Å, jeg husker denne vesle krabaten som var på NRK sin barne-TV på 70-tallet. En av mine favoritter fra den gang.
Muldvarpen Krtek var både oppfinnsom og hjelpsom, slik tsjekkiske animasjonsfigurer visstnok har for vane. Og Kolla har for vane å ta med reisegaver hjem, denne fikk jeg etter at han hadde vært en tur i Praha. Nå svinger han seg i skrivebordslampen på kontoret mitt. Tusen takk 🌸
Category: jobb
Nettavdelingens grillaften
Vi klinka til i år igjen vi. Årets grillaften gikk av stabelen i går kveld, med hele 24 deltakere. Som alltid stilte mannskapet villig opp og kokkelerte i høyt gir. Det ble laget fantastisk gode marinader, salater, dressinger og sauser, en STOR takk til engasjerte gourmet’er.
Det bugnet av lekker mat på bordene. Årets konsept var BYOF – Build Your Own Food – noe som så ut til å slå an. 
Både grillspyd og et rikt utvalg av godt tilbehør ble ferdig noenlunde samtidig, sånn at vi kunne benke oss og spise sammen. Vi valgte å sitte inne mens vi spiste, det er best plass der.
I tillegg til all den gode maten var det også et bra utvalg drikke. Og som alltid på våre fester stiller hjemmebryggerne opp med edle dråper – veldig populært, en like STOR takk til dere!
Nytt av året var en 100% økning av antallet grillpiker. Vi inviterte med oss våre nærmeste samarbeidskollegaer fra naboavdelingen og dermed ble vi to.
Sola gjorde seg stadig mer gjeldende på takterrassen, og etter en bildefremvisning fra en kollegas reise i Peru serverte vi dessert utendørs.
Jeg synes dette ble en svært så trivelig kveld med gjengen – igjen. Gleder meg allerede til neste, hva nå det blir 🙂
Ny-Ålesund revisited
Tenk, så har jeg vært på Svalbard én gang til! Denne gangen ble det et ganske kompakt besøk der jeg sammen med prosjektleder Helge har presentert fiberkabelprosjektet for styret i Uninett.
Det startet så bra med flytur via Bodø til Tromsø (riktignok litt forsinket, men pyttsann …) og en veldig grei etappe fra Tromsø til Longyearbyen. Der sjekket vi inn bagasje og ble krysset av på passasjerlista for miniflyet til Ny-Ålesund. Men så kom det melding om kansellering sammen med et forrykende snøføykvær.
Dermed ble vi værfaste i Longyearbyen frem til grytidlig tirsdag morgen.
Denne dagen var været atskillig bedre, det var til og med utsikt under innflyving til Ny-Ålesund. På vår første befaring ute på Brandalsletta traff vi denne flokken med rein:
En snartur ned på gammelkaia ble det også tid til, der kunne vi se protectorshell-dekket kabel sno seg utover. I bakgrunnen er Kvadehuken og Brandalsletta til venstre, og Kapp Mitra omtrent midt på bildet.
Vi fikk installert oss på Nordpolhotellet og gjorde noen enkle ommøbleringer som forberedelse til kveldens presentasjoner. Med besøk både fra Kings Bay-ledelsen og fra Kartverket fikk styret en grundig og god innføring både i stedets historie, dagligliv og ikke minst de tekniske utfordringene som nå er mangfoldig forbedret gjennom fiberkabelen.
Under frokosten onsdag morgen fikk vi besøk av denne vesle sjarmøren. Han møter etter sigende trofast opp utenfor Servicebygget hver morgen, trolig i håp om litt tillegsfôr – det kan vel være snaut med føde her i vinterhalvåret! Det er forresten Amundsenmasta vi ser til høyre i bildet.
Deretter var det tid for utendørs befaringer og et gjensyn med den tag’a kabeltrommelen vi brukte som bord da vi kappet tau i 2014. Vind og snøføyk hadde moderert seg i løpet av natta og vi fikk tidvis nydelig solvær. Men med minusgrader ned mot 17-18 grader og vind i kuling-sjiktet var det en ganske kjølig opplevelse å rusle rundt Marinlaben, Havnelageret og gammelkaia.
En pitstop med varm sjokolade løsnet litt på stemningen, sammen med en visitt i Glassvattbua – det har neppe vært 11 personer der inne på én gang før.
Etter lunsj fikk vi skyss ut til Brandal og en omvisning i det nye bygget som skal huse Kartverkets nye Geodesistasjon. Her snakker vi utsikt fra driftsenteret! Lykta, lagunen og Tre Kroner fyller (deler av) synsfeltet gjennom de svære panoramavinduene. Til og med månen kan skimtes.
Vi kom oss faktisk helt ned til landtakspunktene på stranda – hvem skulle trodd det på forhånd? – og de besøkende fikk et enda bedre inntrykk av dimensjoner og omgivelser i prosjektet.
Selv satte jeg ubeskrivelig stor pris på å kunne gå helt til enden av Brandalpynten og lykta. Det nye ankring forbudt-skiltet ser vi også der ute nå.
Og så fornøyd er en ishavsturist når Lagunen er bånnspekt og det er flatt og fint å spasere der. I det hele tatt var disse øyeblikkene verdt all verdens venting, knetrening og spente forberedelser til å presentere noe. Nærmere verdens ende kommer jeg ikke!
