Eksperimentering

Jeg greide aldri å finne et nytt theme som jeg ble fortrolig med for sidene mine. Og egentlig liker jeg ganske godt denne svarte Piano Black. Så nå tenkte jeg å bare leke meg frem til de tilpassinger jeg vil ha, både for farger og features ellers. Toppbildet er ganske kurant å endre på, så det kan hende det skjer litt mystiske ting innimellom her mens jeg eksperimenterer. Innholdet på sidene vil forhåpentligvis ikke lide imens 🙂

For en deilig dag

Nå er virkelig småskofølelsen her! Opptil flere plussgrader, ganske så vindstille og sol i lange baner gjorde dette til en höjdare så langt i år. (Nå må jeg innrømme at jeg bruker småsko innimellom om vinteren også, ettersom jeg kjører omtrent fra dør til dør på jobb)  Vi gjorde unna noen småærend i byen, en visitt på haugen og en tur i Solbakken. Og det ble masse løping i hager både her og der. Lukas har vært kjempefin i dag, vi har ikke sett noe halting i det hele tatt!

I hagen her hjemme har Lukas lekt med ballen sin, ligget langflat i sola på gresset, bjeffet litt på et sommerdekk som han ikke ville ha i hagen og han prøvde å spise noen flere blomster. Innimellom fikk han løpe uten bånd, han sjekket krinkelkroker av bod, dokkestue og blomsterbed, krafset og gravde der han kom til, holdt øye med passerende naboer og katter – i det hele tatt en ganske travel dag for en liten pasient som egentlig skulle ta ting helt med ro.

Tigersprang etter den lefsete volleyballen

Jeg er så uendelig mye mindre redd nå. Det ser ut som han har en eller annen skade eller smerte som er på vei bort, og så lenge han ikke faller, snubler eller slår seg så bruker han benet normalt. Måtte det gå like fint i morgen!

I dag blomstret den første blåveisen i hagen også. I år får vi TO, den andre står i knopp. Blåveisen er reddet ut fra hyttetomta før vi bygde, så det er gledelig at den overlevde og kommer tilbake år etter år.

Årets blåveis anno 2010

Faren over

Vi tapte volleyballkampen i kveld, og dermed ser det ut som faren for opprykk ikke er overhengende. Sant å si har vi vel godt av å spille en sesong til i samme divisjon. Vi har to kamper igjen, men én er mot serieleder (som jeg tviler på at vi slår, selv om det kan skje – og det hadde vært gøy!) og den siste er en utsattkamp som muligens ikke blir spilt ettersom serien går mot slutten. Vi får se – volleyball er i alle fall fortsatt gøy!

Var det ikke vår da?

Helgen på hytta gikk alt for fort! Det var faktisk ganske så vårlig da vi kom dit, selv om det var kaldt. Lørdag var det både snø og vindstille, sol og heftig kuling. Det ble en del uteaktivitet, men ikke så mye som jeg hadde håpet på. Jeg fikk fyr på rot-bålet og det minker stadig i mengde selv om det er mye igjen. Mesteparten av dagen var det Lukas og jeg som holdt stand i fjæra, men tvillingene var også med innimellom. Sondre hadde en heftig runde med øks og bidro godt til bålet.

Riktig så vårlig en stund - men så...

Det ble brått slutt på vårstemningen, spesielt søndag morgen. Det lavet ned med snø og denne gangen ble snøen liggende. Vi hadde heldigvis vinterdekk på bilen ennå, så vi var ikke veldig bekymret for hjemturen. Og Lukas som så smått har vent seg til alt det spennende i skogen ble både forundret og begeistret for snøen igjen. Han boret snuten ned i snøen, kastet seg rundt, hoppet og lekte. Han var i alle fall vilt begeistret for å komme på hytta igjen, der han for det meste får løpe uten bånd mens vi er ute. Det har blitt mange runder med innkallingstrening i løpet av helgen, det skal bli spennende å se hvor godt det sitter når vi skal på “skolen” igjen.

Lukas fant enda en vinter denne helgen!

Jeg hadde så smått planer om en tur på Plantasjen denne helgen for å få tak i noen sommerblomster. Men da vi kom hjem begynte det jammen å snø her også. Med hvit plen og snøfylte blomsterkasser tror jeg det får bli en dag senere…

Doktoren sa…

…at jeg må ta det med ro. Armen min blir ikke bra av seg selv hvis jeg bare gjør det jeg gjør. Så da får jeg ta det litt mer med ro igjen da, vel? Det var kanskje ikke noe sjakktrekk å begynne å lempe stein på hytta i påskeferien, men det kjentes liksom så greit ut på forhånd. Jeg noterer meg at jeg skal tenke på armen litt oftere. Og litt mer på alvor.

Litt mindre håndarbeid – av alle slag – en stund

Hit, men ikke lenger

I dag var Lukas på besøk hos farmor. Mens gutta skiftet til sommerdekk på bilen hennes fikk han løpe rundt i hagen og samle skatter – kongler, pinner og masse spennende som våren bringer med seg. Han ble ganske betatt av den lille nabojentehunden, men fikk ikke lov å løpe over veien for å leke med henne. Lille, rare Lukas så ut som en sjenert tenåring der han lå med blikket festet på den lille skjønnheten.

