… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Endelig kom det en slags sommer, etter den begredelige og snørike starten (og midten) på mai. Endelig kunne vi plante blomster i kassene ute, få planter ut i drivhuset, nyte sola på verandaen og løpe en tur på sandstrand!
Og så er det plutselig arbeidsdag i morgen. En ny hverdag venter …
For dette var ikke akkurat hva vi forventet av våren, selv ikke i Trøndelag. Nå har det snødd og snødd og snødd. Det starta liksom så forsiktig, med bare et sludd-dryss over hvitveisen.
Og Lukas var ganske så fornøyd med noe som lignet snø igjen. Han skulle bli veeeldig mye mer fornøyd …
Jaggu hadde vinteren tenkt seg på litt lengre visitt. Det ble faktisk nødvendig å legge vinterdekk tilbake på én bil, valget falt på min lille ræser – ettersom den antagelig er lettest å skifte på. Så Olav fikk for en gangs skyld kjøre en skikkelig doning på jobboppdrag:
Vi trenger vel ikke legge ut puter og duker på verandaen riktig ennå …
Bare noen dager til 17. mai. Skal tro om vi får mest “Norge i hvitt” i år 🇳🇴
Mange vet at jeg har ønsket meg nytt kjøkken i mange år. Og nå har det blitt nytt – det eneste jeg får i år, sier Olav …
Kjøkkenet er ganske velutstyrt, og jeg syns det er stor stas å få småfolk på besøk som kan leke med det!
I år var jeg ekstra tidlig ute med å så frø, for det er jo stor stas å komme i gang med dyrking i drivhuset! Og frøene spirer, nesten i meste laget. Spisebordet er fullt i år også.
Og så har det jo vært så mildt lenge. Det vil si – helt til jeg tenkte det var på tide å flytte ut …
Da ble det nemlig sånn. Til og med meteorologene uttalte at de synes synd på Trøndelag. Så er det bare å utsette våren en ukes tid til, da.
Mathias & Margrete har snekra og beisa hagestoler, fantastisk fine! Med solgløtt et par dager ble de innviet av meg og Lukas. Og absolutt godkjent 👌
I høst var M&M på jakt, og Margrete slo til med et rådyr som vi var så heldige å få et lår av! Jeg har aldri vært noen kokk, og har aldri laget rådyrsteik før, så dette ble en spennende foreteelse.
Her er utgangspunktet, nå er det visst bare å sette i gang.
Litt godsaker i panna, i håp om å få god kraft. Steketermometer innstilt på de ønskede 66-68º og så krysse fingre. Og jammen ble det ganske bra! Jeg stekte sopp og blandet i krafta, sammen med litt fløte. Eneste krydder var salt & pepper.
Tror familien var fornøyd, med ostegratinerte fløtepoteter attåt og et øøøørlite glass rødvin, så ble det 👌
Det ble en underlig hverdag etter kneoperasjonen min. Her skulle jeg sitte hjemme alene i uke etter uke, bare avbrutt av faste treningstimer hos fysioterapeut. Men så kom et virus og satte hele samfunnet på hodet. Olav er beordret til hjemmekontor og Sondre må studere hjemmefra fordi studiesteder er stengt. Tobias går på jobb som vanlig foreløpig, med forholdsregler som anbefalt fra myndighetene. Og jeg må trene meg opp på egen hånd (akkurat det skal gå helt fint, tror jeg). Hadde operasjonen vært planlagt til bare noen dager senere, så hadde jeg jo ikke fått den i det hele tatt – hvertfall ikke på lang tid.
Lukas er kanskje den som nyter mest godt av dette – nå er det jo noen hjemme hele tiden, og han kan bestemme akkurat når han vil på tur eller når han vil sove.
Krysser alt av fingre, tær og strikkepinner for at alle holder seg friske, følger de råd og pålegg som kommer og at vi alle kommer oss gjennom denne krisen på best mulig måte. Stay safe! ❤️
Nå som jeg er hjemme etter kneoperasjonen skal jeg nyte en periode sykmelding. Den første uka har Olav tatt ferie også, så nå kan vi utøve litt pensjonisme sammen 😀
Det er ikke akkurat sommerlig ute, men vi skal vel finne noe å fylle dagene med. Fra neste uke starter jeg med trening tre dager i uka, så det er ikke noe hvilehjem dette …
Én dag snør det – i voldsomme mengder. Lukas er lykkelig, snøfresen får kjørt seg og noen er ganske fornøyd med hvit vinter (les: de som liker å gå på ski).
Ikke alt er like bra med så store snøfall; syrinen måtte gi tapt ved siste storforsyning. Ikke hele da, men en bra mengde greiner har knekt, skal bli spennende å se hvordan den ser ut til sommeren. Den har kanskje godt av litt beskjæring, men det er jo et fint tre.
Og så; sludd, plussgrader og regn. Sånn har det gått hele vinteren, hvertfall siden begynnelsen av desember.
Og når regnet har gjort sitt, så er det meste av veier og stier dekket av is. Glatt for oss på to bein, men jammen er det verre for de på fire som ikke har isbrodder … Stakkars Lukas, leter etter fotfeste, sklir og plages.
Så fryser det til igjen, en dag med snø, plussgrader neste dag og ny forsyning med is. Sukk… det skal jammen bli fint med sommer!
Allerede for et par uker siden fikk jeg fryktelig lyst til å starte sesongen med frø og vekster, innendørs vel å merke. Vinteren så langt har minnet mer om vår, så det er ikke så rart om både jeg og naturen blir småforvirret …
Jeg har kjøpt et vekstlys, og de inntørkede torvpottene fikk duge som oppstart. Et brett med lokk over, og vips! – et minidrivhus på spisebordet.
Foreløpig har jeg trua og håpet, nå skal det bare pusles passe forsiktig så de ørsmå spirene får vokse seg sterke. 🌱