Jeg har strikket litt småtterier de siste par ukene – er i gang med modellstrikk for House of Yarn som er den nye eieren til Du Store Alpakka, Dale Garn og Gjestal. Denne gangen har jeg strikket tradisjonelt mønster, en variant av Cortina, i koksgrå og naturhvit babyull.
I tillegg har jeg kastet meg ut i kjolestrikk til Ida og lillesøsteren hennes, de ønsker seg 17. mai-antrekk, så jeg har i grunnen litt tidspress på meg for å bli ferdig i tide.
Det er morsomt med småstrikk, men jeg gleder meg nok enda mer til å fortsette på mine egne prosjekter en stund fremover. Jeg har igjen én skjærgårdsgenser, det får bli mellomstrikk. På favorittpinnene har jeg nå Moonraker-sjalet, der jeg må tilstå at jeg har kopiert både garn- og fargevalg fra Gry Hege … Gleder meg til å bli ferdig med det, om det blir aldri så mye sommer før den tid!
Tag: farger
Skjerf igjen – og igjen
Jeg elsker skjerf! Og sjal. Det er nesten litt leit at sesongen for strikkaskjerf nærmer seg slutten. Men jeg klarer nok å bruke noen av dem en stund til, i alle fall de litt mindre omfangsrike. Som det siste jeg strikket; Dream Stripes:
Veldig deilig, og veldig lett! Jeg brukte noen gram Kauni EU og en rest av Ask Hifa2 (den mørkeste) og hele sulamitten veier 94 gram. Jeg kommer helt sikkert til å strikke flere av disse, i andre farger. Og kanskje i enda tynnere garn. Sommersjal, vett!
I vinter strikket jeg også flere utgaver av Adventsmysteriet til Bitta Mikkelborg, et herlig mønster-monster. Jeg har gitt bort to, men det siste beholdt jeg selv, strikket i restefargene etter skjærgårdsgenseren min, også det hovedsaklig i Ask Hifa2. Og nå kan vel ingen lenger si at jeg ikke boltrer meg i farger …?
Nytt sjal er på planleggingsstadiet, jeg må bare få unna noen pliktløp først. Gaver og sånt. Ha en fin strikkedag!
Den siste rosa
… den som fant ut at den skulle blomstre sist i oktober, den har nå fått komme inn. I natt kom frosten. Men inne på stua har jeg fått beholde en bitteliten smak av sommer.
Livets strikketøy
Den høstfargede jakka som strikkes etter oppskriften til Loppa blir antagelig en loppefri utgave. Jeg er litt i tenkeboksen. Men jeg elsker fargene! 
Jeg er ikke religiøs av meg, bare så det er sagt. Men strikke gjør jeg jo. Og dette diktet syns jeg er ganske okei.
Så herved; Livets strikketøy (ukjent opprinnelse):
Loppesirkus
Det har gått ganske kjapt å strikke den første Loppa, jeg mangler bare å gjøre ferdig ett erme og å sy i knappene. Bare.
Men så er jeg litt rar av meg da; før jeg kom helt i mål måtte jeg bare kaste meg over andre-loppa – den som jeg skal strikke i høstfarger.
Ikke at jeg tror den blir ferdig mens det ennå er høst, men fargene er nok litt mer meg.
Og så har jeg kjempelyst å lage én i grønt, én i blått og kanskje en i bare sort og hvitt? Det skulle vel til sammen bli litt av et loppesirkus. Først må jeg kanskje gjøre ferdig de to som er i gang. Den første er forøvrig strikket i Shetland Soft fra Malsen og Mor, den andre i Finull fra Husfliden. Mine to favorittgarn (denne uka, i alle fall!)
Fargerike Svalbard
Det er litt snedig med Svalbard, på mange måter fremstår hele øyriket som nokså svart-hvitt. Det er kanskje derfor jeg blir så innmari fascinert av for eksempel solnedgangene. Før hjemreise fra Longyearbyen i går hadde vi noen timer å slå ihjel. Nede i strandkanten er det bygd ei hytte av søppel. Den er fargerik og spesiell, en spasertur dit var absolutt verdt gå-innsatsen!
En skikkelig fargeklatt med masse humor, fantasi og kunstnerisk frihet! Og en grundig dokumentasjon av forsøplingen i området. Det er årlige aksjoner for å rydde og fjerne sånt søppel, og denne hytta er resultatet av en sånn aksjon. Årlige ryddejobber er antagelig ikke nok. Hadde jeg vært sysselmanndame så skulle strendene vært søppelfrie!
Til og med bålplass er det laget foran hytta, og noen har vært så rause å legge igjen ved der også. Knallfint!
Og som enhver hytte med respekt for seg selv; hyttebok med plass til hilsener fra alle besøkende! Det var mange ytringer der med ønske om å bevare byggverket.
Dørmatte vevd av gamle fiskegarn og en festlig uro av gamle sko! Flire mæ skakk 😀
Jeg er riktignok lett å imponere, men dette var virkelig knallbra! Tenk for et herlig sted å rusle til, ta med barnehagen på tur eller bare se at søpla ikke ligger strødd i fjærasteinene. Inspirasjon til å plukke unna det som ligger på feil sted dette vel? Jeg synes hytta var et glimrende tiltak! Sørgelig å lese da at hytta skal rives … Flaks at jeg fikk besøke den i går, allerede i dag kommer kunstneren til Longyearbyen for å starte demonteringen.
Svalbard calling – rapport #10
Lenger frem kommer man ikke på dette skipet om man vil holde seg tørr på beina. Det er nesten i meste laget å forsøke å fordøye den magiske utsikten – her går vi rett mot Sjåtilneset.
