Category: familie

Hit, men ikke lenger

I dag var Lukas på besøk hos farmor. Mens gutta skiftet til sommerdekk på bilen hennes fikk han løpe rundt i hagen og samle skatter – kongler, pinner og masse spennende som våren bringer med seg. Han ble ganske betatt av den lille nabojentehunden, men fikk ikke lov å løpe over veien for å leke med henne. Lille, rare Lukas så ut som en sjenert tenåring der han lå med blikket festet på den lille skjønnheten.

Det har vært en nydelig dag i dag, strålende sol og godt og varmt. Vi drakk kaffe på verandaen og fikk nydelig ostekake hos farmor. Etterpå fikk vi unna en del rask i hagen hjemme – vi klipte rosebusker og plukket SJU fotballer ut av hekken. Utover ettermiddagen var det tydelig at folk satte pris på været og muligheten til å starte grillsesongen. Jeg hadde ikke planlagt noe sånt i det hele tatt, her ble det traust saltkjøtt med kålrabistappe. Godt det også, altså.

Lukas har vært litt snodig i matveien den siste uka, han spiser ikke opp maten sin med samme mengde og hyppighet som tidligere. Det er vanskelig å vite nøyaktig hvor mye og hvor ofte han skal ha mat, synes jeg. Men jeg går ut fra at han ikke sulter frivillig, så vi fortsetter å tilby ham mat. Og tar det vekk hvis han ikke spiser.

I morgen blir første dag han blir helt alene en hel dag. Olav er tilbake i jobb, og ingen ferie i sikte. Guttene kommer først hjem etter skolen, så de får ansvaret for å lufte ham. Vi har trua på at det skal gå fint, han er så tilpasningsdyktig at. Ønsker alle en god uke!

Vårt ekstra familiemedlem

For noen år siden fikk vi et ekstra barn – et fadderbarn gjennom Plan Norge. Han heter Osama og bor i Sudan i Afrika sammen med mamma, pappa og fem søstre. Han er blitt omtrent seks år nå – fødselsdatoen vi har fått er bare omtrentelig. Hittil har vi ikke hatt så mye kontakt med ham direkte. Vi får årlig tilsendt nye bilder, og vi har også fått en tegning som han har laget til oss. Jeg har planer om å fortelle ham litt om Norge og om familien vår etter hvert. Nå som han begynner å bli stor gutt er det sikkert litt morsommere å høre om enn da han var bitteliten og antagelig ikke forsto så mye av det.

Osama, fadderbarnet vårt i Afrika

Drømmen er å få vite at det går godt med Osama og familien hans. Så langt vet vi at de har fått gode vannforhold og at det er både helsestasjon og skole der han bor. Allikevel er det en verden ganske fjernt fra vår og vanskelig å forestille seg hvordan hverdagslivet hans er. Kanskje vi en vakker dag får muligheten til å reise på besøk? Arbeidet som gjøres med slik fjernadopsjon er viktig, og det koster virkelig veldig lite for oss som har alt vi trenger og vel så det.

På skolebenken

Lukas går på kurs, og tirsdag er skoledagen. Selv om været er praktfullt om dagene, så blir det kjølig om kvelden. På kurset blir det mye stillesitting, så vi må kle godt på oss. Heldigvis våres det jo mer for hver uke nå, så det er riktig trivelig med en sånn utekveld med hele familien engasjert i opplæring av både oss selv og hunden.

Det er i alle fall en lærenem liten kursdeltaker vi har med oss. Egentlig tror jeg han kan alt, det er bare jeg som er klønete når jeg skal fortelle ham hva han skal gjøre. Hittil har Lukas lært seg å sitte, ligge og (nesten) stå på kommando. Vi jobber med innkalling og fot (på plass) for tiden. Lommene er fulle av godbiter, det er utrolig hva en sånn bitteliten knort kan lokke en hund til å utføre av kunster. Eller en leke, for den del – vi bruker kongen til en del ting. Og så er vi kjempespent på om vi kommer helt i mål til det blir eksamen i mai.

Lukas sitter pent på plass (vi glemte kongen på hytta, så dette ble en improvisert leke som erstatning)

Tar igjen det tapte

Dette blir et litt langt innlegg for å ta igjen det forsømte. For å oppsummere siste del av påskeferien og for å hylle den herlige våren som endelig er her.

Leirfivel i eggeglass på hytta i påska

Den siste dagen i mars fant jeg min første hestehov – eller leirfivel – for året. Det er sikkert noen som har plukket dem tidligere, men så kaldt som det har vært i vinter er det ikke sikkert det var så mange av dem før dette. Jeg synes det er så løfterikt med disse små gule knoppene – det blir vår i år også!

Bak hytta har det lagt seg mye is i vinter igjen. I tillegg har det kommet en del snø (og takras) som isolerer isen nok til at den blir liggende en god stund. Men aldri så galt at det ikke er godt for noe – snøen ga meg mulighet til å rekke opp og male ferdig rundt vinduene. Det er nemlig så ulendt der at jeg ikke har greid å sette opp en stige for å gjøre den jobben ferdig tidligere.

