La grande finale

Siste feriedag og nydelig vær!

Ka’ du trur, Lukas, ska’ vi dra på sjøen?

Vi var superheldige og fikk være med på båttur til Fortet – Utvorda Festning – en tur som gutta har ønsket seg hele sommeren. Det var litt småruskete (les: vind) der ute, men vi fant en fin liten vik der vi grillet og koste oss.

Bestemor og bestefar på utkikk etter den fineste rasteplassen
Tre gode gutter på svabergklatring

Tobias og Lukas var nærmest bading, men det var nok en smule kaldt i sjøen der også.

Lukas og Tobias tester badetemperaturen
Luftig sprang på svaberget

Vi ruslet en liten tur opp i festningsverket og kikket på kanoner, bunkerser og ruiner, og ikke minst den flotte utsikten.

Vakker havutsikt fra fortet – SanMar langt der nede

På hjemvei fikk vi enda litt mer rufsete sjø, Lukas har virkelig satt sjøbein nå. Olav dorget litt etter blankfisken, men den glimret (haha) med sitt fravær – som vanlig.

Får du noe, pappa…?

Det var en flott heldagstur og en super utnyttelse av sommerferiens siste soldag. Vi må vel bare si at vi har ladet opp til arbeidslivet for en stund nå. Og glede oss til neste ferie og hyttetur!

Alle mann i arbeid

I kveld ble det nærmest en spontandugnad på Vikan. Pappa skal bygge redskapsbod, og det er felt en del store trær på tomta. Da er det ikke fritt for arbeidsoppgaver en stund. Margrete og Mathias kom på lynvisitt og de er jo ganske lett å trekke med på alt som foregår. Før vi visste ordet av det var alle mann engasjert i å kløyve og stable ved, dra frem kvist og kjøre den vekk og rake og rydde parkeringsplassen. En finfin sommerkveld, tross manglende varme – og iherdig knott!

Onkel Knut kjører maskin, Mathias og Tobias kløyver ved med øks
Onkel ved kløyvemaskina, Mathias stabler, Tobias og Sondre med øks, Olav, Lukas og Margrete ved stabelen
Tobias og Mathias bretter veden på plass
Bestemor og bestefar rydder plassen
Heldige meg har fått markjordbær på strå av litj’pia mi!

Havsnød og fiskelykke

Pappa og bruttern – onkel Knut – satte garn i går kveld, i skikkelig høljregn. I formiddag var det tid for å hale garn og sjekke fangsten. Motoren på River’n har ikke vært aldeles pålitelig, og  i dag takket den for seg like før landkjenning. Olav putret ut med Rappen og slepte fiskerne i havn.

Gamle, trofaste Rappen – nå også som slepebåt

Men fangsten var det ikke noe å si på. Det var nemlig plenty makrell og stor, fin sild. Nå gleder vi oss til å smake røkt makrell, det er snadder det!

Fiskerne gjør opp dagens fangst og forbereder til røyking

Været ble ganske så fint etter hvert. Mamma sa hun kom skikkelig i sommerstemning av å se makrellen, det skjønner jeg godt. En kaffekopp i hånda, sol og varme på kaia – det er slike øyeblikk man husker.

Sommerstemning – og scooter – på kaia

Sjøbein og krabbeklør

Sommerens mest gjenstridige føljetong (det begredelige været) fortsetter, men vi lar oss ikke stoppe på noe vis. I går kveld var gutta boys lettmatroser ombord da bestefar satte krabbeteiner, og i formiddag ble det frokostreise på en hel hurv for teinehenting.

Lukas og bestemor har hver sin stol på bakdekket på SanMar
Sondre, Fredrik og Ida spiser frokost i båten
Ida i gang med tidlig krøking – skal jo bli god båtkrok!

Og denne gangen ble det krabbefangst! Mer enn 20 krabber ble hentet opp fra dypet.

