… hvis du bare slutter å mase med denne fotograferingen – kom igjen, nå skal vi gå mere tur!
Spandabel med kos du, Lukas 🙂
Tag: tur
Sensommervakkert
Jeg innbiller meg at kornet er sent ute i år? Men uansett om det fortsatt er grønt, så er kornaks mot knallblå himmel noe av det fineste jeg vet. En sånn augusthimmel kan bare bli slått av september – hvis det slår til med godvær altså.
Lørdagssommerfest
I går kveld kom Ida og Fredrik på impulsiv bestemorvisitt! Det passet veldig bra nå som vi har den herligste sommer, og vi utnyttet dagen til fulle.
Vi spaserte hjemmefra gjennom skogen og helt opp til Tømerholtdammen. Det var faktisk litt av en bragd for en fem år gammel jente – skikkelig sprek!
Belønningen var et herlig bad i friskt vann (og litt kjeks + brus) – morsomt for både små og store.
Lukas boltret seg i både vann og sand, og var som vanlig litt av en badevakt.
Hjemme i hagen var det heller ikke vannmangel. Hageslange er alltid en fulltreffer 🙂
Også badebaljen fikk være med ut i sola. Dokker og småpiker ble riktig vasstrukne før kvelden.
Ida plukket jordbær sammen med bestemor, så vi kunne lage syltetøy til bollefesten. Som kom etter pølsefesten. Det ble i det hele tatt en festdag, og veslefrøkna kom utpå kvelden og spurte forsiktig: Kan æ få lov å legg mæ no …
Skogstur i august
Noen ganger får Lukas bestemme hvor turen skal gå – det vil si; han prøver alltid å bestemme, men noen ganger får han viljen sin 🙂 
Det er deilig i skogen nå, så friskt og frodig som bare august kan by på!
Sommerens strikkerier
Jeg har fullført alle skjærgårdsgenserne og alle mottakerne har fått sin. Trine og jeg ble kalt Søstrene Genser på sydenflyet, og se bare så blide vi var like før avreise 😀
Det gjenstår å se om vi noen gang klarer å samle alle på ett bilde, dette er kanskje det nærmeste vi kommer?
Jeg fikk lurt meg til litt strikking på Kreta også, men ikke mye må jeg innrømme. Et par korte Polyhymnia-sokker i alpakka ble resultatet.
Jeg er absolutt ikke noe glad i å strikke sokker, men dette var igrunnen passende som fly- og sydenstrikk. Jeg har laget et lengre par i turkis som skal matche skjærgårdsgenseren min også, men dette er ikke akkurat raggsokker – mer legge beina på bordet-sokker.
Lillesøster har rundet sine første femti år og måtte selvsagt få en (etter hvert tradisjonell) gave fra meg. Denne gangen strikket jeg fanajakke, i sort Ask HiFa2 og Kauni ESA. Knappene er laget av gamle femtiøringer – det må vel passe til femtiåringer?
Sist, men ikke minst, så er jeg også ferdig med trønderkofta. Den ble faktisk ganske okei, selv om jeg godt kunne strikket den en størrelse større. Men passformen er bra og den får være en lett inspirasjon til å ikke vokse mer!
Lukas blir såååå lei av å posere altså …
Knappene i denne jakka er i ekte sølv, jeg har
Prøvegåing på ettermiddagens luftetur med hunden – passet bra i litt kjølig godvær!
Den (nest) siste fobien
Skalvise …
- Jeg har klatret høyt opp i en mast. Så høydeskrekken er ikke hva den en gang var.
- Og så har jeg dykket med hjelm – ikke at jeg noen gang har hatt vannskrekk, men noen klaustrofobiske tendenser har vel kommet til uttrykk innimellom. Jeg kommer neppe til å dykke igjen, men jeg har gjort det!
- Og ikke minst har jeg flydd i (relativt) lite fly uten å dåne av skrekk. Det var en svær bøyg å komme over altså.
- Den hittil siste prøvelsen jeg har overkommet er skyting. Jeg har aldri likt høye smell (jeg har ikke vært utendørs nyttårsaften på mer enn tjue år, liksom) og har absolutt ikke hatt noe til overs for skytevåpen. Men tenk; nå har jeg prøvd det også.
