På flytte- og shoppefot

Søster har fått seg nytt bosted, og vi har vært sjauere i dag. Noen av oss, i alle fall – det blir fort litt “den halte leder den blinde” når vi stiller alle mann med dårlige armer, rygger, haler og bein. Men til sammen ble det et hiva lag av arbeidslyst. Mange små gjør monn til sammen. Gratulerer med flott leilighet!

Årets første tulipaner – Ikea, 39,- for 15 stk – billig og kjempekos!

En svipptur innom Ikea (der jeg egentlig glemte alt jeg skulle ha) blir straks morsommere når Tobias er med. Ikea er nemlig en plass godt egnet til å leke gjemsel, visste du det?

Tobias finner mange gjemmesteder på Ikea

Lørdagskvelden venter med pizza i ovnen – god lørdag til alle!

Godt begynt

Jeg gikk bananas på Ikea på mandag, og nå nærmer gangen seg ferdig. Skohylla hadde jeg fra før, men den høye støvelhylla er ny, sammen med bilder, knagger og en ekte plastblomst. Det ble en svipptur innom Europris der jeg kjøpte gummi-dørmatter. Dem har jeg klipt opp og lagt inni hylla sånn at den bedre skal tåle våte støvler og vintersko. Til sommeren kan jeg kanskje pynte inni hylla i stedet? Jeg synes det ble riktig så fint, og håper at det skal holde seg sånn lenge. Gjett om jeg ser frem til å få malt furudørene også!

Innredningen er stort sett på plass

Jeg fant en lampe på Ikea som jeg falt pladask for. Ettersom det var et praktisk plassert strømuttak på den veggen var ikke veien lang fra impuls til handling. Det morsomme med denne lampen er at jeg kan skifte ut frontpanelet hvis jeg skulle bli lei av det. Men foreløpig synes jeg det er en snasen lampe. Og så kan vi sjekke synet til alle som kommer på besøk 🙂

Enda et lyspunkt i den tidligere mørke gangen

Og så fant jeg et bilde på nettet som jeg likte godt. Det er printet og satt i ramme, og henger som en glad velkomst ved inngangsdøra vår. Sammen med halsbåndene til Lukas.

En koselig liten påminnelse om at det bor en hund i huset

Ett rom (nesten) unnagjort (jeg skal lage litt flere bilder tror jeg), da er det bare å bevege seg videre innover i huset…

Lang og tro tjeneste

Hva er levetiden for en komfyr? Vi fikk en ny i hus i går. Turen til butikken var særdeles kjapp, vi var til og med så heldige å få grundig avslag på en returnert vare (som ikke var brukt – damen likte den bare ikke). Men jeg må si at behovskartleggingen har vært særdeles langtrukken. Ingen i heimen er spesielt opptatt rundt stekeovn og kokeplater hele tiden, men alle har nok observert at verktøyene ikke lenger var helt i toppklasse. Den gamle traveren har bodd her i nesten tjue år. Det får vi si var valuta for investeringen.

Vi endte med å kjøpe nesten samme ovn som den vi kjøpte til hytta for et år siden. Den har fungert utmerket, er i alle fall god nok for oss. Og så er det litt kjekt med en komfyr man kjenner litt fra før, liksom.

Moteprinsen

Jeg kjøpte vinterjakke til Lukas i dag. Det er så kaldt at til og med han ser ut til å foretrekke korte tisseturer uten noe sprell og moro. Vi ble litt inspirert av bror Alfred sin nye vinterjakke også. Nå håper jeg bare at han ikke blir hentet av Tanja, det var nemlig en av de tingene hun sa da vi hentet lillegutt; at hun ikke ville ha noe av at vi stæsjet hunden med jålete klær. Det er ikke så spjåkete dette, vel? Jakken er fôret og dekker godt kroppen hans i kulden. Og så har den selvsagt refleks – vi går aldri tur i mørket uten!

Jeg er ganske tøff selv om jeg har rød jakke, vel?!

Bytur og sydag

Det ble en shoppingtur sammen med mamma i dag. Vi hadde god tid til å rusle rundt uten å ha det travelt – en fin avveksling til vanlig handlestress. Jeg har kjøpt litt babygarn og har et par strikkeprosjekter i ministørrelse som jeg håper å komme i gang med snarest.

Lukas måtte en tur til dyrlegen, han verker i et øye og har nå fått salve. Han ser ikke ut til å bry seg så mye om det heldigvis. Stort sett nyter han bare ferien foran peisen. Og med klar sikt mot ytterdøra – i tilfelle vi får besøk.