Tobias og bestemor i gang med å rydde teinene
Krabbefangsten klar til koking

Nå gleder vi oss til skalldyraften i morgen kveld. Vær eller ikke – vi skal nok kose oss 😀

Oppstart

Mamma & pappa har bygd seg grillhus i hagen på Utsikten. I kveld var det en slags prøvekjøring der – uten grilling, men med velkomstdram. Dette lover veldig bra, en skikkelig rapport må jo bare komme senere!

Jägermeister er ikke dumt som sjelevarmer

Dagens fangst

Det ble ikke krabbe i krabbeteinene i dag. Men det ble – trommevirvel – taramtaram – EI KVEITE PÅ 6,5 KILO!

Lukas og kveita – skeptisk hund
Bestefar med dagens fangst, mye god mat!

Det mangler ikke på aktivitet og gjøremål her på Vikan, selv om ikke alt finner veien til internettet. Flere rapporter kommer me’kvært, altså! Nyt sommerkveldene 🙂

Mens vi igjen venter

… på at resten av familien skal dukke opp på hytta, så finner vi på litt forskjellig.

Ida hjelper onkel Tobias med å pumpe opp vanntrampolina
Tobias tok med Ida på en liten prøve-å-sitte-i-båten-tur
Prøvehopping på vanntrampolina
Et velfortjent bad på bestemors veranda
Tobias kaster flyndre-stein, Lukas følger ivrig med

I tillegg til mye vannmoro (alle ungene har vært i sjøen) har vi grillet, Fredrik har servert kake og det ble et nytt bål i fjæra i kveldstimene. Vi har hatt en varm dag, bare ta en titt på bestefars værmeldingstjeneste!

Olav og Margrete kommer i kveld, folket på Knausen likeså. I morgen blir det festivalisering med gode venner og på søndag kommer bestemor og bestefar omsider tilbake til Utsikten etter sin gullbryllupsreise. Da er det endelig normaltilværelse her, med folk i alle hyttene og feriestemning på topp! Vi håper på mange gode sommerdager og kanskje enda mer besøk.

Gode som gull

Mamma og pappa har gullbryllupsdag i dag. De har reist på ferie – til Split. Som mamma sa på facebook her om dagen:

Mammas “bekymringsmelding”

Jeg synes uansett det er aldeles herlig å ha foreldre som mine. Hadde alle hatt det, så tror jeg det hadde vært fred i verden! Dere er gode som gull, mamma & pappa. Gratulerer så mye med de første femti!

Mamma og pappa på Solfang-visitt

Slipp ungene frem

Det er ingen grenser for hva barn og ungdommer kan utrette, hvis de bare får komme til og prøve seg. Selvfølgelig kan fireåringer snekre fuglekasser.

Bestefar instruerer i snekring
Her snekres det ivrig

Salig Konfucius (eller Kon Fu-tze som jeg lærte på barneskolen at han het) har visstnok sagt mye og det finnes sikkert mange meninger om ham. Men én ting jeg tror han har veldig rett i er dette sitatet:

Det jeg hører glemmer jeg. Det jeg leser husker jeg. Det jeg gjør lærer jeg.

Det sier seg nesten selv at ingen lærer å spille piano uten å ta på tangentene. Eller å strikke, sykle eller snekre uten å prøve.

Ble ikke dette et bra resultat, vel?

Dette er et mimreinnlegg – jeg kommer noen ganger over historier og bilder fra tiden før blogg og synes noen av dem er for gode til å gjemmes bort. Tenåringene har vært små og selv om de ennå er bare tenåringer har de gjort mye. Jeg kommer nok til å mimre mer når jeg finner slike småperler 🙂

Tørrfisk er best

Tørrfisk er bare det beste i hele verden, synes Lukas. Han gjør hva som helst hvis det er utsikter til en slik godbit.

Pappa serverer tørrfisk som krever litt kjevemuskler

Når tørrfisken bankes på berget er det muligheter for ekstra smuler, da er Lukas ganske snar med oppryddingsarbeidet.

Her skal ingenting gå til spille!

Og det er ikke fritt for at det blir litt rusk i bart og skjegg når man blir ivrig…

Avslørende spor etter oppsoping av smuler – men har du mer…?

Så heldig du er, hunden. Kjekt at bestefar produserer så mye godteri!