Telefonens siste sukk

Helt til fredag hadde jeg en mobiltelefon. Den var ny i 2007, og har vært en trofast liten sak – selv om den har vært speilvendt noen ganger. Men for noen dager siden begynte den å slå seg av. Sånn helt uten videre. Det var vel egentlig først da jeg fant ut at jeg er bittelittegrann avhengig av den lille dingsen. Og så sta som den var. Slå på, ikke røre = OK. Slå på, prøve å røre = DØD. Dermed måtte jeg jakte på en ny telefon, enda jeg ikke hadde tenkt meg på den slags shopping. Resultatet ble en Xperia, ikke så aller verst når det kommer til stykket tror jeg.

Sony Ericsson Xperia X8

Nå gjenstår det å se om jeg får fire år med min nye lille følgesvenn, den første testen blir om jeg finner frem på den og om den fungerer uten å flå meg på utenlandsreise.

Snøbad

Vi gikk en tur innover øya i går – en kombinert sightseeing og hundeluftetur. Vi endte opp med et besøk på Tankan Søm & Såpe. Vi har jo sett skiltene dit, og fant ut at det var på tide med en titt hos “naboen”. Det var mye fint å se (og kjøpe) der, så vi skal sikkert ta turen flere ganger. Gutta fikk med seg hver sin Rock City-såpe og går nå rundt og dufter nyvasket støtt.

I skogkanten sto det – av alle ting – et badekar. Og ikke helt uventet måtte Tobias klatre oppi. Han klatrer som regel oppi eller inni alt som dukker opp. Så ble det et slags bad etter såpehandelen.

Tobias i badekaret i skogen – Lukas er sikkert glad det ikke er vann i det

Makeover – gjerne det!

Noen ganger skulle jeg ønske at noen tok meg med på en eller annen overraskelsestur. En reise, en happening eller en makeover av ett eller annet slag. Noe som er planlagt helt uten at jeg vet noe om det, og som gir meg en opplevelse eller en forandring til det bedre. (Det betyr altså at jeg ikke ville sette spesielt stor pris på å bli lurt, sånn type “drite seg ut for publikum”-moro) Jeg har en mistanke om at mine omgivelser oppfatter meg som en som ønsker å ha full kontroll hele tiden. Men herved avslører jeg altså; overrask meg gjerne!

I dag tok jeg denne skjeen litt i egen hånd. For det er ingen tvil om at jeg trenger en aldri så liten fornyelse. Jeg går igjen i de samme klærne, skoene, frisyren, vanene… Jeg smelte til og kjøpte meg litt klær i dag. Dameklær. Ungene gjorde faktisk store øyne. Det tyder på at det var på tide, eller…?

Nye støvletter og ny bukse. Dameklær.

Vi har hatt en deilig første feriedag på hytta. Med unntak av byturen har vi stort sett gjort ingenting. Og det er vel det ferier er til for? Margrete har lekt litt med kameraet sitt og prøvde å lage “spøkelse gjennom rommet”-effekt:

Lukas og mamma på kjøkkenet - full fart i ryddingen

Nå skal en hel stabel av bøker forseres de nærmeste dagene. Kanskje vi gjør noe spennende i morgen. Eller kanskje ikke. Det får faktisk bare bli som det blir, her trekker vi pusten alle mann!

Morsdagstur

Gutta har vært på ski, jeg har vært ute med Lukas, enda mer rask er ryddet unna og kastet – jeg har til og med pusset vinduer!

Knallsol på dagens tur, Lukas liker at det går an å krafse seg gjennom snølaget

Og så kom selveste morsdagsgaven – en tur til Plantasjen. Jeg har shoppet planter og blomster, så nå er det så friskt og fint inne, atte. Utrolig hva litt farger og grønt gjør for følelsen av vår. Samme hvor mye jeg prøver å overbevise meg selv om at vinter er greit, så lengter jeg til tiden da alt spirer og gror. Nå kan jeg se litt av det i min egen stue i alle fall.

En fargeklatt på kjøkkenet

Lukas satte dessuten pris på oppryddingsaksjonen min – plutselig dukket det opp en ny utkikksplass ved vinduet;

Så fint at det ble ledig plass på bordet ved vinduet!

God morsdag til alle morer!

Lukas og Ludde

En av tingene jeg klarte å glemme på forrige Ikea-tur var en gave til Lukas. Derfor måtte jeg selvfølgelig dit igjen så snart jeg kunne. Jeg klinte til og kjøpte et Ludde-skinn til ham (tro det eller ei, det var det aller siste de hadde!). Sånne har alle ungene fått av meg, så det er vel bare rett og rimelig at minsten også får ett? Og for en glede… eller…?

Hva er dette da? Noe jeg kan slåss med kanskje? Artig!
Joda mamma, fint skinn det der. Finfint!

Er det greit om jeg ligger her litt, eller? Fin pose, mamma!

Nå har det faktisk gått seg litt til, altså. Posen dro Lukas med seg opp på skinnet, deretter kunne han ligge oppå begge deler. Etter at jeg fjernet posen så omsider Ludde ut til å ha blitt godkjent.

