Søteste Mari fyller 16 år i morgen, og det var ikke så lett å finne på gave til henne. Jeg samlet mot og fantasi, garn, strikkepinner og litt tid – og vips! så ble det en genser. Jeg fant en veske som jeg synes matcher ganske godt, så nå krysser jeg bare alt av fingre og tær og håper gaven faller i smak.
Genseren er strikket i Sandnes Alpakka, med raglanfelling. Vrangbordene i kontrastfarge er strikket med broken rib, synes det blir så fint.
Jeg lovte jo Olav ny strikkejakke som bryllupsdagsgave, og nå er den omsider overrakt. Den måtte (typisk nok) legges til side mens andre oppdrag tårnet seg opp …
Størrelsen ble veldig bra, det er klart det hjelper å ha mottakeren i nærheten når det skal måles og sånn. Og så er jeg svært fornøyd med å få på plass glidelåsen uten å ødelegge jakka – det var ingen selvfølge skal jeg si! Nå håper jeg faktisk det blir såpass kjølig at han bruker den. I motsetning til meg går han ikke alltid i strikkaplagg 😉
Og dette er altså skriften på veggen jakken, om du hadde glemt det:
Etter tre dager med en kort reise til Utlandet var det usigelig godt å komme hjem til egen hodepute, frisk luft og stille nattomgivelser. At det plutselig ble fredag hjalp selvsagt også på. Hjerterommet ble raskt inntatt med innspurt på et par strikkeprosjekter.
Jeg er særdeles fornøyd med min første hel-glidelås i strikkejakke. Nå er denne klar til overrekkelse, må si jeg er spent på mottakelsen altså! Ellers har ferdigstillelse av oppdragstrikk gått unna den siste tiden. I tillegg til den herlige vesten jeg strikket for Birte fikk jeg også avgårde en lang jakke til henne. Disse to er nå utstilt i butikken hun akkurat har åpnet. Håper jeg får til å besøke butikken snart 🙂
Jeg strikker også på en barnejakke + lue for Dale som går i posten straks jeg er ferdig. Enda en bursdagsgave skal være ferdig innen helgen kommer, så jeg er ikke arbeidsledig! Bryllupsdagsgaven til Olav har måttet lide under alle andre prosjekter i lang tid nå, men så snart resten er overstått så skal han få den. Gleder meg til å vise den frem med modellen inni!
Jeg falt for mønsteret som heter Mary her for litt siden, også (litt) kjent som snøløvgenseren. Og dermed ble det garnshopping, da … Men jeg kjøpte bare hovedfargen – mønsteret har jeg strikket med det fantastiske samojedgarnet som jeg var så heldig å få litt av sist vinter. Utrolig mykt, skinnende hvitt og deilig pusete hundete øverst på bolen.
Jeg tok i litt med masketall og størrelse, for denne genseren skal virkelig være til å krype inn i når det blir kaldt! Hovedfargen er lys grå Nepal og jeg trengte faktisk 450 gram av den (ikke like mange meter per nøste på Nepal som Puno). Jeg valgte med vilje den lyseste gråfargen for å få nesten bare et hint av kontrast i mønsteret.
Skumringsbilde – nettopp ferdig
Detalj fra snøløvmønsteret
Lampelys gjør det grå nesten gult …
Jeg strikket også ovenfra og ned, mest for å spare tid, montering og en evighet med ensfarget strikk i starten. Jada, jeg vet det – all den ensfargede strikkingen kom på slutten i stedet … Men genseren ble stor og god og skikkelig tjukk. En ny favoritt er i boks!
De siste meterne av samojedgarn skal bli til lue, tror jeg. Er i tenkeboksen på akkurat den.
Jeg har hatt et strikkeoppdrag igjen, denne gangen en langvest strikket i Iris Alpakka fra Rauma Garn.
Dyktige Birte er designeren bak. Vesten er hurtig i produksjon, men varm å prøve på seg i sommersola!
Snedig med lommer da, her kan man ha (små og lette) hemmeligheter
En slik vest blir nok god utpå høsten og vinteren, tenker jeg.
Du verden, må vi vel si. Når vi først skulle få en skikkelig smak av sommer, så er det ikke måte på hvor sommerlig det ble! Nå har godværet vært her en hel uke, og det skal tilsynelatende fortsette sånn noen få dager til. Tusen takk, får vi legge til.
Å gå kveldstur uten jakke og skjerf er ganske deilig!
Selv om arbeidsdagene er lange i varmen, så er ettermiddagene late og deilige, vi plukker jordbær og rips, strikker i solveggen (eller i skyggen) og drikker god drikke. Og så avspaseres noen arbeidstimer hist og her – det er faktisk nesten helt nødvendig!
Jeg har begynt å glede meg litt til høsten jeg. Til mørke kvelder, til guffent vær og til noen timer som kan tilbringes i Hjerterommet med symaskin. Det har stadig vært finpuss på inventar og utstyr der, og nå kommer jeg nesten ikke på noe som mangler – bortsett fra en ladning stoff og de der timene med fritid.
Strikkekroken venter – et par fotskamler kommer forhåpentligvis på plass snart. Og så mangler et par familiebilder fortsatt ser jeg – de kommer snart i glass og ramme på galleriveggen.
