… om familie, jobb, fritid og livet generelt
… i alle fall ser det en del mørkere ut. Håret mitt, altså. Jeg har vært hos nyfrisøren på nysenteret og fått behandling verdig en dronning. Ikke at jeg tror jeg er noen slags dronning, men behandlingen var veldig flott. Jeg er i grunnen ganske fornøyd med å ha lyttet til frisør(innen)s råd, og stiller nå med mørkere hår enn jeg noen gang har hatt. Og kanskje (når jeg har vennet meg til det) vil det være løsningen for både bestemor- og kommunefarget hår.
Vi som var så fornøyd med å ikke rykke opp. Så fornøyd med å være blant de beste i vår divisjon, og føle at vi mestret litt. Her har bedriftsidrettskretsen gjort et mesterstykke og flyttet opp tre lag likevel. Og vi er med. Jadda!
Jeg håper å være tilbake i trening snart, og det trengs vel trening for å henge med i dette selskapet…
Lukas er og blir en liten banditt. En pakke papirlommetørklær blir for eksempel fort spredt utover og maltraktert til det ugjenkjennelige…
Siden vi ikke skal på hytta til helgen må jeg mimre litt fra sist helg. Ganske så blikkstille og vakkert, ikke sant?
Tenk at vi har familie i Junaiten. I selveste Amerika. Og ikke nok med det, de bor til og med henholdsvis i attraktive Florida og Georgia, og stiller med stående invitasjon til gjenvisitt! Slektningene er i mammas familie – jeg har bare så vidt hørt om dem tidligere, og nå var det første gang vi møttes. Susan og Jean er søstre og de er firmenninger til min morfar. Det betyr at deres barnebarn er mine seksmenninger, så det er kanskje litt drøyt å kalle dette tjukke slekta. Men det var veldig trivelig å treffe dem, og jeg går ut fra at kontakten vil fortsette. Gutta er i alle fal veldig klare for en tur til USA – noe å tenke på, kanskje?
Det nye kjøpesenteret på Sveberg åpner og vips er vi blitt sentrale strøk. Jeg er spent på om vi blir stående i kø for å komme oss hjem etter arbeidstid heretter. Hvis besøk og omsetning på senteret skal bli som forespeilet, så må det jo vises på trafikken. Nå som alle butikkeiere driver med innredning og forberedelser til den store åpningsdagen er det allerede merkbart. Jeg håper inderlig det blir noen til å holde kustus på tulleparkering i det minste.
Men ellers ønsker jeg butikkene velkommen – veldig kjekt å ha “alt” i gangavstand hjemmefra da gitt! Nå skal vi på stor spesielt inviterte-fest, det blir vel stas.
Lukas elsker å løpe, særlig hvis noen herjer litt med ham. Tobias ble med oss på ettermiddagstur en dag, og da tok vi turen innom åkeren. Vanligvis er det vel ikke så populært at man tråkker i en åker, men jeg tror ikke noe av kornet her skal brukes, for det var store hjulspor rundt omkring. Gutta koste seg i alle fall!
Da Margrete og Fredrik var små var de ofte med bestemor og bestefar på hytte- og sjøturer. En gang var de så heldige å få se nise på nært hold ved båten, og Margrete kom gledestrålende (og tannløs) hjem og fortalte at de hadde sett lisa. Siden den gang har nisa hett lisa for oss.
I helgen var det tidvis blikkstille sjø, og i bukta utenfor hytta fikk vi besøk av mange niser. De svømte og boltret seg lenge, både på lørdag og søndag. Det er ikke så lett å få tatt bilder, men det var uansett et trivelig syn.
Sondre har mange jern i ilden – alltid. En av de (mer og mindre) pussige innfallene han har brukt tid på er pisk. Å lage pisk. Å bruke pisk. Sånn som Indiana Jones har, vet du. Jeg tror det var de filmene som utløste piske-greia. Utallige materialer har vært testet ut – alt fra sykkelslanger til gaffa-tape har blitt flettet, tvunnet, knyttet og utprøvd. Vi hører lyden av piskesnert tidlig og sent. Hjemme og på hytta. Det er ting som tyder på at vi blir nødt å handle inn lærreimer. Eller kjøpe en pisk.
Dette ble dagen for eplehøsting på Solfang. Alle fire eplene ble plukket ned fra det lille treet i hagen, det tok i grunnen ikke så lang tid.
Deretter ble det bakt eplekake. Litt tips fra hist og her og litt prøve seg frem – her er oppskriften vi brukte:
4 egg
3 dl sukker
4 dl hvetemel
100 gr smør
2 dl melk
2 ts vaniljesukker (ekte!)
2 ts bakepulver
3-4 epler
kanel og sukker til toppstrø
melis til å drysse på etter steking175 grader – 40 – 50 minutter
Pisk eggedosis, bland smeltet smør med melken og ha det i eggedosisen. Tilsett vaniljesukker og bakepulver i melet før det blandes inn i røren. Bland godt til helt jevn røre uten klumper og hell over i smurt form eller form kledd med bakepapir. Skrell eplene og skjær dem i strimler/skiver. Stikk skivene i røren på høykant. Strø kanel og sukker på toppen, stek og kjenn den gode lukten! Etter at kaken er litt avkjølt (ikke for mye) siktes litt melis på toppen. Vi serverte med krem, men vaniljeis hadde helt sikkert vært minst like godt. Nam!
Vi fikk uventet nydelig vær, så kake og kaffe ble servert på verandaen i dag. Nå er det nye dufter fra kjøkkenet der lammesteik er dagens meny. Men det er en annen historie.