Gutta på (siste) tur – sluttrapport #2

Jeg må ile til med én gang og presisere at disse rapportene stort sett er ført i pennen av gutta boys i nord og at alle bildene selvfølgelig er Frode, Kurosh og Helge sine. Jeg prøver å videreformidle litt av den entusiasmen de står midt oppi nå som resultatene kommer ramlende inn.
miniflyOg entusiasme var det flust av etter at de fikk se lyset! Kurosh hadde finregnet og konkludert med at om alt var riktig skjøtt  (og med medvind og kjøttkak til middag) skulle vi se ca. -45 dBm. Målingen startet i Amsterdam (altså huset, ikke byen) med fiber 1: “out of range” … intet lys … spenningen stiger … Og så: fiber 2: -38.9 dBm, lett jubel og senkede skuldre.


Turen gikk så kjapt utover til Brandalen og Gretebu; fiber 1: -38.7 dBm og stor jubel. Lys gjennom på begge kabler og med mye bedre margin enn beregnet!
lys-gretebuDet er visst en smule krisestemning etter at de konstaterte at butikken (som er åpen én time to ganger i uka) er tom for Ny-Ålesund-konjakken – den er verdt en reise alene – men det fantes heldigvis både gylne og edle dråper å skåle i for å feire suksessen. I strålende solskinn kunne prosjektleder og -deltakere senke dagens skuldre, i selskap med en god del lokalinnbyggere.
solveggenNå fortsetter de med installasjon av DWDM i Amsterdam (mot UNIS) og installasjon av DWDM i Gretebu (mot Svalsat) der det skal kjøres ett-døgns tester i løpet av helgen. Neste rapport vil kanskje bli den aller siste? Omkvedet er i alle fall: So far, so good!
dagens-outfit-frodeI beste blogge-ånd stiller gutta naturligvis villig opp til fotosjuut og presenterer dagens outfit: Gul jakke med uninett-logo og komfortable sko.
hilsen-grete

Gutta på (siste) tur – sluttrapport #1

lokomotivet-greteNå skrives siste kapittel i historien om verdens nordligste undersjøiske fiberoptiske høyhastighets internettfiberforbindelse. Våre gutter er på en toukers reise i både Longyearbyen og Ny-Ålesund med sammenkoblinger og utstyrsmontering. Vi venter spent på den første trafikken gjennom sjøfiberkabelen! Toget står standhaftig som landemerke i Ny-Ålesund, selv om det antagelig ruster bort mer og mer for hvert år. Jeg liker fortsatt historien om navnet på lokomotivet!
brandal-lykta
Brandalpynten tar stadig pusten fra meg, selv på bilder sendt atskillige breddegrader sørover. Den mørke flekken i snøen er Brandalhytta, der vi har lagt igjen hilsen i hytteboka. Denne uka har det kommet en ny hilsen der, 11 måneder etter den forrige.
hyttebok-brandal
For å gå tur der ute må man utstyres med gevær, selvsagt. Prosjektlederen har i tillegg fått kloa i bygdas mest eksklusive leiebil – han bedyrer at overflatebehandlingen på bilen ikke er hans verk!
prosjektleder-bil
Innredningen i Gretebu er derimot noe av det som har vært jobbet med de siste dagene. Det begynner å bli litt trangt om saligheta der inne med et fullstørrelse rack og strømskap, paneler for viderekobling av fiber, ups og alskens.
rack-i-gretebu
Bildet på veggen får henge der da, en slags antydning om hjemmekoselig hytte 🙂utsyn-gretebu
Kameraet på Greteu har blikket vendt mot sjøen for å følge med på isforholdene rundt landtakene for fiberkablene. Men hvis kameraet hadde snudd seg ville vi kunne se bygget som skal huse den nye geodesistasjonen til kartverket reise seg. Det er litt av et bygg, og det kommer opp vlbi-antenner der om ikke lenge. Veidekke som står for byggingen har en flott blogg der man kan følge prosessen og litt av hverdagslivet for de som jobber der.
marinlab-trommelDette bildet viser Marinlaben, der vi for 11 måneder siden hadde vårt første kontor. Inni den røde sirkelen står trommelen vi tagget på og brukte som bord da vi skar tau til plastkannene. Jeg skulle gitt mye for å få kloa i den trommelen altså …
flyplass-broytingJeg kjenner at jeg savner følelsen av Svalbard veldig når jeg får tilsendt rapporter og bilder fra kollegaene der oppe. Men de er veldig flinke til å formidle alt (etter noen små påminnelser) så jeg klarer på en måte å samle nye minner selv om jeg er hjemme i vårlige Trondheim. Bildet over her viser morgenens brøyting på flyplassen. Jeg er nesten misunnelig på de som skal fly minifly dit i dag!
vakre-hunder
Og som jeg savner de hundene altså, selv om de holdt meg våken natt etter natt så er de skjønne så det holder og verdt litt søvnmangel.