Mye snø etter takras og mye is under snøen

Lukas fikk etter hvert lov å løpe fritt omkring, og det syntes han var herlig. Det var så mye å se på, lukte på og smake på at han hadde ikke ro på seg i det hele tatt den første dagen i frihet. Han ble tilsvarende utslitt, og orket ikke å røre seg før langt utpå formiddagen neste dag.

Lukas strikoser seg i påskesola

Herfra og resten av påska var været aldeles praktfullt. Derfor var det klart at det ble festivaltilløp i fjæra med bål, god drikke, kurv med godsaker og kjempestemning.

Stor festivalstemning i fjæresteinene

Jeg fikk skikkelig blod på tann med både rydding og raskbrenning. Vi fikk røsket ut mesteparten av røttene i skråninga og det brant i flere dager. Jeg kom i gang med å lempe stein for å legge opp en steinkant som avslutning på skrenten også.

Ganske tungt å flytte de store steinene oppover skråninga

Det var et utrolig slit å få steiner oppover, men det var verdt hvert eneste prust og pes – det blir så fint! Enda er det mye igjen, men arbeid som gir så bra resultat er nesten bare lystbetont.

Starten på steinmur nedenfor hytta

Når vi er ferdige skal skråningen fylles med masse og jord, deretter skal det gro igjen og bli like grønt og fint som alt annet rundt. Nedenfor steinmuren får vi en fin samlingsplass for bål og kos, og neste store prosjekt blir å rydde strand. Det blir med andre ord litt å holde på med utover våren og sommeren!

Vær(feil)melding

I hele går var det grått og vått vær, det snødde til og med 5-10 cm. Hva slags vårvær er det å skryte av da? Samme meldinger til i dag, det skulle bare bli litt kaldere. Men jammen ble det annerledes – vi har hatt strålende sol og blå himmel i hele dag. Vindstille og god temperatur gjorde at pappa inviterte på båttur på ettermiddagen. Lukas hadde noen timer med utforsking, masse spennende å lukte på i fjæra. Jeg ferska ham med en kråkebolle, men antagelig for sent – han spiste mesteparten av den. Og det merket han ganske fort, det ble no’ dritt for å si det sånn. Og ingen båttur på oss. Men vi har hatt en nydelig feriedag likevel.

Lukas og Tobias ser utover sjøen i godværet
Lukas og Tobias ser utover sjøen i godværet

Olav har snekret litt på hemsen, foringene i vinduene er på plass. Nå skal vi planlegge rekkverket og forhåpentligvis resten av arbeidet der. Jeg gruer litt for jobben med å olje gulvet, men det blir så fint etterpå at jeg må innrømme at jeg gleder meg litt også 🙂

Musikk for alle penga

Musikk er en stor del av hverdagen vår. Alle i familien spiller ett eller annet instrument – rent bortsett fra at jeg ikke har spilt på veldig mange år – og det øves flittig på basser og gitarer. I tillegg spilles det CDer og musikk på nett jevnt over hele dagen. I bilen er radioen ofte på som lydlig følge på lange og korte turer. Interessen for musikk har Olav og jeg felles, det er noe vi begge har vokst opp med og vi har utforsket mange musikalske områder sammen.

Musikk er lett tilgjengelig og transportabelt. Med bittesmå mp3-spillere eller gratisspillere på nett kan man få musikk når som helst og hvor som helst. For en del år siden begynte pappa å samle på – og reparere – gamle musikkmaskiner. Spilledåser, grammofoner, fonografer og alskens har blitt nennsomt satt i stand og tatt vare på. En del har han solgt, og noe har funnet veien til hytta. Jeg fikk denne praktfulle tutgrammofonen av ham:

HMV modell 32, den siste modellen med utvendig tut

Vi har planer om å ta den med på hytta, men jeg er usikker på hvor den skal stå. Den tar jo litt plass. Et utvalg av andre flotte musikkspillere ligger på hjemmesiden hans. Jeg syns spesielt fonografen er morsom, spesielt det at den virker og at det finnes et utvalg voksruller med musikk til den! 78-plater er det også masse av i samlingen, og litt av moroa med spillerne er jo at de kan brukes. Nå er kanskje ikke dette musikken vi hører på til daglig, men du skal ikke se bort fra at vi kan sveive i gang en Lois Armstrong eller Jens Book-Jensen i et egnet øyeblikk.

Lørdag med bytur

Denne værmessig utrolig grå og våte lørdagen bestemte vi oss for å ta en tur på Vitenskapsmuseet – omsider. Vi har snakket om det lenge, og nå var det veldig passende ettersom det ikke fristet med noe utstrakt uteliv i silregnet. Det begynner å bli noen år siden gutta var der sist, men de husket faktisk mye fra den gangen – jeg tror det var i 2004, og det var dinosaurutstilling som fristet femåringene den gangen.

