… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Enkelte steder i marka er det utrolig mye blåbær fortsatt. De vises kanskje bedre nå som løvet faller av buskene. I alle fall er det tydelig at ingen har plukket bær i disse områdene i år. Men Lukas vet å utnytte godene. Han ble etter hvert en kløpper til å pelle ett og ett bær, gnafse litt på det og enten spyttet han ut igjen, eller så spiste han jammen en del – ikke vet jeg. Det var uansett morsomt å se på, ivrig som han var.
Lukas og jeg har vært på fjellet sammen med pappa. Skjønt – fjell og fjell; kaller man det dét når høyden er bare rundt 150 meter over havet? Det har i alle fall alltid vært fjellet for meg, her i barndommens rike. Oppfarten er ganske brå, opp Stiet[1] .
Turen går gjennom Styggdalen (en ufortjent navngiving, spør du meg) der vi kan skrive navnet vårt i en bok – alltid stas.
Deretter er det bare å traske nedover myrterrenget mot Svanavatnet der farmor og farfar hadde hytte. Det var vel oldemor og oldefar som en gang bygde hytta, men dem kjente jeg dessverre aldri. Men hytta på fjellet besøkte vi ofte i min barndom.
Hytta er forlengst tapt for vår bruk, men den er pusset opp og tatt vare på til en viss grad, selv om mye er sørgelig forfalt. Den står ganske unikt til helt i vannkanten. Men bekken som en gang sildret under hytta mellom pilarene er ledet bort nå. Det var vel det nærmeste man kom rennende vann der oppe i hine, hårde dager. Jeg husker køyesenga på kjøkkenet der jeg våknet av at mamma stekte egg og bacon om morgenen – fantastisk minne med lukt!
Lukas og jeg hadde en flott tur sammen med pappa. Solen skinte mesteparten av turen og Lukas fikk løpe i flere timer. Kanskje han er litt mer fornøyd med mamman sin og ferien nå. På hjemveien fant han et jorde der det har vært kubeite – gjett om det ble en grundig dusj etter hjemkomst!
Hvem har vel hørt om et sti? Vel, denne stien heter faktisk Stiet. Og om det har noe med kjønn å gjøre eller ikke – sånn er det og sånn blir det. Akkurat som Bestemor. Det er noe annet enn bestemor, faktisk. Bestemor med stor B er pappas bestemor, min oldemor, men hun het alltid Bestemor og alle visste (og vet) hvem vi mener når vi sier Bestemor. Det er litt vanskeligere å høre forskjell på Bestemor og bestemor enn på Stiet og stien. Men vi vet hva vi mener her på Vikan.
… er blant annet å skjemme bort. Oppdragelse og sånt er foreldrenes jobb. Vi ble invitert på middag på Utsikten i dag, det var full service der, gitt. Og så er Lukas 10 måneder i dag – da er det klart det må trakteres litt ekstra.
Jeg kjøpte meg en primstav for noen år siden. I dag er dagen for å snu den til vintersiden. Symbolet for dagen i dag er en vott. Selv om det er langt fra sommer lenger, så trenger jeg heldigvis ikke votter ennå. Men det er vel like før – i dag kom hagl sammen med regnet og det ble nesten hvitt ute. Lukas ville absolutt ikke ut i dette griseværet. Snart må jeg vel lære ham å gå på do inne…
Dette er siste dagen Lukas og jeg er alene på hytta i ferien. I morgen kommer hele bønsjen. Jeg gleder meg til det også jeg, vi skal jo være her enda en hel uke til ende.
Det ble en shoppingtur sammen med mamma i dag. Vi hadde god tid til å rusle rundt uten å ha det travelt – en fin avveksling til vanlig handlestress. Jeg har kjøpt litt babygarn og har et par strikkeprosjekter i ministørrelse som jeg håper å komme i gang med snarest.
Lukas måtte en tur til dyrlegen, han verker i et øye og har nå fått salve. Han ser ikke ut til å bry seg så mye om det heldigvis. Stort sett nyter han bare ferien foran peisen. Og med klar sikt mot ytterdøra – i tilfelle vi får besøk.
Det har blitt litt sying også. Jeg kjenner at jeg er veldig lite mottakelig for motbør, så ved den minste antydning til prakk blir sømprosjektet lagt til side litt (positivt for strikkeprosjektet). Men det går da fremover og snart er det bare staffasje og finjusteringer igjen.
Dag #2 alene på hytta har snart gått. Jeg har ikke fått gjort halvparten av hva jeg trodde jeg skulle få tid til. Men du og du som jeg koser meg! Og ennå er det mange-mange-lange-lange dager ferie igjen.
Lukas og jeg sov lenge i dag. Og da vi først tuslet oss opp var det ikke noe hastverk med å komme seg i sving. Vi fyrte i peisen og ventet til det verste regnet gikk over før vi tok morgenturen. Men oppholdsværet varte ikke lenge. Selv om sola kikket frem så øste det ned etter en kort stund. Og da kom disse flotte regnbuene frem.
Vi ble skikkelig våte også, så det var godt å komme inn i varmen igjen. Hva synes du om den nye sofaputa mi? 🙂
Vi syr og sover (jeg syr, Lukas sover), spiser (jeg), leker (Lukas) og går små turer innimellom (begge to). Koser oss, ja!
