Knær til besvær kan også bli til litt underholdning på jobb. Varmesøkekamera kan for eksempel brukes til å vise frem at vondkneet er varmere enn det andre.
Det er vel bare å vente på reparatøren – igjen.
Category: jobb
23-årsjubileum
Ikke verdens rundeste tall, men så lenge har jeg jobbet i Uninett. Den aller første arbeidsstasjonen jeg hadde så omtrent sånn ut:
Mye har forandret seg; størrelsen og farten på skjermer, laptoper, telefoner, kommunikasjon, nett og informasjon. Jeg har nok også forandret meg, men farten min går mest nedover 😂
Utseende på alt fra skjermbilder, maskiner og logoer er i stadig utvikling. En gang jobbet jeg med informasjonsmateriell, både på nett og papir. Logoen til firmaet har fått flere overhalinger gjennom årene:
Nå jobber jeg i nettavdelingen og det er jeg faktisk ganske stolt over! Jeg krysser av for året som er passert, og satser på ett til.
Strikkede julegaver
Det ble noen strikkede gaver under juletrær i fjor også – alt for få, jeg var ikke særlig god på planlegging og timing dessverre. Hvis jeg tar meg sammen og begynner nå, så kan neste jul bli bedre!
30 år med norske domenenavn
Dette var tittelen på en kronikk i Adresseavisen i mars i år. Det var nemlig selve jubileumsdatoen for .no og artikkelen beskriver godt den tretti år lange historien til dette fenomenet. I riktig gamle dager, da .no var yngre enn ti år, jobbet jeg med dette. Og fordi jeg har vært en del av historien ble jeg også invitert til feiring av 30-åringen. Norid arrangerte et glimrende seminar i Oslo, der vi fikk både historiske og fremtidsrettede presentasjoner. Seminaret ble åpnet av samferdselsministeren.
Vi fikk også delta i en flott middag på Det norske Videskaps-Akademi, en opplevelse i seg selv. Også her var det festlig underholdning og mange flotte taler. Minneverdig og en glede å ha fått lov å være med på.
En ganske så delikat meny
Og ganske så staselige lokaler
Festkaka var også noe for seg selv
Og her er jeg og Håvard på balkongen med utsikt over Frognerkilen. Vi jobbet sammen den gang da, og vi jobber sannelig sammen den dag i dag.
Butikkgenser
Jeg har strikket en genser som skal få henge på utstilling i en butikk. Birte sin Strikka.no. Stas 🙂
Genseren heter Nord og finnes i Sandnes Garn sitt hefte Tema 51 – Norske Ikoner. Modellen er strikket i Børstet alpakka, men oppskriften i heftet er med Fritidsgarn. Jeg måtte jo prøve den, selvfølgelig. Litt knapp i størrelsen til meg – jeg vil helst ha slike litt oversized – men en feiende flott genser 👍
Nettavdelingssushi
For tredje gang arrangerte vi sushikveld “hjemme” på jobben i avdelingen min, denne gangen ble vi 18 deltakere.
Tradisjonen tro deltok alle i tilberedelse, bra vi har en effektiv og romslig kjøkkenøy.
Engasjementet var stort, og det samme var fantasi og kreativitet med å lage spennende sauser og smakssammensetninger
Det gikk unna med spisingen, heldigvis var det også denne gangen nok mat så alle ble gode og mette.
Det vanket også masse spennende drikke, både innkjøpt og selvbrygget. Prat og skål gikk livlig rundt bordet.
Årets dessert var Pavlova, alltid en vinner. Det ble muligens satt ny Uninett-fartsrekord i “tomt kakefat” denne kvelden.
Og en feiende festlig Kahoot! avsluttet nok en vellykket sosial aften i Teknobyen. Jeg klarte ikke førsteplassen, og denne sølvmedaljen var bare på prøverunden. Men det er så artig likevel, jeg må bare tåle å tape 😜
Fiskesuppe til kollegaene
Med novembermørke og vinter i anmarsj finnes det nesten ikke noe bedre enn god, varm suppe. Og siden jeg er så heldig å ha oppskrift på verdens beste fiskesuppe tenkte jeg det var en passe anledning til å muntre opp gutta på jobben. Denne gangen inviterte vi like godt hele etasjen, i tillegg til våre nærmeste samarbeidende kollegaer i andre avdelinger, så det ble dekket måltid til 28 personer.
Som alltid når vi lager mat sammen, så var også hjelpsomheten stor denne gangen. Kurosh var røremester mens den gode krafta putret i kjelen.
