Vi har hatt storfint besøk denne helgen; langveisfarende Ida og Ive, Fredrik og Ingrid kom med bobil, litt mer kortreiste Margrete og Mathias kom med vanlig bil. Dermed ble det fullt hus og stormende jubel i lange baner!
Ive Fredrikke hadde aldeles ikke tenkt å sove sånn helt uten videre. Heldig for meg som gjerne ville dikke litt.
Tante Margrete fikk endelig treffe veslejenta.
Stor stas med onkel- og tantekos for begge de to gullungene
Ida Sofie har blitt så stor og flink at nå fikk jeg hjelp med middagsforberedelsene også!
Ikke hver dag vi er så mange til middag – 9 ½ plass ved spisebordet. Artig 🙂
Ida fikk overta en strikkelise som måtte prøves utpå kvelden – ikke godt å si hvem som var ivrigst her. Et overflatedykk i garnlageret ble hvertfall til en brukbar startpakke.
Og så ble det plutselig siste kveld og natta og hadet på én gang. God tur videre, vi sees nok når vi tar ferie om ikke lenge! ♥
Tag: stokkhaugen
Kjempegreier
Tomatene er rekordtidlig modne i drivhuset i år, allerede sist i juni kunne jeg begynne å plukke. På plussiden må jeg notere at det er skikkelig mange av dem. På den andre siden må vel størrelsen nevnes …
Sommergjestene
Sommergjestene på haugen er forlengst på plass, de festlige små killingene, store geiter og en passe flokk sauer.
Geiter må virkelig inneha verdensrekord i logring, skikkelig morsomme å se på. Og de er utrolig tillitsfulle; alle får hilse på.
Det er et utvalg av både hvite og sorte får i flokken. 
Og selvsagt ei sjefsgeit med ekte skjegg. Fine-fine dyrene ♥
Hagenytt
Etter alt styr med graving og håndverkere og kaldt vær og sein oppstart er det nå endelig håp både i drivhus og hage. Tenk, tomatene har allerede knoppet seg – det har jeg ikke opplevd så tidlig på sommeren før. Man må muligens legge godviljen til for å se dem, men …
Drivhuset har forøvrig fått det nye taket på plass, jeg syns det ble riktig så fint jeg.
Nå frister det litt mer å sette i gang produksjonen for fullt der også. Og i kjøkkenhagen (pallekarmene) skjer det store små ting:
Kanskje ikke så godt å se, men det skal bli plukksalat i store mengder etter hvert. Og ruccola og persille. Og litt annet snadder når jeg bare kommer i gang.
Og så har jeg prøvd meg på noe helt nytt (for meg) – jeg har satt poteter. Jeg er ganske så fornøyd med at de allerede spirer, kanskje vi får nok til en middag?
Tur med seks måneder gammelt kne
I helga gikk jeg tur/retur Estenstadhytta for første gang med nykneet. Ikke at det er noen voldsom tur-utskeielse, men alle som er lokalkjent her vet hvertfall at det er relativt bakkete start på markaturen. Så jeg er akkurat så fornøyd som jeg høres ut – nå vet jeg at jeg kan gå gode (og litt krevende) turer fremover.
Vel fremme på hytta fikk vi godbit alle sammen, Lukas var veldig fornøyd med både kjempeskillingsbolle og vann i glass.
Sondre og Victoria var også på tur, de gikk en litt lenger løype enn oss og stoppet for fotosjut på The Cliff of Burma (kjent for geocachere). Like greit at jeg bare fikk bilder og ikke var tilstede!
Navnet Burmadalen og The Cliff of Burma skal etter sigende ha oppstått under etableringen av Estenstadveien da krigen i Burma var det store samtaleemnet blant anleggsarbeiderne.
Oppstart i drivhuset
Våren har festet grepet omsider. Se, det blir druer i år også! Ellers har jeg kjøpt påbegynte planter i stedet for tomatfrø denne gangen. Dette skyldes rett og slett mangel på så-tid inne, det har vært noen travle måneder med graving og styr. Den stakkars plenen kommer seg sakte men sikkert tror jeg. Og de tre tomatplantene ser ut til å trives nå, faktisk full blomstring på dem allerede.
Noe såing blir det likevel, en del småtterier skal etter hvert flyttes ut i pallekarmene – det gleder jeg meg til å komme i gang med. Foreløpig er fire poteter i jorda – *fnis*.
Kalde mai …
Jeg kjente det nok, at det var kaldt på 17. mai i år. Adresseavisen hadde de kalde fakta på trykk:
Det betyr at forrige gang det var like kaldt var min aller første nasjonaldagsfeiring (ikke at jeg husker det, da) så jeg får håpe det blir like lenge til neste!
Jeg har ventet og ventet på å komme i gang med kjøkkenhagen min i pallekarmene. Det har rett og slett vært så ufyselig at jeg ikke har latt meg friste ennå. De stakkars potetene jeg tenkte å sette er vel nesten frosne. Til helga kanskje …?
Hurra for oss
Lukas og jeg har feiret nasjonaldagen med en fin liten tur i skogen – som en velfortjent pause fra all matlaging og servering! Det har vært bitende kaldt, likevel hører vi at vi er “heldig med været“. Det må vel være fordi det er oppholds det da …
Hjerteromstrammen
… eller Jägermeistertrammen – kjær plass har flere navn 🙂 Nå har vi omsider byttet ut de gamle plaststolene med en mer passende og komfortabel sittegruppe. Og Lukas var førstemann til å godkjenne den …
Soldager og hagestart
April er en luremåned. SÅ fint vær, sol fra skyfri himmel i flere dager, og så beinkaldt! Lukas fant hvertfall den fineste soleplassen – oppå bordet. Men den isende temperaturen hindret oss ikke i en ørliten start på hagevåren. Nå har pallekarmene fått fiberduk og jord, så det er klart for både frø og planter der når det etter hvert er slutt på frosten.
Det har ikke vært tid eller plass til noen omfattende såing innendørs i år. Dermed har jeg jukset litt og kjøpt tomatplanter som allerede har kommet et godt stykke på vei. Hvis jeg er heldig, så blir disse store og fine med masse tomater på.
En liten haug med stemorsblomster ble også med hjem, de tåler litt frost så jeg tok sjansen på å la dem være oppstart på farger utendørs.
Drivhuset har også fått en makeover; vi har byttet ut takglasset med plast. Skal vise det frem en dag det er godvær igjen, og kanskje litt grønt inni der.