Vakre Gry Hege ønsket seg en Ingrid Pullover. Selv om hun muligens var i det fleipete hjørnet da hun sa at jeg kunne strikke den til henne, så syntes jeg det var både en aldeles glimrende idé og helt på sin plass å ta henne på ordet, raus som hun er på alle måter. Ikke minst har jeg gått til oppgaven med en viss ærefrykt – hvor mange feller kan man gå i når man strikker til en som er SÅ dyktig som henne, liksom?!
På #oslostrikk16 var det godterishopping så det holdt, og garnet som Gry Hege kjøpte ble med meg hjem, og til Svalbard. Jeg ble faktisk så godt som ferdig allerede før påske, men gikk tom for grått garn. Så da måtte jeg sitte og tvinne tommeltotter finne på noe annet å strikke på i ventetiden før ny forsyning av Kos & Tjukk i riktig farge var på plass.
Her er et underveis-bilde – synd det ikke går an å vise frem hvor deilig garnet kjennes!
En liten sammenligning av min Swansea-Ingrid og den nye; ikke så helt enkelt å finne riktige farger, men jeg syns Tulliball-versjonen er vel så sprek!
Forrige helg kom Gry Hege på skravlevisitt til Tone, og garnet var medbragt. Dermed fikk jeg omsider fullført prosjektet.
Nå går pakken i posten og jeg biter negler mens jeg venter på dommen!
Tag: strikking
Jippi-Ingrid
Dette har jeg ventet på så lenge … Jeg kjøpte en hespe (bare én, har du hørt noe så tullete!) ufarget Jippi på #oslostrikk16 og har igrunnen angret siden. Da sjansen dukket opp for å få supplert litt grep jeg den med begge hender! Nå har omsider håndbåret, deilig og mykt garn kommet hjem til meg, og jeg har startet på et favorittprosjekt som jeg håper å kose meg med lenge.
Denne utgaven av Ingrid blir strikket med mye tynnere garn + pinner enn forrige, så jeg har brukt masketall til størrelse L. Fargene denne gang er veldig utypisk meg; den marineblå er et deilig Wollmeise-garn som Tone sendte meg da jeg var nyoperert (tusen takk igjen! ♥️) og det lyse blå er rester fra Ishavsgenseren. Jeg spekulerte lenge på hvilken tredje farge jeg skulle ha for å bryte opp litt, og endte opp med en mosegrønn (enda mer utypisk meg!) som jeg tror gjør seg bedre enn en tredje blåtone. Det kommer oppdateringer etter hvert!
Baby-sinnasau
Tror egentlig ikke disse sauene er spesielt sinna – og uansett så tror jeg jakka kan varme en bitteliten og ganske nyfødt baby. Jeg har hvertfall strikket den til babyen som vi venter når som helst nå. Størrelsen er 0-3 måneder og garnet jeg har brukt er Sandnes Tynn Merino.
Ettersom det ikke fantes oppskrift på babyutgaven av denne, så har jeg improvisert ut fra damejakke-oppskrifta og har selvsagt strikket ovenfra og ned. Så håper jeg den faller i smak!
Fotball FTW!
Ja, så sannelig. Fotball-EM nå igjen. Som vanlig kjøres det knallhard tippekonkurranse på jobb, og som vanlig har jeg slått meg med – man har da overlevelsesinstinkt. Jeg har i tillegg meldt meg på Mesterskapstrikk på Facebook, så det blir liksom en grunn til å holde et øye med fotballkampene den neste måneden.
Nå skal det også nevnes – i all beskjedenhet – at jeg gikk hen og vant hele tippekonkurransen for fire år siden, sist det var EM. Jeg har kanskje ikke helt trua i år, men jeg skal i alle fall komme i mål med strikkeprosjektet. Og overleve 51 fotballkamper på TV ⚽️
Nettbutikken min
Jeg har åpnet min helt egen nettbutikk. Her kommer jeg til å selge smått og stort som jeg har laget. Plagg som for eksempel ikke passer til meg og som ikke er tiltenkt spesielle mottakere, eller ting jeg bare har laget fordi jeg hadde lyst. Det er litt spennende, og litt skummelt. Og kanskje får jeg ikke solgt noe som helst. Men nå er i alle fall muligheten der om noen har lyst å titte innom på Grete sin nettbutikk.