På flytte- og shoppefot

Søster har fått seg nytt bosted, og vi har vært sjauere i dag. Noen av oss, i alle fall – det blir fort litt “den halte leder den blinde” når vi stiller alle mann med dårlige armer, rygger, haler og bein. Men til sammen ble det et hiva lag av arbeidslyst. Mange små gjør monn til sammen. Gratulerer med flott leilighet!

Årets første tulipaner – Ikea, 39,- for 15 stk – billig og kjempekos!

En svipptur innom Ikea (der jeg egentlig glemte alt jeg skulle ha) blir straks morsommere når Tobias er med. Ikea er nemlig en plass godt egnet til å leke gjemsel, visste du det?

Tobias finner mange gjemmesteder på Ikea

Lørdagskvelden venter med pizza i ovnen – god lørdag til alle!

Godt begynt

Jeg gikk bananas på Ikea på mandag, og nå nærmer gangen seg ferdig. Skohylla hadde jeg fra før, men den høye støvelhylla er ny, sammen med bilder, knagger og en ekte plastblomst. Det ble en svipptur innom Europris der jeg kjøpte gummi-dørmatter. Dem har jeg klipt opp og lagt inni hylla sånn at den bedre skal tåle våte støvler og vintersko. Til sommeren kan jeg kanskje pynte inni hylla i stedet? Jeg synes det ble riktig så fint, og håper at det skal holde seg sånn lenge. Gjett om jeg ser frem til å få malt furudørene også!

Innredningen er stort sett på plass

Jeg fant en lampe på Ikea som jeg falt pladask for. Ettersom det var et praktisk plassert strømuttak på den veggen var ikke veien lang fra impuls til handling. Det morsomme med denne lampen er at jeg kan skifte ut frontpanelet hvis jeg skulle bli lei av det. Men foreløpig synes jeg det er en snasen lampe. Og så kan vi sjekke synet til alle som kommer på besøk 🙂

Enda et lyspunkt i den tidligere mørke gangen

Og så fant jeg et bilde på nettet som jeg likte godt. Det er printet og satt i ramme, og henger som en glad velkomst ved inngangsdøra vår. Sammen med halsbåndene til Lukas.

En koselig liten påminnelse om at det bor en hund i huset

Ett rom (nesten) unnagjort (jeg skal lage litt flere bilder tror jeg), da er det bare å bevege seg videre innover i huset…

Lang og tro tjeneste

Hva er levetiden for en komfyr? Vi fikk en ny i hus i går. Turen til butikken var særdeles kjapp, vi var til og med så heldige å få grundig avslag på en returnert vare (som ikke var brukt – damen likte den bare ikke). Men jeg må si at behovskartleggingen har vært særdeles langtrukken. Ingen i heimen er spesielt opptatt rundt stekeovn og kokeplater hele tiden, men alle har nok observert at verktøyene ikke lenger var helt i toppklasse. Den gamle traveren har bodd her i nesten tjue år. Det får vi si var valuta for investeringen.

Vi endte med å kjøpe nesten samme ovn som den vi kjøpte til hytta for et år siden. Den har fungert utmerket, er i alle fall god nok for oss. Og så er det litt kjekt med en komfyr man kjenner litt fra før, liksom.

Moteprinsen

Jeg kjøpte vinterjakke til Lukas i dag. Det er så kaldt at til og med han ser ut til å foretrekke korte tisseturer uten noe sprell og moro. Vi ble litt inspirert av bror Alfred sin nye vinterjakke også. Nå håper jeg bare at han ikke blir hentet av Tanja, det var nemlig en av de tingene hun sa da vi hentet lillegutt; at hun ikke ville ha noe av at vi stæsjet hunden med jålete klær. Det er ikke så spjåkete dette, vel? Jakken er fôret og dekker godt kroppen hans i kulden. Og så har den selvsagt refleks – vi går aldri tur i mørket uten!

Jeg er ganske tøff selv om jeg har rød jakke, vel?!

Bytur og sydag

Det ble en shoppingtur sammen med mamma i dag. Vi hadde god tid til å rusle rundt uten å ha det travelt – en fin avveksling til vanlig handlestress. Jeg har kjøpt litt babygarn og har et par strikkeprosjekter i ministørrelse som jeg håper å komme i gang med snarest.

Lukas måtte en tur til dyrlegen, han verker i et øye og har nå fått salve. Han ser ikke ut til å bry seg så mye om det heldigvis. Stort sett nyter han bare ferien foran peisen. Og med klar sikt mot ytterdøra – i tilfelle vi får besøk.

Best å ligge foran peisen!

Det har blitt litt sying også. Jeg kjenner at jeg er veldig lite mottakelig for motbør, så ved den minste antydning til prakk blir sømprosjektet lagt til side litt (positivt for strikkeprosjektet). Men det går da fremover og snart er det bare staffasje og finjusteringer igjen.

Dag #2 alene på hytta har snart gått. Jeg har ikke fått gjort halvparten av hva jeg trodde jeg skulle få tid til. Men du og du som jeg koser meg! Og ennå er det mange-mange-lange-lange dager ferie igjen.