Sort og hvitt får avslutte fargeføljetongen min for denne gang. Sort, grått og hvitt er ikke-spektrale, akromatiske farger. Men nok om det.
Hvite roser på bordet er alltid vakkert
Det er kjekt å bruke sort og hvitt som basis både i interiør og på klær. Jeg har aldri kommet til et fullstendig akromatisk nivå – som det tydelig har gått frem av tidligere fargeføljetong-innlegg så elsker jeg farger.
Hvit, lett sommerjakke over hvit singlet
Selvstrikket hvit flettegenser
Kjøpt strikkajakke i bomull
Jeg har strikket både sort og hvitt. Genseren til Sondre ble dritlekker – skulle ønske den ble oftere brukt.
Sort er rett og slett vanskelig for meg å strikke mye med, fordi jeg ser så dårlig. Allikevel fullfører jeg noe innimellom, og den lille sorte er jeg spesielt godt fornøyd med – strikket i baby alpakka.
Både hjemme og på hytta er det overveiende mye sort i møblement. Mange har advart mot mye sort, fordi støv vises så lett på sorte overflater. Jeg velger å se det som en fordel – da blir det kanskje tørket litt oftere.
Spisestuen er sort med kuskinn som teppe under
Jeg har likevel valgt å male de fleste vegger i annet enn hvitt, synes for eksempel den krydderfargen vi har i stua er ganske fin.
Nå er jeg i gang med ny modellstrikking for DSA, og dermed litt i limbo på egne prosjekter. Jeg må likevel pusle litt innimellom, og valget denne gangen falt på clothilde – igjen. Jeg har fortsatt en del igjen av det nydelige røde New Zealand-garnet Filcolana lammeull, og tenkte at et sjal med favorittmønsteret i favorittfargen sikkert kan være kjekt.
Jeg har strikket ferdig sinnasaujakken min i dette garnet, men mangler fortsatt knapper til den – må tenke ut hvilke som passer før den blir behørig fotografert og presentert. Også denne gangen klippet jeg uten maskinsøm. Litt spent på om det går bra med det ganske så glatte grå mohair-TuLLiBaLL-garnet, men må bare ta sjansen, tror jeg. Det ser lovende ut så langt.
I tillegg til sjalet blir det trolig et par pulsvarmere, får se hvor mye jeg klarer å bruke opp av dette flotte ullgarnet!
Den tjukke islandsgenseren ble ferdig her om dagen, etter den sedvanlige etterbestillingen av garn. Jeg skjønner ikke hvordan jeg gang på gang klarer å kjøpe for lite garn til prosjektene mine… Men nå kom jeg i alle fall godt i mål og har igjen barndommens knallgode storgenser å krype inn i når det er husji og kaldt.
Jeg valgte å fullføre mønsteret med motsatt brunt/hvitt hele veien men etter den hvite i originaloppskriften. Dermed ble det hvit hals og den ble litt annerledes men fortsatt helt etter oppskriften. Den er strikket i fritidsgarn på pinner 7 (oppskriften sa 5, men da ble det så hardt at jeg bare ga opp – kanskje fritidsgarn i dag er noe annet enn på 70-tallet? Det stemte også dårlig med oppgitt garnmengde – jeg brukte 400 gram brunt, mens oppskriften sa ‘6 hesper’, hva nå det antyder…)
Bildene er tatt i lampelys, så fargene er kanskje ikke helt riktige. Mon tro om noen tar et bilde av meg med genseren på i løpet av påska?
En usedvanlig dårlig selfie men veldig deilig genser
Når sommerens reise til Svalbard går av stabelen tenker jeg denne vil være selvskreven i bagasjen – juni på 79° nord er nok ikke noen shorts & singlet-periode.
I forrige uke var Lukas og jeg på en av våre sedvanlige (gjørme)turer i marka og årets første blåveiser nikket så nusselige mot oss på den hemmelige plassen. Ettersom jeg ikke hadde med kamera på den turen måtte jeg plukke noen få og sette dem i vindusposten i et eggeglass. Det er vårstemning det!
