Χαιρετίσματα από Σαντορίνη

Det er vel på sin plass å levere en reiserapport også fra solfylte Santorini – man er jo etter hvert vant med å gjøre slikt på tur. En av de store fordelene med hotellet vi bor på nå er at de har wifi her. Men ulempen er (selvsagt) at det er ustabilt som bare rakkern. Og ettersom det til alt overmål er gratis, så nytter det liksom ikke å klage heller. Sydenland, ass…

dag1-middelhavsbadMen vi har det strålende! Vær og temperatur overgår alle forhåndsmeldinger så langt, og badeforholdene er det ingen ting å utsette på. Varmt og godt, lett tilgjengelig både ved hotellet og i det blå Middelhavet – eller Egeerhavet, mer spesifikt.

dag1-familieDe første par dagene er brukt til kjentmannsprøven. Det er ikke en veldig stor øy dette, så vi føler at vi skal få med oss det vesentligste. Kan hende orker vi å bevege oss utenfor nærområdet, tiden og været får vise. Først og fremst er vi på ferie og kobler av fullstendig!

dag1-firfisleEn liten og vettskremt innbygger løp foran oss på veien – dyrelivet ellers ser ut til å bestå av et moderat antall katter og hunder, selv om jeg regner med det er mer mangfoldig enn  som så. dag1-olavI alle fall; so far, so good. En ny rapport kan plutselig dukke opp hvis tid, vær og nettforhold vil 🙂

Klar til avgang

Vi er på det nærmeste reiseklare nå, turen til Santorini starter tidlig-tidlig på lørdag. Værmeldingen lover jevnt over 25 grader eller mer, så vi satser på at det stemmer. En arbeidsdag med full fart venter først, men så flyyyyyr vi avgårde 🙂

santoriniSuperheldig for oss at vi har både hus- og hundevakt, tipper Lukas skal bli sånn passe bortskjemt på en uke!

Tirsdagsklubben

Vi har hatt et svært vellykket treff i tirsdags- (eller torsdags-)klubben igjen, denne gangen var det Katrine som inviterte til innvielse av nytt (rålekkert!)kjøkken og kokkekunster av ypperste kvalitet.

Søster stilte med kjøretøy og vi måtte jo skjekke ut den tøffe Esla’n! Litt utfordrende å transportere alle fire i den kanskje?

jenter-eslaEn god del av kveldens underholdning var det Didrik som sørget for, han er sammen med sin mamma en kort periode nå før han skal flytte til ny familie og reise helt til Australia! Som valper flest var han full av rampestreker – og etter hvert vin …
didrik-vinTakk for en artig kveld, jenter! Som vanlig rakk vi vel ikke gjennom all skravlinga og må sikkert ta en reprise 🙂

Neida, har ikke slutta

Klart jeg ikke har slutta å strikke! Jeg strikker som aldri før jeg, både her og der. Forrige uke var det KIP-uke (Knit In Public) og jeg støttet til og med opp om den ved å strikke i park, konsertlokale og på legevakta 🙂

Mesterskapstrikkegruppa har også høyt aktivitetsnivå mens det er fotball-vm og snart Tour de France og jeg deltar selvsagt med mitt der også denne gangen. Det er fortsatt produksjon av hemmeligheter som gjelder, men det nærmer seg mye ferdig og jeg storgleder meg til å få vise frem – og ikke minst overrekke – det jeg har klora sammen.

nancy-sniktittEn liten sniktitt på litt av produksjonen – noen kjenner sikkert igjen Nancy.

Sånn innimellom strikker jeg kluter. En klutealong samler en rekke strikkegærninger som meg selv og nye oppskrifter legges ut hver fredag. Kjekt for meg som egentlig ikke er så glad i småstrikk men har veldig mye bomullsgarn i restehylla! Dette er også uten tidspress og skal vare helt frem til august.

kluterDisse søte klutene er eksempel fra en av de dyktige strikkerne, det gjenstår å se om jeg får til like fin samling.

ha-en-fin-dag

Gresselig rar

Lille hund, hva tenker du egentlig på når du gyver løs på lange tynne gresstrå og tygger i vei som ei lita geit….?

lukas-gresserJeg har (heldigvis) aldri sett Lukas kaste opp etter å ha spist gress, så jeg tror faktisk tassen bare synes det er godt og/eller morsomt 🙂

Gress er snadder til hund og katt

Både hunder og katter spiser gress. Begge disse dyrene er rovdyr der kjøtt er den viktigste næringskilden. Faktisk er det ingen vitenskapelig forskning som kan gi oss et konkret svar på hvorfor hunder og katter spiser gress.

Imidlertid finnes det en del antagelser om hvorfor hunder og katter “går på beite”. Den ene teorien er rett og slett fordi at de liker det, og dette er den teorien som ser ut til å være dominerende også i fagmiljøer. Av samme grunn som barn spiser godteri. Fordi det er godt!

En annen teori er at gress-spising er en slags kompensasjon for manglende næringsstoffer. Denne teorien er mindre anerkjent, fordi også hunder og katter som får et fullverdig kosthold fra eieren likevel spiser gress.