Det har vært en nydelig dag i dag, strålende sol og godt og varmt. Vi drakk kaffe på verandaen og fikk nydelig ostekake hos farmor. Etterpå fikk vi unna en del rask i hagen hjemme – vi klipte rosebusker og plukket SJU fotballer ut av hekken. Utover ettermiddagen var det tydelig at folk satte pris på været og muligheten til å starte grillsesongen. Jeg hadde ikke planlagt noe sånt i det hele tatt, her ble det traust saltkjøtt med kålrabistappe. Godt det også, altså.

Lukas har vært litt snodig i matveien den siste uka, han spiser ikke opp maten sin med samme mengde og hyppighet som tidligere. Det er vanskelig å vite nøyaktig hvor mye og hvor ofte han skal ha mat, synes jeg. Men jeg går ut fra at han ikke sulter frivillig, så vi fortsetter å tilby ham mat. Og tar det vekk hvis han ikke spiser.

I morgen blir første dag han blir helt alene en hel dag. Olav er tilbake i jobb, og ingen ferie i sikte. Guttene kommer først hjem etter skolen, så de får ansvaret for å lufte ham. Vi har trua på at det skal gå fint, han er så tilpasningsdyktig at. Ønsker alle en god uke!

Blandingsrase?

Lukas er enda litt mer blanding enn vi har oppdaget tidligere. Det ser ut til at han er litt sau også. I alle fall spiser han gress med liv og lyst! Hittil har han stort sett lett etter de gamle snøflekkene ute – i alle fall for å skvette på – men nå er det stort sett like stas med gress og bar bakke. Og det tørre gammelgresset på plena er kjempegodt.

Lukas på beite?

Jeg ser på alle bildene som blir tatt nå om dagen at ting er i endring. Alt det blå-hvte erstattes av grå-brune fargetoner (og hunden kommer nesten bort på bildene). Som jeg ser frem til de sterkere fagene, ikke minst grønt! Det er en herlig tid fremover.

Tar igjen det tapte

Dette blir et litt langt innlegg for å ta igjen det forsømte. For å oppsummere siste del av påskeferien og for å hylle den herlige våren som endelig er her.

Leirfivel i eggeglass på hytta i påska

Den siste dagen i mars fant jeg min første hestehov – eller leirfivel – for året. Det er sikkert noen som har plukket dem tidligere, men så kaldt som det har vært i vinter er det ikke sikkert det var så mange av dem før dette. Jeg synes det er så løfterikt med disse små gule knoppene – det blir vår i år også!

Bak hytta har det lagt seg mye is i vinter igjen. I tillegg har det kommet en del snø (og takras) som isolerer isen nok til at den blir liggende en god stund. Men aldri så galt at det ikke er godt for noe – snøen ga meg mulighet til å rekke opp og male ferdig rundt vinduene. Det er nemlig så ulendt der at jeg ikke har greid å sette opp en stige for å gjøre den jobben ferdig tidligere.

Mye snø etter takras og mye is under snøen

Lukas fikk etter hvert lov å løpe fritt omkring, og det syntes han var herlig. Det var så mye å se på, lukte på og smake på at han hadde ikke ro på seg i det hele tatt den første dagen i frihet. Han ble tilsvarende utslitt, og orket ikke å røre seg før langt utpå formiddagen neste dag.

Lukas strikoser seg i påskesola

Herfra og resten av påska var været aldeles praktfullt. Derfor var det klart at det ble festivaltilløp i fjæra med bål, god drikke, kurv med godsaker og kjempestemning.

Stor festivalstemning i fjæresteinene

Jeg fikk skikkelig blod på tann med både rydding og raskbrenning. Vi fikk røsket ut mesteparten av røttene i skråninga og det brant i flere dager. Jeg kom i gang med å lempe stein for å legge opp en steinkant som avslutning på skrenten også.

Ganske tungt å flytte de store steinene oppover skråninga

Det var et utrolig slit å få steiner oppover, men det var verdt hvert eneste prust og pes – det blir så fint! Enda er det mye igjen, men arbeid som gir så bra resultat er nesten bare lystbetont.

Starten på steinmur nedenfor hytta

Når vi er ferdige skal skråningen fylles med masse og jord, deretter skal det gro igjen og bli like grønt og fint som alt annet rundt. Nedenfor steinmuren får vi en fin samlingsplass for bål og kos, og neste store prosjekt blir å rydde strand. Det blir med andre ord litt å holde på med utover våren og sommeren!

Jeg ♥ volleyballaget!

Ja, for i dag vant vi endelig over erkefienden! Nah, vi er ikke fiender på orntli’ da. Det er bare det at vi aldri har slått dem før. Tre sesonger har vi møtt dem, hjemmekamper og bortekamper. Og vi har tapt hver gang, gjerne 2-3 – mest mulig spill og minst mulig uttelling for vår del. Men i dag var selve dagen. Marginene var på vår side og det var vi som halte i land poengene med 3-2-seier. For spesielt interesserte; settsifrene var 25-20, 19-25, 25-27, 25-11, 15-9. Åååå, det er herlig å være en del av et sånt lag. Juhuuu!!

Kolla og Øyvind på volleyballkamp

Det “skumle” er at vi ligger godt an på tabellen og risikerer opprykk til førstedivisjon. Det er vel ikke sikkert det blir like mye jubel og stas å spille der. Men fortsatt er det tre kamper igjen og en del poeng å fordele, så vi får stå på. Artig er det i alle fall, det er bra sikkert!