Nå venter jeg – og flere med meg – spent på å se trafikk gjennom hele kabelen! Selv om ministeren for utdanning og forskning ikke finner tid til å forestå høytidelig åpning av forbindelsen, så skal vi nok vite å markere begivenheten for oss selv. Og så skal jeg skrive litt om det her, vettu!
hilsen-grete

Pastamaskin

I dag har jeg investert i en pastamaskin. Vel; maskin og maskin … det er hånd-mekanisk så det holder, men det er uansett en mekanikk for å mekke pasta sjæl. Og det kan jeg bare slå fast med én gang: aldri mer tørkapasta!


Jeg har bare sett slash vært med på dette én eneste gang tidligere, så det var litt spennende å se om det ble noe særlig. Jeg fulgte sånn omtrentelig oppskriften fra Trine (og etter hukommelsen) med 100 gram mel per egg. For den relativt storspiste gjengen i heimen tenkte jeg sånn cirka en halvkilo kunne være passe. Til info, så ble det omtrent dobbelt så mye mat som vi normalt ville laget. Så vi har ferdig pasta til enda en middag liggende klar!
lage-pasta
Jeg var veldig fornøyd med hvordan deigen ble, og med god hjelp fra Tobias fant vi greit ut av maskinen og sveivet i vei. Etter å ha fått fine og tynne plater laget vi spaghetti av halvparten og tagliatelle av den andre halvvdelen.
durum-hveteJeg fikk tips om å bruke dette melet, og det var suksess i debuten det. Jeg er ikke noen mel-ekspert, men jeg vil gjette at vanlig hvetemel lett blir mye mer klissete?
tagliatelle
Her kommer fine tagliatelle-bånd. Et annet lurt tips fra Trine: Skaff et stativ til å henge pastaen på mens du venter på å få den i kjelen. Vi lot den ligge på en tallerken, og da klistret den seg noe sammen. Men det var godt altså! Knallgodt 🙂

Kjoler til småpikene

17. mai nærmer seg og jeg har sendt avgårde litt småstrikk til solskinnsjenta Ida Sofie og lillesøsteren hennes, Madelén. De ønsket seg strikkekjoler med mariusmønster, så da måtte bestemor gjøre et forsøk, såklart.  Jeg håper inderlig de passer – den minste er lagt opp litt ekstra og kan legges ned etterhvert som jenta vokser.  Jeg har kjøpt litt tilbehør som er sendt med; bunadskjorter med hals-sølv og fine strømpebukser i naturhvitt. Begge to har bursdag i mai også, så det får bli mitt lille bidrag i år. Gleder meg masse-masse til å få se bilder av de søte små!
17-maikjoler

Tjuvstart på femårsdag

Ettersom vi var en ganske stor samlet flokk i helgen så benyttet vi sjansen til å feire Ida Sofie litt på forskudd – hun fyller hele fem år i neste uke. Med vafler og søtsaker og pakker ble det en bra fest! Pippihuset falt veldig i smak, og bestemor ble bedt med inn; “du kan ta med dæ strikkinga sjø” – lød den forlokkende invitasjonen.
ida-og-bestemor-i-pippihuset
Det var selvfølgelig fryktelig koselig der inne, vi får glede oss til neste gang huset skal brukes. Et krokett-sett med Pippi-motiver ble det også, så vi har både lek og kos i vente. Hipp hurra for store Ida

Solstrålene mine

ida-hammock

Besøk av Ida, lang langhelg og tid til å ta ut hammocken! Da er den nye sesongen endelig startet på Solfang 🙂
ida-nytt-skjerf

Vi fant frem strikketøyet som tante Margrete har lagt igjen og gjorde ferdig et deilig rosa skjerf. Ida var særdeles fornøyd med det.
ida-rose-til-bestemor

Mer rosa; jeg fikk en nydelig potterose – med instrukser om vanning og pleie, det er nok best at jeg tar godt vare på denne.
lukas-1-mai

Også Lukas koser seg på Vikan, som alltid. Han hadde kanskje planer om å starte badesesongen allerede i dag? Det er kaldt, men noen solglimt hjelper på …