Den andre typen gresspising er når en hund spiser gress og deretter kaster det opp. Dette tror man  er et bevisst forsøk på å fremkalle oppkast dersom de har svelget noe som får dem til å føle seg uvel. Hunder som spiser for å kaste opp vil vanligvis svelge gresset så raskt som mulig og omtrent ikke engang tygge det. Det er en generell oppfatning at lange utygde gresstrå vil kile i halsen deres så det oppstår en oppkastsrefleks. Hvis hunden din spiser gress, for deretter å kaste opp og etterpå virker helt fin, så har han antakelig fikset opp i hva det enn var som plaget ham. Hvis han derimot fortsetter å brekke seg, men ikke får til å kaste opp, eller han fortsetter å spise gress og fortsetter å kaste opp bør du ta ham med til dyrlegen.

Vanlig, naturlig gress er ufarlig for både hunder og katter. Derimot er vi mennesker flinke fæle til å bruke kjemikalier og kaste alskens stoffer ute i naturen som kan være skadelige for dyrene.

Pussel og syssel

Årets grønnsplosjon kom for fullt mens jeg var på reise. Nå må vi vel kunne slå fast at det både er den lyse og varme årstiden som rår (selv om sola snart snur mot vinter igjen). Antall grader er ikke alltid så mange som jeg ønsker, men det er i alle fall ikke snø og is, glatt og mørkt. Og drivhussesongen er godt i gang – jippi!

bladpersille-uteBladpersille er allerede på andre avling, og nå skal jeg så frø for sommerferiens forsyning også. I år har jeg plantet færre planter enn tidligere, men litt mer mangfold i vekstene håper jeg. Det er for eksempel bare noen få tomatplanter,  så jeg må håpe på god avling på hver av dem. Særdeles fornøyd med at den største allerede blomstrer!

tomatblomstJeg har plantet en del mer blomster, særlig håper jeg at stokkrosene skal bli store og fine. De ser lovende ut i krukkene, snart på tide å spre dem utendørs. I tillegg er det en mengde ringblomster og solsikker (ikke de veldig høye, men en dvergvariant).

basilikum-ute

All time-favoritten basilikum har jeg tenkt å plante & høste jevnlig hele sommeren, den første avlingen er allerede fortært, den ble sådd i mars (og var medbrakt på hytta i påska) og ble til pesto ved første grillanledning allerede i mai!

Også i hagen skjer det fine ting; jordbæråkeren ble fullstendig skrellet i fjor høst, så det er ekstra gledelig å se at de fleste plantene har klart seg fint og bærer blomster (og fruktemner) nå. Spennende.

prestegardsrosePrestegårdsrosene fikk hard medfart i trefellingsøktene, men nå er det frodig med knopper på dem også!

syrinSyrinen ble også hardt beskjært, jeg synes faktisk den dufter sterkere enn noen gang nå i år.ripsOg ripsbuskene ved annekset lover deilig desserthøst, se så mye bær det er bare på denne ene!

To gode venner

Ida Sofie er veldig glad i Lukas. Og jeg tror jammen Lukas er veldig glad i Ida også. De dilter i beina på hverandre støtt og stadig når de treffes. Sist vi var på hytta ei langhelg var det ekstra mange gjøremål.

ida-pa-hundehuset
Hundehuset kan for eksempel klatres på
ida-i-hundehuset
… eller man kan ligge inni det
inni-hundehuset
Og man kan ha kompis-selskap inni hundehuset!

Ida kastet pinne til Lukas og var litt frustrert for at han ikke var like oppmerksom hele tiden. Fredrik sa til Ida: “Du må snakk te’n da“. Dermed ropte Ida: “Voff-voff!

ida-snakker-til-lukas
Kommunikasjon – nå må vel Lukas høre etter!?

Uflaks og flaks

Hva er oddsen for at to elever fra samme klasse i samme gymtime skader samme finger på samme måte?

bruddSondre fikk et bittelite brudd i lillefingeren under ballspill og gårdagen ble tilbrakt på legevakta. Midt i uflaksen måtte vi likevel innse at han hadde en god dose flaks, hans klassevenninne må nemlig operere sin lillefinger, mens Sondres lille beinfragment trolig vil gro på plass bare ved hjelp av gips og ro.

legesprakDet må vel også kunne kalles flaks at sesongens prøvespillinger og konserter er unnagjort!

gips

Hjemme igjen!

Det har grøntes voldsomt de siste par ukene her hjemme. Lukas var ikke sen om å bestille tur, så da ble det selvsagt en full runde i skogen og Kubakkan. Overgangen fra Arktis ble til å leve med ettersom det var bare rundt ti grader – altså ikke så alt for varmt 🙂

hjemme-igjen-turVi er og blir best på selfies som du ser. I alle fall smiler vi begge to i skogen vårres. Deilig med litt farger igjen, må jeg innrømme.