Så hva er det igjen på lista mi nå? Jo: Snakke foran folk. Det takler jeg bare ikke. I hodet mitt i alle fall. Men så, vettu, har jeg faktisk gjort det også. Riktignok bare en 50-60 mennesker, men likevel … Om ikke annet, så ga det en liten boost til selvtilliten og et ørlite håp om at jeg kan gjøre noe sånt igjen. Bare jeg har noe vettugt å snakke om 🙂
Og hva er den aller siste fobien? Kanskje den ikke er en fobi lenger, men jeg er ikke begeistret for edderkopper. Jeg løper ikke lenger etter dem for å smønsje dem, er de unnselige nok så kan de leve trygt rundt meg. Men jeg vil fortsatt helst ikke ha dem veldig nært, i alle fall ikke de store, feite, hårete …
Ballongene trenger vi ikke si noe om, mamma 😉
Hurra i hus og hytter!
Gratulerer med dagen. Det var utrolig koselig å se bilder av Ida Sofie og Madelén i sine nystrikkede kjoler i dag. 
Se så fine – og så glade! ♥
Dette er siste grunnskoleår for tvillingene. Kanskje dette var deres siste gang i barnetoget? Artig å få dem med på et TV-glimt i alle fall:
Været har vært litt ymse rundt omkring, men Lukas og jeg har gått i vårt helt private 17. mai-tog likevel, på både kjente og ukjente stier i nærmarka.
Festlig at det har kommet opp så mange skilt rundt omkring, selv om jeg syns de peker i litt merkelige retninger her og der.
Nå var visst Lukas mest interessert i å rulle seg i gjørma da … det har blitt en dusj etterpå!
Og sånn har det sett ut i dag på mine tre steder:
Sol – sol – sol!
Inngangen til helga ble en herlig gatelangs-tur med Lukas i tindrende solskinn. I småsko. Bare fire dager etter at vi vasset i nysnø! (Jeg har forresten arvet to stk. nordlandsgensere som jeg strikket til gutta i fjor, de har vokst ut av dem allerede! Syns de er fine jeg.)
Jeg tror aldri vi har dratt ut utemøbler så tidlig på året før, fantastisk deilig altså. Lukas er snar til å okkupere beste sitteplassen! Og sol & varme er en skikkelig inspirasjon til å få drivhuset klargjort til årets koseligste aktiviteter. Allerede nå spirer det i potter og krukker inne på stua.
Det nydelige været utløste selvsagt tradisjonen med Jägermeister på trammen, denne gangen kombinert med vaffelservering. Vi må kanskje presisere at en slik seanse helst forekommer som pause-belønning når vi har jobbet hardt og gjort oss fortjent til litt kos!
Skål! For nå er all ved fra første lass med felte trær stablet pent ute på paller, mens gammelveden er inne i garasjen. Fortsatt er det mye igjen av selja, men den lar seg ikke felle sånn på et blunk.
Dette er så langt jeg klarer å ta rundt stammen på gammeltreet. Litt av en tree-hugger, sant? Jeg må si det er en grusom følelse å skulle velte denne kjempen … 
All kvisten må vi kjøre vekk, store deler av dagen i dag har gått med til å komprimere dette lasset litt så det får plass på tilhengeren.
Og siden det ikke er så mye som blomstrer ennå, så setter i alle fall jeg pris på nusselig leirfivel rundt omkring 🙂
Innevår og utevær
Nå klarer jeg ikke å vente lenger. Plantesesongen innendørs har startet, jeg har puttet de første frøene i jorda og håper på trivelige grønne prikker i pottene om ikke så alt for lenge. Bildet over her viser en krukke med minibasilikum fra i fjor sommer og først ut i år er også selvfølgelig urtene; basilikum, timian, og oregano.
Så får tomater, chili, diverse blomster og grønnsaker komme litt etter hvert. Jeg skal jo ha sommer leeeeenge!
Selv om vi har sett snø også denne uka, så begynner jeg så smått å tenke VÅR … inni meg i alle fall. Og det er så utrolig fint i skogen; unntatt på de stiene som fortsatt har dekke av blankis da.
Lukas finner i alle fall masse godlukt og sola markerer terreng!
Nysnø – igjen
… og en ellevill firbeint bestekompis. Jeg trodde ikke jeg skulle få ham med meg inn igjen altså, han digger virkelig snøen, den lille tullingen 😉
Okei, så er det bare mars da. Jeg har egentlig ikke begynt å se etter våren ennå heller jeg …