får man julestemning når butikkene har juletrær i oktober? I fjor feiret vi jul på hytta, og det var utrolig fint. Derfor gleder jeg meg faktisk til jul i år også – fordi jeg tror det blir ferie og et avslappet hytteliv.

I morgen er det altså Allehelgensaften. Ungene som løper ut for å tigge godteri har nok ikke peiling på hva dagen egentlig representerer. Men de blir sikkert fornøyd når de får en håndfull sjokolade eller godteribiter som vi nå har hamstret for anledningen. Jeg skulle ønske de heller kunne gått julebukk. På dagtid, i romjula. Jeg hadde satt pris på rødkinnete unger som sang julesanger for meg på trappa i en blå time. Kanskje de til og med hadde blitt glade for å få pepperkaker og klementiner i kurven sin?

Juletretabben

bjelle… man lærer av sine feil

Sondre og jeg gikk i skogen og fant et juletre for et par uker siden. Men vi syntes ikke det var så mange fine trær å se og vi brukte det til utetre. Vi gikk nok på feil sted, for det er da virkelig mange flotte graner her ute. Nå når tiden for skikkelig juletre var kommet hadde vi også fått snø, og det var ganske kaldt, så en ny letetur fristet ikke så veldig. Jaja, i alle fall feiget vi ut og endte med å kjøpe et tre i byen rett før julaften.  Og det var jo kjempedumt.

juletre-inne

Treet var sikkert hogd i september eller noe. Fint var det, javisst. Men allerede etter en time i hus begynte det å drysse barnåler fra det. Og verre skulle det bli. Ungene fikk beskjed om å gå den andre veien rundt spisebordet til slutt, ja nesten holde pusten. I dag var det ingen vei utenom – treet måtte ut. Det har vel aldri hendt tidligere at vi har kastet ut juletreet tredje juledag. Men sånn ble det i år.

Neste år skal vi hente tre i skogen som er nytt og friskt til julaften. Dermed basta! Og i tillegg skal vi plante noen trær selv – både til fast utendørs juletre, og kanskje for fremtidig juletresanking.

Hmm… nå fikk jeg bra lyst å begynne på hage og uteområde her. Det er vel litt i tidligste laget ennå likevel, men bra det går mot vår. Jeg får bruke resten av året til planlegging eller ønsker for 2010. Det er vel ikke så overraskende at jeg har tenkt å tilbringe mye tid på Solfang. Så mye tid som mulig, faktisk. Og jeg skal ha egenhogd juletre på hytta neste jul 🙂

God jul!

julemiddagVi har hatt en flott julaften og juledag på Vikan. Folket ble fordelt mellom Solfang og Utsikten til middag, men alle samlet seg her til kaffe, kaker, dessert og julegaver etterpå. Mamma og pappa, svigermor, søster med sønn, Sondre, Tobias, Margrete, Olav og jeg koste oss utover kvelden.

For en gangs skyld varte faktisk gaveutdelingen ganske lenge, siden vi greide å holde på én i gangen. Normalt er hele seansen over på et kvarter eller så, spesielt når ungene står for lappelesing og fordeling. Det var ganske kjekt å ta seg tid til å se hvem som fikk hva. Som alltid skapte det litt forvirring når en pakke var til “mamma” eller “min kjære”, men det gikk da greit i år også.

Jeg tror alle var godt fornøyd med både mat, drikke, gaver og selskap. Og i alle fall var det fantastisk koselig å innvie hytta med så mange her på julaften. Olav og jeg var (som vanlig) de siste som tok kveld. Å trekke i flanellpysj og synke ned i sofaen, dempe belysningen, fyre i peisen – bare kjenne at det var en vel gjennomført dag – det var godt det!

Julemorgen brukte jeg til å tenne bål i fjæra. Papir og esker forsvant og det ble plass til å bevege seg på kottet igjen. Selvsagt mye spising i dag også, med ribberester og kaker på fat i enhver krok. Vi har helt sikkert mat i uker fremover om vi vil… Nå blir det rolige dager med julereisen-oppgaver og total avslapping. Margrete og svigermor reiser hjem i morgen og vi blir bare fire igjen her frem til Fredrik og Nathalie kommer på søndag.

Fortsatt god jul til alle!

