Moteprinsen

Jeg kjøpte vinterjakke til Lukas i dag. Det er så kaldt at til og med han ser ut til å foretrekke korte tisseturer uten noe sprell og moro. Vi ble litt inspirert av bror Alfred sin nye vinterjakke også. Nå håper jeg bare at han ikke blir hentet av Tanja, det var nemlig en av de tingene hun sa da vi hentet lillegutt; at hun ikke ville ha noe av at vi stæsjet hunden med jålete klær. Det er ikke så spjåkete dette, vel? Jakken er fôret og dekker godt kroppen hans i kulden. Og så har den selvsagt refleks – vi går aldri tur i mørket uten!

Jeg er ganske tøff selv om jeg har rød jakke, vel?!

Bytur og sydag

Det ble en shoppingtur sammen med mamma i dag. Vi hadde god tid til å rusle rundt uten å ha det travelt – en fin avveksling til vanlig handlestress. Jeg har kjøpt litt babygarn og har et par strikkeprosjekter i ministørrelse som jeg håper å komme i gang med snarest.

Lukas måtte en tur til dyrlegen, han verker i et øye og har nå fått salve. Han ser ikke ut til å bry seg så mye om det heldigvis. Stort sett nyter han bare ferien foran peisen. Og med klar sikt mot ytterdøra – i tilfelle vi får besøk.

Best å ligge foran peisen!

Det har blitt litt sying også. Jeg kjenner at jeg er veldig lite mottakelig for motbør, så ved den minste antydning til prakk blir sømprosjektet lagt til side litt (positivt for strikkeprosjektet). Men det går da fremover og snart er det bare staffasje og finjusteringer igjen.

Dag #2 alene på hytta har snart gått. Jeg har ikke fått gjort halvparten av hva jeg trodde jeg skulle få tid til. Men du og du som jeg koser meg! Og ennå er det mange-mange-lange-lange dager ferie igjen.

Vi er blitt sentrum

Det nye kjøpesenteret på Sveberg åpner og vips er vi blitt sentrale strøk. Jeg er spent på om vi blir stående i kø for å komme oss hjem etter arbeidstid heretter. Hvis besøk og omsetning på senteret skal bli som forespeilet, så må det jo vises på trafikken. Nå som alle butikkeiere driver med innredning og forberedelser til den store åpningsdagen er det allerede merkbart. Jeg håper inderlig det blir noen til å holde kustus på tulleparkering  i det minste.

Ikke direkte enkelt å komme seg til og fra heimen her

Men ellers ønsker jeg butikkene velkommen – veldig kjekt å ha “alt” i gangavstand hjemmefra da gitt! Nå skal vi på stor spesielt inviterte-fest, det blir vel stas.

Her skal alt være ryddet og klart til innrykk nå

Knust hjerte

Da jeg var i New York besøkte jeg Swarovski-butikken. Jeg fikk penger i bursdagsgave av mamma, så “vi” spleiset på noe som jeg hadde ønsket meg en stund, nemlig dette vakre hjertet:

Swarovski-krystall med nifty USB-minne

Okei, så var det kanskje litt harry, men jeg likte det utrolig godt som smykke, i tillegg til at det var hendig med en USB-pinne alltid tilgjengelig. Det var virkelig med meg over alt, og etter en overtidsmiddag på jobb skjedde ulykken. Jeg skulle reise meg fra bordet, hjertet hengte seg opp i bordkanten, krystalldelen falt av og ned på steingulvet – og knuste.

Nå leter jeg med lys og lykte på nettet etter et sted å kjøpe nytt. Det er tydeligvis utgått som produkt, så lett er det dessverre ikke. Jeg ønsker meg nytt hjerte. Sukk.

Komplett elefant

Omsider lyktes jakten på støttennene, og elefanten min har fått sin pryd. Det krevde litt detektivarbeid, et par telefoner og litt stahet for å få dem tilsendt, men mannen som betjente boden på martna’n var vennligheten selv når jeg først fant ham.

Tennene er (viste det seg) laget av fiskebein, og det var kanskje like greit – forbudt som det er å bruke elfenben. Jeg synes dyret ble flott og komplett, nå mangler bare overlevering til tvillingelefanten hos Trine.

Det er skjønt å være tilbake på hytta. Formen snudde omsider i går, så nå tror jeg at jeg blir frisk og rask ganske snart.

Det har blitt veldig grønt her – gårdsplassen, og til og med veien, har blitt dunete med nytt gress.

Vi har ingen planer for helgen. Vi skal bare være på hytta. Deilig, deilig!

Elefanten min

Jeg synes den ble ganske snasen i bokhylla. Men oppdaget etter hjemkomst at vi ikke har fått med støttenner! Nå er martnan slutt, og selgerne har reist videre… Jeg jobber med saken, for støttenner skal jo en stolt afrikansk elefant ha – selv om han står i bokhylla mi.

Når støttennene er på plass skal det komme et bedre bilde...