En veldig gammel hodeskalle og Tobias - skallen til venstre

Nå har de blitt ti – snart elleve – og mangfoldet i interesser er større, også kunnskapen. Sondre var begeistret for alle fuglene, i tillegg til at han er overmåte glad i å lese om og se på våpen og utstyr fra vikingtiden og til middelalderen. Tobias er nysgjerrig på det meste, men trekker gjerne mot det tekniske. Modeller der ting kan prøves er som magneter på hans nysgjerrighet. Det ble en morsom lørdag utav det. Neste gang tar vi turen til Vitensenteret, tenker jeg.

Sondre ved bronsealdervåpen
Tobias liker planeter og stjerner

Lørdagskvelden skal vi bruke til å kose oss med god mat – steingrill – og jeg regner med det kan bli en dose TV/PC-spill for gutta sin del etter at de spleiset og kjøpte nye spill i dag.

Bare én uke til påskeferie, snøen smelter og det er helg. Rene kinderegget 🙂 God helg til alle!

Venner for livet

Da Lukas fikk kveldsmat i dag var han bare sånn passe fornøyd. Han kikket bebreidende på Olav et par ganger, slikket ren skåla si et par ekstra ganger, satt veldig pent, slikket en gang til og ventet uhyre tålmodig – kommer det mer snart? Han så så stakkarslig utsultet ut at vi virkelig måtte lure på om han hadde fått nok, om han burde få mer (spiser ikke valper omtrent ubegrenset?) eller om han bare var fysen på noe snavvel.

Jeg tok et raskt dypdykk i fryseren, og sannelig hadde det ikke lurt seg unna en pakke delikat uerfilet der. Jeg tror nok denne har ligget såpass lenge at den var mindre egnet til middag for oss, så jeg foretok en rask tining og kokte de fire stykkene. Jeg skal love at det var en oppmerksom liten tass som holdt øye med prosessen. Det luktet nok utrolig fristende, og det var ingenting som tok oppmerksomheten hans bort fra fisken der han satt i stram givakt og ventet tålmodig.

En liten porsjon med noen gram fisk var ypperlig attåtnæring! I tillegg var fisken fabelaktig som godbiter, og det ble en ekstra treningsomgang utav hele seansen. Toppet med en kjapp kveldstur ute i snøen og masse ros og kos så ble dette en bra kveld likevel. Det trodde nok ikke Lukas da den vanlige (litt kjipe) maten ble servert først. Og han diltet etter meg resten av kvelden – vi er nok venner for livet nå!

Her er et par bilder av Tobias som trener på sitt og ligg med Lukas. Flinke begge to, synes jeg.

Det er servert

Hva er dagens på en lørdag? Her ble det lammestek i dag. Fylt sådan, med gratinerte poteter, gulrot, asparges og rødvinsaus attåt. Det ble egentlig ganske godt, og for en gangs skyld var det også årleit med vanlig middag på en lørdag i stedet for å styre med noe som egner seg til kombinasjonen godt og passende til TV-kvelden. Ungdommene var her og spiste de også, før de strøk på dør for å gjøre ungdomsting på lørdagskvelden. Og så kan vi synke sammen i sofaen – gode og mette – frem til minstemann ønsker seg kveldstur i snøværet.

Lørdagen ble brukt til litt shopping også. Lukas har fått seg navneskilt til halsbåndet sitt. Det ble ganske fint,  i tillegg til å være en aldri så liten ekstra sikkerhet hvis han skulle finne på å ta seg en tur på egen hånd (som vi selvsagt håper han ikke finner på).

Helgen er her

Margrete og Lukas

Den siste uka har det vært vår-vinter-vår-vår-vinter – med andre ord ganske normalt mars-vær. Nå trodde jo jeg at det skulle forbli vårlig etter den første omgangen med regn, men sånn ble det selvsagt ikke. Nå snør det voldsomt, så snømåking blir vel helgeaktivitet #1.

En som er mer enn overlykkelig for all snøen er Lukas. Han var ikke spesielt begeistret for regn og vått, og fryder seg stort når han får bore snuten ned i nysnø, hoppe og sprette som den ungen han er. Margrete er hjemme på perm og alle ungene hadde ei herlig økt ute i snøen. Legg merke til de ryddige ørene til Lukas etter frisørtimen.

I går startet vi på dressurkurs, eller hverdagslydighet som høres litt bedre ut. Første kveld var teori, så Lukas var stasjonert hos bestemor og bestefar. Jeg tok meg i å savne ham inderlig etter bare noen minutter på kurs.

Lukas buskeøre hos frisøren

Jeg er jo på jobb hele dagen, så jeg syns det ble fryktelig lenge borte. Men han hadde det helt sikkert fint. Og kurset startet veldig bra. Det er Total Hund AS som er arrangør.  Søndag starter alvoret for Lukas, deretter skal han selvsagt være med for å lære sammen oss. Etter starten i går gleder jeg meg veldig til mer!

Og i dag var det altså tid for frisøren. Lukas fikk sitt første møte med skikkelig napping av pelsen, og det syns han ikke var det minste gøy! Men det gikk greit altså. Ørene er ferdige, mye av pelsen ellers er påbegynt, potehårene er klipt og neglene fikk en god gjennomgang. Vi fikk god hjelp til å lære hvordan vi napper selv, så nå får vi ta en økt nå og da og prøve å komme i mål.