Freden senker seg

lillejulaften

Det roer seg i år også. Vi har pynta tre, men jeg tror vi må bære mere ved. Kanskje det blir et fuggelband i morgen, men uansett så har vi satt oss ned for å kvile nå. Vi hadde et uventet avbrekk i kveld da strømmen gikk – fra Sørenget til Salsnes. Ganske spennende om det ble lys og varme igjen, og heldigvis tok det bare en drøy time før alt var i orden igjen. Sånn som vi har kavet for å få strøm til jul skulle det vel tatt seg ut om vi ble strømløse nå…

Jeg ønsker meg bare fryd og fred. Og ønsker alle kjente og kjære, fjerne og nære riktig god jul.

Solsnu

solsnuI dag er selve dagen, nå skal det omsider bli lysere igjen! I år skjer dette kl. 17:47 – ikke at jeg tror det blir synlig verken at det blir lysere da eller at vi får se noen snuoperasjon. Men vintersolverv,  eller solsnu er så absolutt verdt å nevne. Nå skal jeg bare karre meg gjennom noen uker til (okei, måneder da) med kulde, snø, is og sånt, så er det klart for den gode tiden igjen.

Jeg må ile til og si at det er ganske godt nå også. Vi kom til Solfang i går. Her er det full vinter, noe som tilhører sjeldenhetene å oppleve. Riktignok har jeg vært her i snø flere ganger, men nå er det i tillegg nokså kaldt. Det rakk å komme akkurat nok snø før kulden til at den ligger i trærne – og nok til at det trengs litt snømåking her og der.

Alle fire ungene er her nå. Det er også en sjeldenhet. Fredrik og Nathalie har tuslet opp på Utsikten for å sove der, mens Margrete, Sondre og Tobias camperer sammen oss på Solfang. Vi koser oss med måltider her nede ved sjøen og venter på at bestemor og bestefar kommer senere i dag.

Lyset som den spinkle vintersolen gir fra seg er egentlig ganske enestående vakkert. Det blir nesten en blanding av soloppgang og solnedgang på én gang. Og så er jo det den skinner på det vakreste stedet, selvsagt.

Frem og tilbake

Olav har kjørt til hytta fire ganger på én uke. Det må vel sies å være i meste laget, selv om det er en fin plass å komme til. Vi var der sist helg, men ettersom han ventet elektrikeren og det var meldt så veldig kaldt vær, dro han opp igjen på onsdag. Og på grunn av alt tullet med måler og avtaler endte han opp med å kjøre en ekstra tur fra og til på fredag for å hente måleren på Steinkjer. Dermed trodde vi at vi kunne pakke til juleferie i ro og mak da han kom hjem i går. Men så ble vi i tvil om hva som var riktig innstilling på de ulike bryterne for varmekabler i vannrørene. Olav ble så mye i tvil at han valgte å kjøre opp igjen i dag.

webkamera

Det er ganske okei å se lys i vinduene via webkameraet. Kanskje det er Olav som rører seg i stuevinduet?

Nå må jeg og ungene pakke og kjøre etter alene i morgen. Jeg syns i alle fall det er tull at Olav skal være nødt å kjøre hjem i kveld bare for å sove og starte på en femte tur. Vi har god tid vi som er hjemme, vi får pusle saker og ting ut i bilen når vi våkner i morgen og satse på å kjøre i dagslys. Det er skikkelig hustrig vær i dag, vind og snøføyk, rundt 7-10 minusgrader. Jeg er ikke så fryktelig glad i å kjøre på glatte veier. Men jeg ser utrolig frem til belønningen å komme til varm hytte for å være der i to hele uker!

Jakten på juletre

juletreI går var Sondre og jeg i skogen for å finne juletre til Solfang. Det regnet og var ikke i det hele tatt særlig julestemning, men det var i alle fall lett å gå i skogen uten snø. Da viste det seg å være vanskeligere å finne et egnet tre, i alle fall på eget land. Vi trasket litt oppover bak hytta og så i grunnen ikke så mange fine trær – det er nesten urskog der, og ikke så mange unge, friske gran-juletrær.

Til slutt ble vi i alle fall enige om ett som vi saget ned og bar forsiktig tilbake til hytta. Skulle det vise seg at vi ikke er så veldig fornøyd med det når julen kommer, så kan vi i alle fall sette det ute på gårdsplassen. Jeg har til og med tatt med lys som er beregnet til utebruk, og det hadde jo vært litt koselig det også. Og kan hende må vi rett og slett kjøre til byen for å kjøpe tre når det nærmer seg feiring.

Én ting er i alle fall sikkert; noe plastjuletre kommer aldri inn på Solfang!