Jeg synes det er litt trivelig å tenke på at tvillingelefanten befinner seg i Trines bokhylle. Vi er litt tvillinger vi også 🙂

Røverkjøp

Lukas var med på martna han også, men syns vel egentlig hele greia var litt slitsomt. Ikke fikk han noe godt å spise eller drikke, ikke fikk han hoppe og sprette rundt, og de få tingene som luktet godt fikk han ikke klatre opp etter. Han var veldig flink og tålmodig. Derfor ble det en liten martnasgave til ham på slutten av dagen – en hundelekefotball fra lokal Coop-butikk. Leken var merket med bilde av en golden retriever, så den skulle greit tåle litt lek, tenkte jeg.

Noen minutter etter gaveoverrekkelsen var det i grunnen ikke stort igjen å leke med. Godt den ikke kostet mer enn tjue kroner. Rene røverkjøpet.

Mer utenfor enn inni, ikke akkurat mye ball igjen

Martna i Namsos

Solskinnet og varmen har sluppet taket i trønderfylkene. Men det skulle bare en martna til for å få glade farger i regn her i Namsos. Jeg har aldri vært på Namsosmartna’n før. Nå er jeg ingen ivrig martnagjenger sånn ellers heller. Men fordi jeg har forelsket meg i Arnold, og fordi det passet sånn, så tok vi turen denne gangen.

Flotte håndarbeider
Håndskåret tre – her fant jeg elefantbokstøttene

Jeg kjøpte selvfølgelig Arnoldpølse, og i tillegg delte Trine og jeg et bokstøtte-par (håndlaget utskårne elefanter), jeg kjøpte lakris og en albuestøtte som jeg tror passer meg litt bedre enn den jeg har fra før.

Fargerike glassarbeider
Lakris og godteri i alle farger

Ungene kjørte karuseller på tivoli, så vi ruslet en tur bort på Lysstøperiet for å komme unna lyder og folk, og for å ta en kopp kaffe. Der var det utrolig mye fint, jeg kjøpte et kjempelys – jeg kunne nok kjøpt mye, mye mer. Har du mulighet, så stikk innom der!

Kjempekulekubbelys med tre veker

Så utrolig enkelt å shoppe

Jeg har aldri vært særlig stor på shopping. Det vil si; jeg er utrolig effektiv når jeg shopper. Jeg vet hva jeg er ute etter, finner jeg det så kjøper jeg det. Finner jeg det ikke er det sjelden jeg kompromisser, jeg lar oftest være å kjøpe noen erstatning. Inn i butikken, se, finne, kjøpe. Eller se, gå ut. Og jeg har virkelig aldri forstått det der med damer og skoshopping. Det eneste unntaket jeg kan komme på må være en tur til New York for to år siden. Dollarkursen var utrolig lav og alt fra gadgets til sko og klær var latterlig billig. Tro det eller ei – jeg kjøpte åtte par sko den uken! Det var rett og slett fristelser på hvert hjørne og nesten for dumt å la det være.

Mye av grunnen til at jeg ikke er spesielt glad i shopping er vel styret med å dra til et bestemt sted, trengsel med masse folk, behovet for å prøve klær i trange rom og kanskje også mangelen på nok fritid til å gjøre sånt i ro og mak. Alle andre er alltid på shopping samtidig med meg, liksom.

Men så er det dette internettet da. Shopping har fått en helt ny betydning, tilgjengeligheten er ubegrenset, til og med returrett og angrerett er godt ivaretatt. Og fristelsene står i kø. Skal-skal ikke begrenses til et par tastetrykk. I dag ble det skal. Jeg har kjøpt et par støvler som jeg falt pladask for. Aldeles uprøvd, men så midt i blinken etter min smak – hvis de nå bare passer. Jeg tror det skal bli ypperlig fottøy til alle turene jeg tenker å gå med hunden. Og hvis de ikke skulle passe, så må jeg finne noen med passe fot som jeg kan gi dem til, tenker jeg.

Lekre ankelhøye støvler fra Ilse Jacobsen - gleder meg til å bruke dem!

Shop ’til you drop

Som nevnt har vi hatt familieråd her om dagen. Noen av oss hadde veldig lyst til å reise til Vikan denne helgen og hoppe over alt som har med feiring av frigjøringsdagen å gjøre. Men vårt yngste familiemedlem la ned veto og krevde å få være sammen med klassen sin denne dagen. Så med to imot og en som avsto fra å stemme fikk han viljen sin denne gangen. Og jeg tapte.

Dette fikk noen følger; vi ble nødt å dra på klesshopping. Shopping generelt er (heller ikke) en favorittsport hos meg, og kanskje spesielt shopping med barn. Shopping med barn tre dager før en anledning som får alle andre til å også dra på shopping er reneste state of the art. Men som den martyren jeg er kom jeg meg gjennom det og endte opp med to kjekke gutter i smalstripete dresser, fine skjorter og fancy slips som prikken over i’en. Med en diger softis hver trampet de fornøyd ut av kjøpesenteret, og jeg kunne begynne å puste igjen.

Kan jeg nå få slippe å kjøpe noe annet en mat de neste seks månedene?