Best å ligge foran peisen!

Det har blitt litt sying også. Jeg kjenner at jeg er veldig lite mottakelig for motbør, så ved den minste antydning til prakk blir sømprosjektet lagt til side litt (positivt for strikkeprosjektet). Men det går da fremover og snart er det bare staffasje og finjusteringer igjen.

Dag #2 alene på hytta har snart gått. Jeg har ikke fått gjort halvparten av hva jeg trodde jeg skulle få tid til. Men du og du som jeg koser meg! Og ennå er det mange-mange-lange-lange dager ferie igjen.

Vi er blitt sentrum

Det nye kjøpesenteret på Sveberg åpner og vips er vi blitt sentrale strøk. Jeg er spent på om vi blir stående i kø for å komme oss hjem etter arbeidstid heretter. Hvis besøk og omsetning på senteret skal bli som forespeilet, så må det jo vises på trafikken. Nå som alle butikkeiere driver med innredning og forberedelser til den store åpningsdagen er det allerede merkbart. Jeg håper inderlig det blir noen til å holde kustus på tulleparkering  i det minste.

Ikke direkte enkelt å komme seg til og fra heimen her

Men ellers ønsker jeg butikkene velkommen – veldig kjekt å ha “alt” i gangavstand hjemmefra da gitt! Nå skal vi på stor spesielt inviterte-fest, det blir vel stas.

Her skal alt være ryddet og klart til innrykk nå

Knust hjerte

Da jeg var i New York besøkte jeg Swarovski-butikken. Jeg fikk penger i bursdagsgave av mamma, så “vi” spleiset på noe som jeg hadde ønsket meg en stund, nemlig dette vakre hjertet:

Swarovski-krystall med nifty USB-minne

Okei, så var det kanskje litt harry, men jeg likte det utrolig godt som smykke, i tillegg til at det var hendig med en USB-pinne alltid tilgjengelig. Det var virkelig med meg over alt, og etter en overtidsmiddag på jobb skjedde ulykken. Jeg skulle reise meg fra bordet, hjertet hengte seg opp i bordkanten, krystalldelen falt av og ned på steingulvet – og knuste.

Nå leter jeg med lys og lykte på nettet etter et sted å kjøpe nytt. Det er tydeligvis utgått som produkt, så lett er det dessverre ikke. Jeg ønsker meg nytt hjerte. Sukk.

Komplett elefant

Omsider lyktes jakten på støttennene, og elefanten min har fått sin pryd. Det krevde litt detektivarbeid, et par telefoner og litt stahet for å få dem tilsendt, men mannen som betjente boden på martna’n var vennligheten selv når jeg først fant ham.

Tennene er (viste det seg) laget av fiskebein, og det var kanskje like greit – forbudt som det er å bruke elfenben. Jeg synes dyret ble flott og komplett, nå mangler bare overlevering til tvillingelefanten hos Trine.

Det er skjønt å være tilbake på hytta. Formen snudde omsider i går, så nå tror jeg at jeg blir frisk og rask ganske snart.

Det har blitt veldig grønt her – gårdsplassen, og til og med veien, har blitt dunete med nytt gress.

Vi har ingen planer for helgen. Vi skal bare være på hytta. Deilig, deilig!

Elefanten min

Jeg synes den ble ganske snasen i bokhylla. Men oppdaget etter hjemkomst at vi ikke har fått med støttenner! Nå er martnan slutt, og selgerne har reist videre… Jeg jobber med saken, for støttenner skal jo en stolt afrikansk elefant ha – selv om han står i bokhylla mi.

Når støttennene er på plass skal det komme et bedre bilde...

Jeg synes det er litt trivelig å tenke på at tvillingelefanten befinner seg i Trines bokhylle. Vi er litt tvillinger vi også 🙂

Røverkjøp

Lukas var med på martna han også, men syns vel egentlig hele greia var litt slitsomt. Ikke fikk han noe godt å spise eller drikke, ikke fikk han hoppe og sprette rundt, og de få tingene som luktet godt fikk han ikke klatre opp etter. Han var veldig flink og tålmodig. Derfor ble det en liten martnasgave til ham på slutten av dagen – en hundelekefotball fra lokal Coop-butikk. Leken var merket med bilde av en golden retriever, så den skulle greit tåle litt lek, tenkte jeg.

Noen minutter etter gaveoverrekkelsen var det i grunnen ikke stort igjen å leke med. Godt den ikke kostet mer enn tjue kroner. Rene røverkjøpet.

Mer utenfor enn inni, ikke akkurat mye ball igjen