Deilig dunete stilk og klare blålilla blomster
Blåbær er nydelig snacks. Nå for tiden får man kjøpt blåbær hele året og det er en selvfølge på favorittkaken Pavlova. Til pannekaker er det også naturlig tilbehør. Mye annen blå mat spiser vi nok ikke, men man bør visstnok spise noe blått hver dag for å bli pen og smart! En slags blåfavoritt er ost – jeg elsker blåmuggoster!
Blått er uomtvistelig en kald farge. Jeg forbinder den med vann, is og snø.
Lukas og jeg trives i Kårstubukta både sommer og vinter
En frisør (!?) fortalte meg en gang at jeg er en typisk vinterfargeperson. Jeg forstår ikke helt akkurat det – jeg trives absolutt best ikledd varme farger – gjerne sterke.
Sommerblomster er en fantastisk oppfinnelse, og en favoritt blant disse er blåklokkene. Har du hørt at de nesten ringer?
Når det kommer til strikking så har jeg pirket litt borti noen blåverk også, naturligvis (surprise!).
Slamsegenseren min
Denne genseren ble til på svært kort tid med bomullsgarn og tykke pinner. Tanken var å ha en slenge på seg-genser til vår- og sommerbruk og det var akkurat det den ble til. Ikke mitt stolteste produkt, den er ganske slurvete laget. Men ganske god og veldig blå.
Jakke i lin-bomull og skjerf i Hexa
Jakka ble til på sommeren, jeg trodde liksom at bomull og lin var passe sommerstrikk. I ettertid har jeg konkludert med at det ikke spiller noen rolle hvilket materiale jeg bruker på hvilken årstid. Men jakka er ganske okei; fargen heter gråblå og er fin å kombinere med for eksempel dongeri. Skjerfet er strikket i Hexa sin farge petrol, artig nyanse.
Mariusgenser til Margrete
Jeg har i løpet av Mariushysteriet utviklet en form for Mariusallergi, men noe strikk i dette mønsteret har det likevel blitt. Denne genseren strikket jeg til Margrete i Fin fra Du Store Alpakka, fargen heter rett og slett Lys Blå.
Selv om jeg alltid har trivdes best i den snøfrie delen av året, så må jeg gå med på at vinterens blåtime er ganske vakker. Her er nok et Vikanminne fra en trilletur med Ida i vogna.
Én ting jeg lærte på strikketreffet var å gå litt utenfor mine egne fargegrenser. Jeg har tidligere skrevet mye om farger, smak og behag. At jeg har gått meg fast i et spor rundt naturfarger, sort og rødt er jo egentlig en skikkelig waste of possibilities – for å si det på nynorsk!
Man må vel lære å krype før man kan gå likevel da, så mitt første Kauni-prosjekt er ikke akkurat i skrikende fargespill – jeg landet på en blå-lilla-grønn miks. Men jeg tror det kan bli litt morsomt med en fanajakke med dette garnet – sammen med svart finull. Jeg plukket og la tilbake sikkert femti ville nøster på Projo sin stand på strikketreffet; kanskje jeg angrer bittelitt på at jeg ikke kjøpte mer …
Sinnasaujakken har flagret forbi i mange varianter på nettet det siste året, uten at jeg har stoppet veldig opp ved synet av den. Men jeg falt komplett for den da jeg fikk se den live sist helg. Nå er jeg i gang med intet mindre enn to av disse – én som gave og én til meg selv. Jeg har ikke sett noen andre som har samme fargekombinasjoner som meg, så sånn sett er det originale jakker som lages. Jeg tar meg noen friheter når jeg strikker stripene, men følger oppskriften både med masketall og mål. Egentlig litt av en tålmodighetsprøve med store plagg på pinner 2,5 og 3.