Morten og Helga sto for “juksa litt” og kokte opp vann i vannkokeren for å få ting til å gå litt raskere. Lurt, faktisk.
Det gikk helt fint å dekke bord til så mange i spisearealet vårt, alle fikk sitte ved samme bord.
Maten smakte aldeles utmerket, og det ble nok – det er jo det viktigste.
Og praten gikk lett rundt bordet også i kveld, artig når det faller i smak det som serveres. Avslutningen på måltidet var sjokolademousse, jeg tror det også smakte.
Etter opprydding trasket vi inn til sentrum for et par omganger bowling – jeg nøyde meg med å se på, men artig det og 🙂
Ungdomskildevann
Jeg hadde planer om å ta med noen dråper vann hjem fra Brandallagunen for et par år siden, men det viste seg å bli umulig på begge mine siste besøk – lagunen var bånnspekt. Men nå har jeg fått en flaske med disse edle dråpene i gave fra de reisende reparatørene. Må finne en litt finere beholder tror jeg. Så kan vannet oppbevares sammen med den eksklusive skjønnhetsleira fra havbunnen. Den røde prikken langt der fremme er lykta ytterst på Brandalpynten.
Dette bildet er temmelig nøyaktig to år gammelt og viser ytterste spiss av lagunen og pynten før den treffer havet. Vakkert sted!
Roadtrip
I gamle dager – for omtrent tre-fire år siden – var jeg flink å bruke beina og gå hjem fra jobb. Det har vært et mål en stund å gjenoppta denne aktiviteten, og i dag var været så nydelig at jeg rett og slett bare måtte.
Ut fra jobben med bestemt ganglag, første landemerke som passeres er Lerkendal stadion. Jammen er det lenge siden jeg har vært på kamp der. Ikke si det til noen, men en gang i tiden var vi ungdommene eksperter i å klatre over gjerdet for å komme inn og se på Ivers & dæm, det er nok ikke like enkelt nå for tiden. Og så har jeg kanskje penger til å kjøpe billett også nå.
Dybdahlsveien skal bli ny og flott, det er mye aktivitet og bare busser får passere frem til den er ferdig en gang neste år.
Trivelig nok har det kommet skilt som viser muligheten til å slippe å gå blant gravemaskiner og stein og støv …
… for her starter Blomsterstien og plutselig kjennes det som man er kommet ut på landet. Det er relativt heftig trafikkert med syklister her da, så det er ganske lurt å ikke vimse avgårde. Kanskje ikke så lett å vimse heller – bakken er nokså bratt.
Sånn ser en fotturist ut midt i bakken, på gåtur hjem fra jobb for første gang med nytt kne!
Snart nærmer jeg meg Moholtkirka. Det er mange minner knyttet til den også, både søndagsskole og konfirmasjon, bryllup og barnedåp. Jeg blir nok neppe å regne som stamgjest i overskuelig fremtid, men det er nå liksom kirka mi da.
Og her er det gamle Samvirkelaget. Litt artig at bygget er i bruk, nå som kafé. Jeg syns nesten jeg kjenner lukta av disken der vi hang med femtiøringene og ba om litt forskjellig smågodt.
Fine gamlehuset på Åsvang barneskole – det er mye finere og nyoppusset nå enn da jeg hadde klasserom der vinduene på kortveggen er. Vi hadde et 17. mai-rop: Åsvang heter skolen vår – den har vært en bondegård – men nå har de bygget ny – derfor er vi veldig kry! Hurra! Den nye skolen ble tatt i bruk omtrent da jeg begynte i fjerde – 1974? – og er siden renovert og ny skole bygget. Men gamlehuset står. Koselig.
Etter å ha passert Dragvoll ser jeg hjem, over bølgende havreåkre troner Stokkhaugen.
På kartet er morgenens busstur og ettermiddagens gåtur inntegnet av en app på telefonen. Det står ikke hvor langt jeg har gått, men jeg brukte 1 time og 12 minutter. Ikke noen pers altså. Mon tro om jeg noen gang kommer under én time?
Ny telefon – igjen
Ettersom jeg har rapportert telefonskifte ved hvert bytte tidligere kan jeg ikke la være denne gangen heller tenker jeg. Den knallrøde Z3-en har blitt førtidspensjonert på grunn av litt (for mye) hardwaretrøbbel og jeg er nå den lykkelige eier bruker av en Sony Xperia X Performance.
Ja, jeg vet … jeg sjanser på Sony nok en gang. Måtte den holde så lenge det trengs!