Noen dager er bare så fylt med farger og lys, og motiver er det uendelige mengder av. Tenk at bare himmel og hav kan være så flott.
Kveldshimmelen var usedvanlig klar og blå like før midnatt! Med flomlys på bakdekket ble også dette en fargeopplevelse av de sjeldne. Sent i går kveld ble nemlig plogen heist på land igjen. Vi har nå kommet til det området på leggestrekningen der det ikke er mulig å grave i bunnen uten risiko for å skade plogen (og kabelen) så en del timer blir faktisk kjørt med litt større fart og kabel oppå havbunnen.
Dette er et eksempel på havbunnkart som brukes. Fargekoder angir om bunnen er myk eller hard, om det er sand eller leire, steinete og uryddig. De første dagene var alt gult og kjekt, men nå skal vi altså gjennom et litt mer variert område. Alt dette er kartlagt tidligere med spesialkompetanse på spesialskip og med pinlig nøyaktige instrumenter og registreringer – ingen uventede forhold.
Jeg fant enda ei dame, gitt! Under min jakt på ekte sjømannskap er det mye morsomt å se. Sikkerhetsinformasjon er fremtredende over alt, og jeg har ingen problemer med å skjønne at det trengs litt iøyenfallende effekter hist og her for å skjerpe gutta som ellers kan komme til å se seg blinde på overdoser av formaninger og regler.
Og så tenkte jeg JØSS, det er skipshunder her! Men det var det selvsagt ikke da – det er bare de svære vri-klampene som lukker døra skikkelig som heter dogs. Ikke en eneste myk vaktbikkje, bare dørklemmer av stål …
Så i mangel av en hund å klø bak øret får jeg nøye meg med å se på denne lille kameraten. Jeg tror det er en polarmåkeunge på grunn av de rosa føttene, men er jammen ikke sikker – får ikke nebbet til å stemme med noe kjent så dette må jeg sjekke. Dunete og skjønn var den i alle fall der den satt på en rusten container og så seg omkring.
Neida, har ikke slutta
Klart jeg ikke har slutta å strikke! Jeg strikker som aldri før jeg, både her og der. Forrige uke var det KIP-uke (Knit In Public) og jeg støttet til og med opp om den ved å strikke i park, konsertlokale og på legevakta 🙂
Mesterskapstrikkegruppa har også høyt aktivitetsnivå mens det er fotball-vm og snart Tour de France og jeg deltar selvsagt med mitt der også denne gangen. Det er fortsatt produksjon av hemmeligheter som gjelder, men det nærmer seg mye ferdig og jeg storgleder meg til å få vise frem – og ikke minst overrekke – det jeg har klora sammen.
En liten sniktitt på litt av produksjonen – noen kjenner sikkert igjen Nancy.
Sånn innimellom strikker jeg kluter. En klutealong samler en rekke strikkegærninger som meg selv og nye oppskrifter legges ut hver fredag. Kjekt for meg som egentlig ikke er så glad i småstrikk men har veldig mye bomullsgarn i restehylla! Dette er også uten tidspress og skal vare helt frem til august.
Disse søte klutene er eksempel fra en av de dyktige strikkerne, det gjenstår å se om jeg får til like fin samling.
Pussel og syssel
Årets grønnsplosjon kom for fullt mens jeg var på reise. Nå må vi vel kunne slå fast at det både er den lyse og varme årstiden som rår (selv om sola snart snur mot vinter igjen). Antall grader er ikke alltid så mange som jeg ønsker, men det er i alle fall ikke snø og is, glatt og mørkt. Og drivhussesongen er godt i gang – jippi!
Bladpersille er allerede på andre avling, og nå skal jeg så frø for sommerferiens forsyning også. I år har jeg plantet færre planter enn tidligere, men litt mer mangfold i vekstene håper jeg. Det er for eksempel bare noen få tomatplanter, så jeg må håpe på god avling på hver av dem. Særdeles fornøyd med at den største allerede blomstrer!
Jeg har plantet en del mer blomster, særlig håper jeg at stokkrosene skal bli store og fine. De ser lovende ut i krukkene, snart på tide å spre dem utendørs. I tillegg er det en mengde ringblomster og solsikker (ikke de veldig høye, men en dvergvariant).
All time-favoritten basilikum har jeg tenkt å plante & høste jevnlig hele sommeren, den første avlingen er allerede fortært, den ble sådd i mars (og var medbrakt på hytta i påska) og ble til pesto ved første grillanledning allerede i mai!
Også i hagen skjer det fine ting; jordbæråkeren ble fullstendig skrellet i fjor høst, så det er ekstra gledelig å se at de fleste plantene har klart seg fint og bærer blomster (og fruktemner) nå. Spennende.
Prestegårdsrosene fikk hard medfart i trefellingsøktene, men nå er det frodig med knopper på dem også!
Syrinen ble også hardt beskjært, jeg synes faktisk den dufter sterkere enn noen gang nå i år.
Og ripsbuskene ved annekset lover deilig desserthøst, se så mye bær det er bare på denne ene!
Gavetips
Jeg blir lett hekta på ting. For eksempel fargen rød. Eller ting som glitrer. Eller hjerter. Olav synes jeg er helt håpløs å kjøpe gaver til. Derfor tenkte jeg å tipse min elskede i god tid før sommerens bursdag og feiring av krystallbryllup i august; jeg ønsker meg et rødt krystallhjerte. Så har jeg nevnt det ♥