Denne jakka blir mest rød, men sauene er hvite
Det røde, superdeilige garnet er New Zealand Filcolana lammeull som jeg kjøpte på strikketreffet av God som ull. Nydelig-nydelig å strikke med! Og det fantastiske TuLLiBaLL-garnet er på en måte grått, men skinner sølvaktig og lager et nydelig spill. Det må liksom sees, bildene yter det ikke rettferdighet. Garnet er Råkk, 100% mohair og fargen heter faktisk Fru Fjert. Jaja. For å få hvite, deilige sauer har jeg blandet inn en tynn-tynn tråd babysilk sammen med Cascade Fingering ullgarn i naturhvitt. Her har jeg valgt å gi sauene sorte øyne, men er jammen usikker på om det ble for hardt. Ble plutselig også litt i tvil om sauene burde ha rød bakgrunn – og dermed røde fjes …
Rust og burgunder på deilkat naturhvitt – det må da bli bra?
Den andre jakken strikkes i sin helhet i Cascade Fingering fra Peru som jeg kjøpte av Projo. Jeg håper så inderlig denne faller i smak hos mottaker når den etter hvert blir ferdig. Jeg elsker fargekombinasjonen med rust og burgunder, må bare håpe det gjelder flere enn meg.
Designeren Pinneguri traff jeg forresten på strikketreffet. Hun er boblende inspirerende og hadde mangt et godt triks å lære bort. Kjempeartig bekjentskap . Når jeg i tillegg fikk kjøpt garn av hinsides god kvalitet, i mine favorittfarger, med godt rabatterte priser – ja da var fremtidsplanene lagt for en stund.
PS – Sauene er i grunnen ikke så sinna, jeg tror de nærmest er litt beskjedne sånn som de skraper litt med det ene beinet
Her kan jeg med én gang slå fast at det blir ekstremt lite klær å vise frem – grønt har aldri vært en farge for påkledning for meg, og jeg tipper det aldri blir det. Det eneste unntaket jeg kommer på er vårsokken som jeg har strikket noen av.
Løpeturer med Lukas i knallgrønt gress er noe av det herligste som finnes. Nesten ingenting slår lukten av frodig sommergress etter frodig sommerregn – selv om hunden helst vil slippe det siste …
Lykkelig liten hund på et stort grønt jorde
Drivhuset er vanligvis fylt med nesten bare grønt tidlig i sesongen. Jeg får alltid en spesiell følelse når jeg går inn i den lune fuktigheten der og kan pusle med de små og store plantene.
Tomatplanter er selve sjelen i drivhuset!
Grønne planter i heimen er en selvfølge. Jeg har en del gamle favoritter som jeg steller så godt jeg kan – en av disse er gullranken som har vært med i årevis – den er mye større nå enn da dette bildet ble tatt.
Familien min er tussete etter pesto – grønn, altså. Vi dyrker basilikum i søkk og kav hele sommeren og er selvforsynt med herligheten.
Pesto til alt – nesten
En annen matfavoritt er squash, som har vist seg forbausende enkel å dyrke frem selv. Super å blande i en wok; eller sammensurium som vi kaller det.
Noen av de grønne favorittene får jeg ha for meg selv (for det meste) – både ruccola, sukkererter, persille, dill og bladsalat er trofast tilbehør til sommerens måltider som gjerne inntas utendørs.
Joda, jeg kan fortsette fargedillaføljetongen en omgang til – her kommer den røde perioden (og jeg synes allerede jeg hører ungene si mamma daaah..! – man sier ikke sånt høyt, visstnok). Men altså – rødt har vært en gjenganger på så mange områder de siste årene det også, og fortjener en liten oppramsing.
Når det gjelder mat, så er en del ting opplagt røde – tomat, paprika, chili – men mye skifter liksom farge når det tilberedes. Jeg er likevel svært glad i røde innslag i drivhuset og særdeles kry når jeg kan plukke egendyrkede greier til matlaging derfra.