Ferien er i gang. Helgen har vært full av aktivitet, mesteparten innendørs. Olav, Sondre, Tobias og Margrete dro hjem i dag, de kommer tilbake for sin høstferie neste helg.
På fredag kom Ida Sofie til bestemor på Solfang og overnattet alene for første gang. Det gikk over all forventning, hun er fortsatt den mest enestående blide babyen jeg vet om. Vi fikk kose oss nesten et helt døgn med henne før Fredrik og Nathalie kom på besøk på lørdag og hentet henne.
Jeg må innrømme at jeg er litt rusten på mating av baby, så det ble litt gjett-og-test med melk og grøt. Det var i grunnen ganske morsomt å gjenoppleve tidlig stadium av fast føde da Ida skulle få grøt. Aller helst ville hun spise selv.
Olav har støpt ned stolpesko som skal støtte opp taket på uthuset. Han har lagt reima og fått opp reisverket på én vegg, så nå er det klart for fortsettelse i høstferien.Været snudde igjen i helga, vi har det både vått, vindete og kaldt selv om det er solgløtt innimellom. Vi får håpe på byggevær om noen dager.
Mamma og pappa har passet en liten hund en stund – lille Tinka – som nå skal hjem til sin matmor. Hun ble med Olav og gjengen i bilen. Men før avreise var det tid for litt tørrfisk-godbit. Se så fint de sitter og venter på snacks!
Det ble ganske stille da alle dro. Mamma og pappa er på Utsikten, så litt selskap kan vi skaffe oss innimellom. Men nå er Lukas og jeg alene. Og det er i grunnen helt okei akkurat nå!
Noen dager føles sånn. Startskuddet går, og det er leeenge til målet er i sikte. I dag var det tungt å stå opp, det var mørkt, vindete og fryktelig tidlig (egentlig vanlig tid, men det føltes alt for tidlig). Arbeidsdagen gikk i ett, ingen tid til å trekke pusten og tenke gjennom ting man burde sette seg inn i. Nye småting hele tiden – morsomme, javisst – og alle planene om å ta én ting (grundig) i gangen gikk stort sett i vasken. Hvor blir egentlig timene av på en sånn dag?
Hjemover i full fart (ikke helt full, selvsagt – man husker fartsbøter i lang tid) og oppmøte ved kjøkkenbenken. I dag ble det en kjapp (og god!) omelett til meg og gutta. Dagens langtur med Lukas måtte gjøres unna litt tidligere enn vanlig sånn at vi fikk gå i dagslys. En god liten time med enda mer maratonfølelse – det skal jo helst være litt tempo for at han skal bli noenlunde fornøyd, og det ble han! Vi gikk en tur rundt Stavsjøen, og det ble nesten tilløp til bading – hunden har funnet ut at det er litt morsomt med vann!
Etterpå var det tid for hans middag. Lukas er ikke så kravstor, så det er ikke spesielt jobbigt å servere ham, heldigvis. Så var det tid for musikkskole for Sondre. Han må helt til byen, på 4SOUND, så det er en drøy kveldstur det også. I dag fikk jeg være med inn og hilse på læreren og se hvordan undervisningen foregår, det var gøy. Spesielt gøy når læreren kommenterte at “det er en talentfull gitarist, det der”.
Vel hjemme ventet besøk av farmor som kom med is – det var greit med en sukkerbombe etter all farten. Et par omganger med vaskemaskin og oppvaskmaskin, og en stor omgang med “dette kan vente til i morgen” – og der fant jeg sofaen! Akkurat i tide til å høre gjengen rundt meg gjespe og mumle “god natt”. Og det var vel målgang for dagen i dag. Fire slike til, og jeg har ferie. F E R I E !
Gjettekonkurranse: Tror du jeg gleder meg til ferie?
A) Ja
B) Nesj…
I dag fikk vi gledelig overraskelsesbesøk på hytta av Kaisa og hennes matmor og -far. Det begynner å bli lenge siden sist vi møttes, så vi var litt spent på hvordan hundene ville oppføre seg sammen nå som ungdomstiden har satt inn. Det gikk jo kjempefint, de lekte og løp og hadde det aldeles strålende i det nydelige været. Et par kjappe avstikkere opp mot Utsikten måtte de selvsagt prøve seg på, men det gikk da greit å lokke dem tilbake etter hvert. Kaisa har blitt en nydelig liten dame. Det er jammen kjekt at vi kan holde kontakten når vi er på disse trakter så ofte som vi er.
Det var rett og slett alt for fint vær til å bare rusle rundt i nærområdet, så vi tok turen til Stavsjøen igjen og en skikkelig tur – for en gangs skyld også midt i uka. Det er godt både for hund og folk å få rørt seg skikkelig. For min egen del må jeg si det trengs! Spesielt siden jeg ikke har fått begynt volleyballtreningene ennå i høst. Og Lukas blir så deilig sliten av et par timer med løping, da glemmer han all den forlokkende dameduften en stund, strekker seg godt ut på gulvet og bare slapper av resten av kvelden.
Og så vakker som skogen er på høsten. Litt av en forskjell fra fjorårets september, da regnet det vel omtrent hver eneste dag. Skumring og mørke kommer tidligere for hver dag, så det ble ikke så mange bilder i dag.
