Jeg hadde en plan. Nå er den satt ut i livet, og jeg må si jeg er ganske fornøyd 🙂
Nå skal det ikke være behov for å flytte mer på kabler i det rommet – i alle fall ikke så lenge vi har de samme kontorlokalene. Det ble en bra ukeavslutning, her er den glade arbeidsgjengen:
Ettersom jeg omsider somlet meg til å melde meg på dette faget på NTNU (og faktisk fikk studietimer i arbeidstiden) måtte jeg også dokumentere studiekompetansen min på nytt. Jeg har jo aldri vært student der tidligere. Enkelt-penkelt – bare å sende inn vitnemålet. Tenkte jeg. Men ikke søren om jeg kunne finne det. Og nå er det enda mindre sannsynlig at det dukker opp, nedpakket som vi er for tiden. Så jeg ringte min gamle videregående skole for å sjekke om det var mulig å få en ny utskrift, eller i det minste en bekreftet kopi. Joda, vanligvis så. Men skolen skal nå rives, for å gjenoppstå i nybygg neste høst. Så der er hele arkivet pakket og flyttet, eller i ferd med å bli flyttet til sentralt lager på Dora. Og ingen visste egentlig hvor ting befant seg. Etter en måned ringte de meg likevel tilbake i dag. Og juhu! – jeg har vitnemål! (Det kostet 200 spenn, skulle karakterene blitt bedre måtte jeg nok punget ut med mye mer…)
Nå viser det seg at det ikke er så enkelt likevel med dette NTNU-faget, for jeg mangler matematikkfordypning som kreves der (et dårlig valg den gang da, jeg vet det). Så jeg ender visst likevel opp med å ta et fag som jeg ikke får eksamen i. Men skitt au. Jeg har fått med meg faget. Det er interessant, morsomt, relevant og lærerikt selv om jeg ikke får papir på det.
.. eller en doring. Etter nok et legebesøk har jeg fått konstatert at halebeinet mitt er løst, og ute av stilling. Det vil si at legen kunne logre med halen min (au!) og at den svinger mot venstre. Jeg må belage meg på litt lenger helingstid enn først antatt (kanskje enda et halvt år) og jakten på en god sittepute ble intensivert. Hos Luhma Care fant jeg akkurat det jeg var ute etter, og en epost til dem ble besvart i løpet av åtte (!) minutter. To dager senere lå den i posten, og nå kan jeg sitte uten å grue meg så innmari til å reise meg opp igjen.
Puta er med i bilen, på jobb og ved matbordet. Hunden har allerede prøveligget den (god, men litt liten) og jeg er strålende fornøyd. Tenk så lite det skal til for å bedre en trasig situasjon noen ganger.
Det er litt morsomt med ski-VM, på så mange måter. For eksempel har Trøndelag hittil fire gull og to sølv, det er ikke verst. Litt moro er det også å se på nettstatistikken (vi tilbyr multicast IP-TV på nettet vårt). På dette bildet kan det virke som om både Marit Bjørgens 10-kilometer og kombinert-langrenn trakk til seg litt publikum på mandag.
Jeg liker ikke å få støt når jeg vandrer blant masse utstyr på maskinrom og lab, så jeg har funnet frem et antistatisk-armbånd som henger på stort sett hele tiden.
Jeg har ikke gjort ferdig leksene mine ennå. Oppgaven er å skrive dokumentasjon, gjerne inkludert en figur. Kanskje jeg kan levere inn dette som besvarelse på oppgaven? Nå har jeg en ørliten mistanke om at det ikke vil gi helt toppkarakter og at læreren muligens har sett det før…
16 år har gått siden jeg trampet inn på UNINETT for min første arbeidsdag – 1. februar 1995. Gratulerer med dagen til meg. Tiden flyr når man har det gøy!
Så havnet jeg på skolebenken igjen, gitt. Jeg har omsider kommet frem til at jeg ikke har vondt av å lære mer, og jeg har fått lov å følge forelesninger i arbeidstiden. Dermed skal jeg nå lære om Planlegging og drift av IT-systemer – som i grunnen er det jeg jobber med til daglig. Heldigvis for meg er ikke dette det jeg skal lære:
.. men dette:
Det hjelper å ha kjennskap til stoffet i praksis, og det hjelper veldig at Kolla også tar dette faget sammen med meg.
Jeg tror det skal bli både morsomt og greit å følge med fremover. Skoledager er hver tirsdag og fredag frem til påske. Om jeg tar eksamen i mai gjenstår å se…!