Min første hjemmelagede tomatsuppeEt knippe tomater fra egen avling
Sommerens røde høydepunkt er jordbær, både de vi får i hagen (og på butikken) og de fantastisk søte og gode markjordbærene.
Jeg har alltid likt rødt som farge på klær. Men det er først de senere årene at jeg har gjort noen særlig bevisst innsats for å ha basisplagg og tilbehør i denne fargen. Tilbehør i rødt er veldig lett å kombinere, alt fra neglelakk, smykker, vesker og sko er effektfulle småting som løfter et antrekk og inntrykk.
Sommerfavoritt – rød og lett kjoleRødt kan også være maritimt
Minimalistisk interiørtrend har aldri tatt helt av hos oss, selv om det ble ganske annerledes innredet da vi flyttet i nytt hus for tre år siden. Med mye sort, hvitt og stramme linjer ble det en kjærkommen fargeklatt med et rødt fat på veggen – gave fra svigermor på min 50-årsdag. Noen røde sofaputer frisket opp på samme måte. Enkelt, og veldig virkningsfullt.
En nydelig fargeklatt på stueveggen
Da vi skulle male hytta som vi bygde selv var jeg aldri i tvil – den måtte bli rød. Fortsatt synes jeg den smiler mot oss når vi kommer traskende fra parkeringsplassen etter bilturen dit.
Sommer-(og fritids-)paradiset vårt
Og jeg kommer naturligvis ikke unna strikkingen denne gangen heller. Jeg har laget flere røde jakker og gensere og de er alle favoritter til ulike årstider og ulik bruk. Jeg har noen planer i bakhodet om flere røde strikkesaker!
Deilig flettet bomullsgenser
En god sommergenser i frisk rødfarge
Sofakrokjakke for kjølige dager – eller bare for frossenpinnen meg
Jeg har en tendens til å få diller. Det kan være alt mellom himmel og jord som trigger dette – en bok eller forfatter, musikk, hobbyarbeid, hagearbeid. En av greiene er periodisk dilla på en bestemt farge. Her kommer en liten kavalkade over min oransje-dilla.
Selvstrikket skjerf til julegavehanskene som jeg ble så begeistret for… da måtte jeg jo ha en genser attåt også
Farger gjør meg glad. Jo eldre jeg blir, desto tøffere blir jeg til å gå litt utenfor mine tidligere grenser. Jeg liker godt det som er enkelt, svarte basisplagg i garderoben og sånt. Men det frisker opp hverdagen å kaste seg ut i litt lek med farger noen ganger!
Nytt strikkeprosjekt på gang med orange tweed-garn – spent på det!
Dette blir første gang jeg strikker med tweed-garn. Jeg skal nok rapportere fyldig etter hvert som det skrider frem.
Diller gjelder ikke bare strikking og klær, mat har også utrolig mye morsomt å by på. Jeg føler meg litt privilegert som er så glad i grønnsaker av nesten alle slag. Og fisk. Det er jo så sunt. Og mye passer altså inn i en oransje-dilla.
Klementiner og appelsiner er fantastisk gode på denne årstiden!Favoritt gjennom hele livet og gjenganger på lunsjbordet på jobb
Så får vi se da, om dette blir en fargeføljetong i eller dilla om helt andre tema 🙂
Nok en gang har jeg falt for en fristelse… Egentlig ønsket jeg meg en sånn veske til jul, men stakkars de rundt meg fikk trøbbel med å velge både farge og fasong og det kan jeg godt forstå. Så nå har jeg tatt affære på egen hånd og supplert håndarbeidsoppbevaringsutstyret litt.
Veske til rundpinner, syskrin med magnetiske lokk – og skattekistepinnene!
Du vet hva de sier; – Hva skal man gi til den som har alt? Noe å ha det i…
Sort er rett og slett vanskelig for meg å strikke mye med, fordi jeg ser så dårlig. Allikevel fullfører jeg noe innimellom, og den lille sorte er jeg spesielt godt fornøyd med – strikket i baby alpakka.