Garnlageret er på plass og jeg har også fått inn et stort speil
Klippebordet, sofakroken og sybordet klare til bruk. Se forresten så fin liten terrier oppe til venstre; han er laget av stearin men skal aldeles ikke tennes på! Tenk så koselig det blir her inne når regnet pisker mot vinduet og det er mørkt ute … ♥
Den selskapskjolen jeg skulle strikke ble aldri ferdig, men jeg tenkte å tipse litt om fremgangsmåte for å strikke med perler slik jeg gjorde – jeg har i alle fall et par fine mansjetter som kan festes på noe med tiden. Kanskje jeg lager pulsvarmere av dem?
Materialer
Jeg brukte Sandnes Mandarin Petit, altså bomullsgarn. Både garnet og perlene kjøpte jeg i Nøstenett sin nettbutikk, kjempekjapp service og levering. Perlene er i kobber. Mengden perler oppgis i gram, så akkurat hvor mange det er i en pakke må man nesten føle seg frem til.
Gjennomfargede glassperler som tåler bruk og vask
Før du begynner
Træ perlene inn på garnet før du begynner å strikke. Tell hvor mange ganger mønsteret gjentas og hvor mange perler hver gjentakelse krever. Du kan velge å vente litt med en del av perlene, for tråden blir litt tung, og du må dra den gjennom alle mens du strikker omganger uten perler. Tenk på om garnet du bruker er sterkt nok til å tåle å bli dratt gjennom perlene – jeg vil gjette at ullgarn tåler det dårligere enn bomull eller blandingskvaliteter. Et triks er å træ perlene fra sluttenden av garnet, men det kan bli lang vei for å hente dem når de skal brukes. Prøv deg frem. Det kan være lurt å sjekke om garnet har knuter/skjøter, for det går neppe gjennom perlene. Det er en stor fordel å slippe å skjøte mens mønsteret blir strikket. Alt dette kan virke litt tungvint, men absolutt verdt strevet med det fine resultatet!
Diagrammet
Før mønsteret starter jeg med to omganger glattstrikk. Når du strikker inn perlene skal du legge tråden med perlen foran arbeidet (mot deg selv), løft masken løst av pinnen som om den skulle strikkes vrang, flytt tråden tilbake og strikk neste maske rett som vanlig. Du legger altså tråden med en perle på rettsiden av arbeidet. Mellom hver omgang med perler er det en omgang rett, da strikker du den løse masken som vanlig og passer på at perlen ligger pent på rettsiden. Hvis du aldri har strikket inn perler så kan denne instruksjonsvideoen hjelpe.
Jeg pusler nå ivei med mitt, og denne gangen er det enda en 50-åring som skal få strikkegave. Dette er et utrolig morsomt strikkeprosjekt, det heter Hemlige Vikingen og er en jakke inspirert av gamle vikingmønster og runealfabetet.
For at det ikke skal være bare tullball i skriften har jeg til og med kvalitetssikret runene via en kollega som er langt over middels interessert i slikt – dermed er jeg sikker på at mottakeren kan bære jakken med en viss glede og stolthet. Og derfor kan jeg ikke vise fremsiden riktig ennå, det blir litt avslørende hvis man leser runsk 🙂
Jakken strikkes ovenfra og ned, og nå mangler jeg bare ermene. Jeg strikker i Drops Karisma, og krysser fingre for at størrelsen blir så riktig som mulig. Det skal syes glidelås i den, det blir også en spennende ny erfaring for min del. Ferdig jakke blir selvsagt presentert om en stund, det ser litt hustri ut med underveis-bilde der ingenting er dampet eller trådender festet …
Jeg har fullført alle skjærgårdsgenserne og alle mottakerne har fått sin. Trine og jeg ble kalt Søstrene Genser på sydenflyet, og se bare så blide vi var like før avreise 😀
Det gjenstår å se om vi noen gang klarer å samle alle på ett bilde, dette er kanskje det nærmeste vi kommer? Jeg fikk lurt meg til litt strikking på Kreta også, men ikke mye må jeg innrømme. Et par korte Polyhymnia-sokker i alpakka ble resultatet.
Jeg er absolutt ikke noe glad i å strikke sokker, men dette var igrunnen passende som fly- og sydenstrikk. Jeg har laget et lengre par i turkis som skal matche skjærgårdsgenseren min også, men dette er ikke akkurat raggsokker – mer legge beina på bordet-sokker.
Én sokk ferdig …
… rar farge i lampelys
Lillesøster har rundet sine første femti år og måtte selvsagt få en (etter hvert tradisjonell) gave fra meg. Denne gangen strikket jeg fanajakke, i sort Ask HiFa2 og Kauni ESA. Knappene er laget av gamle femtiøringer – det må vel passe til femtiåringer?
Sist, men ikke minst, så er jeg også ferdig med trønderkofta. Den ble faktisk ganske okei, selv om jeg godt kunne strikket den en størrelse større. Men passformen er bra og den får være en lett inspirasjon til å ikke vokse mer! Lukas blir såååå lei av å posere altså …
Halvferdig jakke
Heklekant før klipping
Sølvknapper til slutt
Knappene i denne jakka er i ekte sølv, jeg har stjælt lånt dem av en av guttebunadene jeg laget til tvillingene da de var bittesmå. Hva kan vel passe bedre enn bunadsølvknapper på en slik jakke?
Prøvegåing på ettermiddagens luftetur med hunden – passet bra i litt kjølig godvær!