… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Lukas har antagelig hørt praten vår om jentetissing, for nå har han tatt affære og lært å lette på beinet. Titt og ofte, faktisk. Som en skikkelig sjef i gata markerer han på hvert et strå og hjørne, nå på mannemåten! Kanskje ikke så tydelig å se på dette bildet, men nå løfter han beinet – ingen tvil om det 🙂
Ikke hørt ordet før? Det er en av UNINETTs verdier, og ordet er “oppfunnet” hos oss. Det beskriver kanskje mye av det vi holder på med i hverdagen. I dag opplevde jeg det på nært hold igjen, som så mange ganger før.
Vi hadde workshop i dag for å få unna en større mengde installasjoner, maskiner som vi skal sende ut til høgskoler. Mye av poenget med å jobbe sammen er også å få spredt kompetansen på flere og å få dokumentert det vi gjør. Dette er en av mine favorittarbeidsmåter. Det blir uhyre effektivt og fører som regel med seg litt ekstra kunnskap fordi alle tenker høyt og fordi alle deler.
Måling av fiber, installering av operativsystem, konfigurering for å tilpasse funksjoner, sammensetting av deler (dingser, liksom) for å få alt til å kommunisere riktig – det er morsomt det!
Vi hadde litt flaks med dagen også, i dag hadde firmaet invitert nye studenter på besøk og disse ble traktert med pizza. Det kom oss også til gode. Masse herlig og effektivt gruppearbeid kombinert med lunsjservering gjorde dagen superduper!
En tur i skogen med hunden kan gi en grei bonus på denne tiden av året. I dag fant jeg en klynge kantareller, akkurat passe nok til å frese i panne med litt hakket løk, salt og pepper. Og akkurat passe til en slags middag for én mens ingen var hjemme. Nam!
I dag hadde Tobias første time på musikkskolen. Han var så heldig å komme inn på el-bass (i motsetning til broren som ikke fikk plass på el-gitar) og har gledet seg veldig til oppstart. Jeg tror det svarte til forventningene, så nå blir det nok musikklekser også.
Det er klart at ull er utsatt for krymping, det er noe alle vet. Det skal så lite til – feil temperatur, noe med luftfuktighet, sånne ting. Garderobeskapet vårt er ute i gangen, det er klart det er et utsatt område med temperaturskifter og sånn. Jeg burde sikkert hatt et annet skap…
Bunaden min har krympet litt hvert år, egentlig. Og det er vel sånt som skjer, eller hva? Jeg har lest forskjellige tips for å få den til å vokse igjen – ett var rådet om å henge bunaden i mammas skap, for mødre vet råd for sånt. Dessverre er nål-og-tråd-tipset ubrukelig for min bunad, det finnes ikke overskuddsstoff i livet på den. Jeg har ikke brukt den siden 17. mai i fjor, og da kalte tvillingene meg Fiona! Det frister heller ikke til gjentakelse, faktisk.
Til helga er det barnedåp for Ida Sofie, og bestemor skulle jo hatt på seg finstasen sin. Men det går bare ikke. Bunaden har krympet alt for mye, og jeg må nok finne ett eller annet telt å trekke over hodet i stedet! Men de selger fine telt for tiden, så det går nok bra.
Det er på tide å få ferdig hemsen på hytta – før gutta vokser fra hele stasen med å ha sin egen hule på loftet. Hittil har vi stort sett brukt dette som lagringsområde, men det skal bli både soveplasser og en trivelig spill- og lekekrok der oppe. Vi har bestemt oss for å bygge inn et kott mot skråtaket på den ene siden, dermed trenger ikke gulvet der behandling og lagret stæsj kan bare stå så lenge.
Jeg kan forresten benytte anledningen til å skryte av gulvoljen. Den kommer fra MøreTyri og er aldeles enestående både å jobbe med, lukt, utseende, egenskaper og vedlikehold. Så langt kan jeg i alle fall si det. Jeg har skrytt direkte til dem også, både for servicen og for det flotte produktet. Det er litt pussig at det ikke er mer kjent (jeg hadde i alle fall ikke hørt om det før jeg så det på en messe) men det skyldes sikkert at det ikke selges i vanlige fargehandler. Man får den fargen man vil, selvsagt – vi har valgt eik på alle gulv i hytta.
Innredning med så lavt tak er en utfordring. Jeg er på jakt etter stoler uten bein av ett eller annet slag, for jeg har ikke så fryktelig lyst på saccosekker. Noen som har tips?
Jeg synes den ble ganske snasen i bokhylla. Men oppdaget etter hjemkomst at vi ikke har fått med støttenner! Nå er martnan slutt, og selgerne har reist videre… Jeg jobber med saken, for støttenner skal jo en stolt afrikansk elefant ha – selv om han står i bokhylla mi.
Jeg synes det er litt trivelig å tenke på at tvillingelefanten befinner seg i Trines bokhylle. Vi er litt tvillinger vi også 🙂
Lukas var med på martna han også, men syns vel egentlig hele greia var litt slitsomt. Ikke fikk han noe godt å spise eller drikke, ikke fikk han hoppe og sprette rundt, og de få tingene som luktet godt fikk han ikke klatre opp etter. Han var veldig flink og tålmodig. Derfor ble det en liten martnasgave til ham på slutten av dagen – en hundelekefotball fra lokal Coop-butikk. Leken var merket med bilde av en golden retriever, så den skulle greit tåle litt lek, tenkte jeg.
Noen minutter etter gaveoverrekkelsen var det i grunnen ikke stort igjen å leke med. Godt den ikke kostet mer enn tjue kroner. Rene røverkjøpet.
Tenk, det ser nesten ut som Soffi omsider har fått Lukas til å forstå hvordan han skal oppføre seg. I dag så jeg ikke noe til at han prøvde å ri på henne, og det så ut som han forsto mer av hva hun signaliserte. Innimellom så det jammen også ut som hun roste ham og ga ham en kjærlig klem. Hundene hadde en flott stund sammen i dag mens folkene plukket bær. Lukas er som vanlig helt utslitt nå i kveld. Så godt å få løpe og leke litt!
Solskinnet og varmen har sluppet taket i trønderfylkene. Men det skulle bare en martna til for å få glade farger i regn her i Namsos. Jeg har aldri vært på Namsosmartna’n før. Nå er jeg ingen ivrig martnagjenger sånn ellers heller. Men fordi jeg har forelsket meg i Arnold, og fordi det passet sånn, så tok vi turen denne gangen.
Jeg kjøpte selvfølgelig Arnoldpølse, og i tillegg delte Trine og jeg et bokstøtte-par (håndlaget utskårne elefanter), jeg kjøpte lakris og en albuestøtte som jeg tror passer meg litt bedre enn den jeg har fra før.
Ungene kjørte karuseller på tivoli, så vi ruslet en tur bort på Lysstøperiet for å komme unna lyder og folk, og for å ta en kopp kaffe. Der var det utrolig mye fint, jeg kjøpte et kjempelys – jeg kunne nok kjøpt mye, mye mer. Har du mulighet, så stikk innom der!