Reisebrev #11 fra Ny-Ålesund

Dette blir det siste reisebrevet fra meg. Overleveringen skjer hjemmefra denne gangen, etter et døgn i Longyearbyen og en lang hjemreise. Og en arbeidsdag der jeg ikke klarte å slutte å smile 🙂

dag11-bymuseumDessverre var by- og gruvemuseet i Ny-Ålesund stengt og under oppussing, men vi fikk komme inn og se oss rundt likevel. Det er utrolig mye historie der inne, vitnesbyrd om et samfunn med familieliv (de hadde til og med en skole med 18 unger) som må ha vært uendelig fjernt fra noe vi i dag kan forestille oss. Tenk bare på vær, klima, isolasjon og arbeidsforhold.

dag11-gruvearbeiderJeg er så stappfull av inntrykk og opplevelser, det er bare en brøkdel som er festet til minnebrikker og servere og delt med omverdenen. En del er rett og slett umulig å formidle, det må bare oppleves,  man må ha vært her og tatt del i hverdagen for å begynne å forstå greia.

dag11-togetSom for eksempel dette toget – det minste av fire – som tilfeldigvis ble stående igjen da gruvedriften ble stanset og det meste av togmaterialet ble fraktet til fastlandet som skrap.

dag11-mellageretRett ved siden av ligger Mellageret, der ble det i tidligere tider lagret nettopp mel, men også sukker, kaffe og tørket frukt. Her er det pub en kveld i uka for fastboende – altså litt av et privilegium å ha vært med på en kveld der!

dag11-gamlehjemLitt fantasi og litt skjemt; det finnes etter sigende en ansiennitetsordning der beboere som har vært der lengst får flytte til de beste boligene etter hvert – kanskje dette er endestasjonen?dag11-telegrafstasjonenDen gamle telegrafstasjonen er nyrestaurert nå. Her var det hektisk aktivitet da Roald Amundsen startet sin berømte luftskipsekspedisjon i 1926. Legg merke til fravær av takrenner – fordi de opprinnelige husene ikke hadde takrenner bygges det heller ikke på nye bygninger eller ved restaurering. Historisk riktig, men litt pussig sånn rent praktisk kanskje. Og foran Nordpolhotellet kneiser den gode Amundsen.

dag11-amundsenAlle husene med de rare navnene – Amsterdam, Fjøset, Ballonghuset, Mexico, Setra, Snekkasjen, Glassvattbua  og mange, mange fler – alle de gamle historiene og skrønene, det unike felleskapet innbyggerne har den tiden de er her; jeg er glad jeg fikk være en del av dette og ikke bare trampet i land som turist – de får nemlig ikke se stort eller bevege seg på særlig mye av området!

hvalsafariMan hører jo om tilværelsen her innimellom, og et besøk på bare 10 dager i Ny-Ålesund er neppe nok til å forstå alt. Men som arbeidende innbygger er man privilegert med hus, mat og varme. Maten var fremragende, men jeg må innrømme at jeg savnet frisk agurk, tomat, paprika og salat. Sånt fortæres i ren bonanza-stil de første par ukene etter at forsyningsskipet har vært der og vi reiste hjem et par dager før neste forsyning. Allikevel; toppkarakter til kokken!

Men dette skal altså også være en siste beretning om jobben vi har gjort, og etter ankomst til Longyearbyen var det fortsatt arbeidstid for oss.

dag11-reinOgså Longyearbyen byr på eksotisk frokostunderholdning, det skal de ha!

Vår gode kollega Kurosh møtte oss i Longyearbyen og var med på siste arbeidsdag. Det var en nesten pussig opplevelse å se flere mennesker inne på Kroa enn vi hadde omgåttes totalt de siste ti dagene.

dag11-kurosh-helgeDen siste dagen på Spitsbergen var også på alle måter en solskinnsdag, med en befaring på landtaksiden der vi fikk se rørene som skal bli starten på sjøreisen opp til Ny-Ålesund. Nå har vi i det minste tatt i begge endene! Kurosh vinker der borte på ett ilandføringspunkt mens Helge står ved rør nummer to.

dag11-gutta-og-kveilenGutta diskuterer og spekulerer ved rørkveilen …dag11-sitte-pa-kveil… mens andre bruker den til å sitte på. Vi fikk gjennomført møter med folk som planlagt både her og der. En aldri så liten milepæl for min del var å få målepålen på UNIS på lufta.

dag11-pingJeg har vært i Longyearbyen tidligere og satt også den gangen igjen med følelsen av å ha vært med på noe spesielt. Jeg har ikke opplevd Svalbard i mørketida, men for ni år siden var vi med på overgangen til lysere kvelder midt i april. I år har vi hatt solskinn døgnet rundt (vel – en og annen sky har vi dog sett) og da snakker vi sol høyt på himmelen, ikke bare sånn nordnorsk sola så vidt over horisonten-midnattsol! Før avmarsj til flyplassen rakk vi en utelunsj i sola i Longyearbyen og en visitt innom både Nordpolet og Gullgruva – dermed var kanskje det viktigste gjennomført?

Tusen takk til alle som har oppmuntret til skriving av disse reisebrevene, og ekstra takk til dere som både har lest og kommentert!

dag11-smykkehilsen