Sjarmerende sauer
Enda en gang har jeg funnet noe nusselig, vettu. Maskemarkører får jeg aldri nok av, og da disse dukket opp på nettet klarte jeg ikke å la være å kjøpe dem. Bare et par dager etter lå de i posten med en herlig håndskrevet lapp:
Og ikke bare er markørene supersøte, innpakkingen var også aldeles bedårende, nesten så jeg ikke ville åpne eska.
Tapen hadde håndtegnede sauer av ymse slag, mens innsiden av eska var fylt med ull og den skjønneste lille pakken.
Nå er det bare å hekte disse på et egnet prosjekt (og jeg vet nøyaktig hvilket som står for tur!)
Kjappstrikkajakke
Det er så mange som strikker kjappstrikka-plagg for tiden, superartig at det dukker opp slike oppskrifter som slår an. Jeg er fortsatt litt treg av meg på strikking av småplagg, men det kjappeste jeg har opplevd å strikke er nok retrogenserne i Nepal som jeg laget til jul. Nå hadde jeg et lite overskuddslager liggende i nettopp Nepal og fant ut at det kunne egne seg til en jakke. Som tenkt, så gjort – og en Bøvertun-aktig jakke ble til.
Jeg brukte masketall fra retrojakken (Strikk med raske pinner) og forkortet mønsteret til Bøvertunkofta (Kofteboken) sånn noenlunde passe. Så strikket jeg bolen litt lenger og slengte inn lommer på jakken og strikket ekstra lange ermer akkurat slik jeg liker dem. Med litt fritid i pinsa tok hele sulamitten bare 6 dager. Og så kald som mai har vært hittil ble dette en akkurat passe jakke til å bruke med en gang.
Gretchen – en skapgenser
Jeg ble ferdig med Gretchen før avreise til hytta og langhelg. Etter lett damping og fotografering kunne jeg lettere oppgit konstatere at den dritlekre genseren får plass i garderoben en (udefinert) periode fremover. Jeg skal få den til å passe etter hvert, men foreløpig egner jeg meg ikke til å være modell for den selv.
Men fin ble den! Jeg elsker fargen 😍
Tynn-tynn genser til meg
Det utrolig lekre garnet fra Swans Island kom omsider i posten. Utrolig hvor lenge ti dager kjennes når man venter på sånt godteri! Fargen heter Bittersweet og det håndfargede garnet er bare sååå lekkert. Nå er Gretchen på pinnene og jeg ser at dette blir en tynn-tynn og veldig lett genser. Jeg må prøve å bli tynn-tynn jeg også, det fortjener dette plagget!
Oppdatering kommer …
En helg på Den Himmelske Freds Plass
Det er navnet på Katrine (og Johnny) sitt vesle paradis på Hitra. I helgen var vi på jentetur der, fire av Søstrene Genser. Og sannelig var det en fredelig og herlig plett for en velfortjent pause fra hverdag og hjemlige sysler. Ikke for det; jeg tok med min vanligste hjemlige syssel og fikk strikket noen masker der også jeg da.
Inngangen til helgen var typisk trøndersk (og typisk april), med snøvær i søkk og kav. Man skal vokte seg vel for å tro på tidlig vår i disse strøkene. Vi transporterte oss med båt utover, for meg er jo det verdens beste transportmiddel. Og hvertfall deilig å slippe å kjøre bil på lumske snøveier.
Nå varte snøværet hele helgen, men vi fikk heldigvis sneket inn en god spasertur mens det var solgløtt på lørdag. Pikene på broen – inkludert Iris sjarmørhund – var usedvanlig samstemte i fargene, skulle tro at dagens outfit var avtalt! 😂
Menyen var faktisk den samme som på fjorårets jentetur til Vikan; verdens beste fiskesuppe på fredag og sushi på lørdag. Med andre ord – dette er en tradisjon!
Trine har fullført sin cirka sjuårige utdannelse som sushikokk, tror jeg.
Det ble rikelig med mat, kan man si. Vi spiste mye og godt – og drakk litt 🥂Og skravla gikk jevnt, må vi vel også innrømme ….
Grilling av marshmallows på bålpanne var en knallbra kveldskos, selv om det ble en smule kaldt etter hvert. Tusen takk til Katrine for en superduper tur, nå gleder vi oss allerede til neste 👍