PS – Etter retur til Longyearbyen fikk vi være med på en fantastisk femretters på Huset. Der har jeg ikke vært før, det var faktisk en opplevelse! De har blant annet Nord-Europas største vinkjeller, så ta en tur dit om du får muligheten.
Tradisjonell sushikveld
Den andre tradisjonelle sushikvelden med gjengen på jobb gikk av stabelen i går kveld.
Gutta var godt konsentret om oppgavene med oppskjæring og mekking av den lekreste nigiri, maki og sashimi, og ulike dip og sauser som skulle fylle bordet og etter hvert sultne mager.
Som vanlig hadde vi rikelig med mat, og både hjemmebryggere og polfarere stilte med ypperlig drikkefølge til måltidet.
Spennende smaksvarianter for de som foretrekker øl. Vi kjøpte også en vin på anbefaling; Kung Fu Girl – jeg synes i alle fall den var veldig god.
Nytt av året var en dugelig dessert, og med tilhørende dessertvin. Overraskelsen var stor da vi ikke fant vinåpner, men med huset fullt av ingeniører løste også det seg på beste måte:
En annen nyhet som bør innlemmes i tradisjonen var en Kahoot som ble gjennomført med stort engasjement – en höjdare! Nå er det bare å glede seg til etterjulsvinteren neste år, for da skal vi gjenta dette 🙂
21 år
I dag har jeg min 21-årsdag på jobb. I riktig gamle dager var 21 år myndighetsalderen i Norge; i 100 år fra 1869 til 1969. Uansett, jeg har vært her en stund og blir nok litt til. Jeg liker meg her jeg 🙂
Noen dager på jobb er mer spennende enn andre, dette bildet er fra august 2014 der kontorstol og kjole var byttet ut med båt og overlevelsesdress. Ikke et dårlig bytte, må jeg si!
Knekontroll
Jeg har vært på kontroll med kneet. Det var ikke bare oppløftende, faktisk nesten litt frustrerende. Jeg har en cyste i knehasen som hindrer meg i å bøye og strekke så mye som jeg burde. Det skulle man tro var en enkel sak å gjøre noe med, men det skal visst bare gå over av seg selv. Jeg får håpe det går over fort da. Det er nokså vondt, og da er det ikke så greit å presse gjennom treningen heller. Sykling er for eksempel litt begrenset foreløpig, jeg kommer ikke rundt …
Selv om jeg mangler noen grader på de riktige vinklene, så er i alle fall prognosene for både strekk og bøy ganske gode. Det er bare å fortsette å jobbe. Så da gjør jeg det – både hjemme og på orntli’jobben min!
Kne-status
Nå er det gått en måned siden jeg fikk nytt kne, og det er vel på tide å oppsummere litt. På den absolutte plussiden må jeg nevne at jeg så smått har vært på jobb. Riktignok bare noen få timer, men med unntak av juleferie har jeg planer om å stable meg dit jevnlig fra nå av.
Blåfargen har gitt seg. Treningen går stort sett for seg på hjemmebane, med øvelser tilrettelagt av fysioterapeuten. Jeg er ikke veldig imponert over verken strekk eller bøy ennå, men det kommer seg vel. Det er ganske smertefullt å gjøre disse øvelsene, men må man, så må man …
Og når jeg nevner smerter; jeg er rusfri nå, ikke mer piller jevnt og trutt. De daglige sprøytene er jeg også ferdig med. Jeg sover for det meste natta gjennom, men våkner jeg av at det er vondt, så kan jeg saktens spandere litt smertestillende. Kanskje det rett og slett hjelper bare å vite at det finnes hvis behovet skulle melde seg.
Det er dårlig med action-bilder, det skyldes faktisk at det ikke er så mye action for tiden. Juleforberedelser er omtrent fraværende, men det er en viss mulighet for at jeg kommer meg på en butikk før klokkene kimer. Kanskje.
Oppsummert: Jeg er optimist, dette blir bedre enn det var før i alle fall.
Strikk på trykk
Nå har det kommet en ny strikkekatalog fra Dale Garn (House Of Yarn) som heter Urban Retro. Der er det masse flott altså! Jeg digger minst et par av dameplaggene der, tror det godt kan hende at en av dem kommer på pinnene snart.
Og så er barnejakken jeg strikket blitt flott fotografert, sånt er jo til å bli litt kry av 🙂
Barnejakke på bestilling
Merkelig nok synes jeg det er gøyest å strikke store ting. Men det går da noe å strikke barneklær også. Nå er en jakke og lue avlevert til House of Yarn, jeg må bare håpe det er blitt som de forventet.
Det der kneet, vettu
… nå skal det bli nytt! Etter mer enn tretti år med mer og mindre trøbbel er konklusjonen at dette ikke blir bra av seg selv, heller ikke med (eller uten) trening. Jeg skal få kneleddsprotese. Skummelt? Ja! Men med håp om å bli smertefri føler jeg at jeg ikke har noe valg. Nå venter jeg spent på dato for operasjon.
Jeg håper det går greit å komme seg på to bein etterpå og at jeg kan være på jobb så raskt som mulig. Og så blir det vel mer trening og trening og trening …