Lakokkaratsja altså!

Møtet er satt, tiaraen er på – skål og velkommen!

Årsmøte i Team Tiara er gjennomført til hundre i stil! Dette var faktisk første gang vi møttes og alle visste på forhånd at alle kom, ikke dårlig bare det.

Venter på to av jentene med sommerfugler i magen!

Jeg var så heldig å få hente Margot og Gry Hege på flyplassen, så vi ankom samtidig til Tones residens.

Gry Hege har malt portretter av oss alle, fantastiske kunstverk!
Alle ser vel at dette er meg? Tiara og rød kjole – og bustehår.

Se de nydelige portrettene som Gry Hege har malt av oss alle! Dette tror jeg må være omtrent den fineste gaven jeg noen gang har fått ♥ Sammen med det fikk vi alle en liten nøkkelring/smykke med hver vår tittel, her er min:

Anita og Tone briljerte på kjøkkenet, Tone har spesialutstyr for løkskjæring
Gry Hege briljerte ved symaskinen
Margot i skredderpositur, dokumentasjon av alle gjøremål er viktig!
Så lykkelig ble Anita etter å ha nedkjempet symaskinen
Det ble strikket litt også. Her er starten på vottene som forsvant.
En hals! Tenk, jeg overkom også sy-angsten 💃

Jeg satt hele dagen på jobb i dag og bare kjente det rykke i smilemusklene. Tusen takk for herlig påfyll jenter, det er bare å glede seg til neste gang 🥂

Hyttetur i full fart

Denne helga dro vi til hytta – første gang siden i oktober! Vi hadde lyst å se til Solfang, kle på båten og ikke minst hilse på mamma og pappa igjen. Tobias, Sondre og Victoria ble med oss, kjempetrivelig. Vi var så heldige å få komme til dekket bord på Utsikten på lørdag, i tillegg til oppvarmet hytte. Snakk om service 👌

Victoria, Lukas og Sondre basa i snøen

Det var heftig snøvær på lørdag, men det var bare stas å få base ute for de små, spesielt var Lukas fornøyd.

Lukas er klar for tur i blåtimen, snø er stor stas!
Olav og Lukas rusler ned mot hytta
Snø i lufta stort sett hele dagen
Stormen Cora er i emning

Tobias kjørte egen bil selv for første gang, det ble nok en bra erfaringstur – spesielt på hjemturen med stormen Cora som følge.

Tobias kjører stødig rett bak oss, mamman passer på i speilet

Vi bestemte oss for å kjøre hjem så tidlig som mulig søndags morgen, i håp om å slippe unna det verste snøværet og den sterke vinden som var meldt. Den første halvannen timen var det både mørkt, tett snødrev og omtrent ingen sikt. Neste gang blir jeg værfast på hytta!

Ikke den beste sikten på hjemvei …

Men det var veldig kjekt å komme dit igjen, får tro det blir flere turer selv om det ikke er vår riktig ennå 🏡

Hjemmetid og hjerterom

En sjelden sak dette året – hjemmehelg uten program! Da ble det endelig tid til å gjøre ingenting, det vil altså si kos ute i Hjerterommet! Etter at jeg fikk på plass garnhyller og ny sovesofa har det liksom ikke skjedd mer. Men nå har elektrikeren vært her og fiksa lys & strøm. Og jeg har fått ryddet alt garnet!

Jeg har også ryddet og sortert alle strikkepinnene mine, og jeg har kastet alle banderoler fra de siste tre årene – siste opptelling var i 2014!

Angrer litt på at jeg ikke tok bilde av den papirhaugen, men det får stå sin prøve. Det ble opptelling da, og jeg endte på 1288 brukte nøster på tre år. Kanskje på tide å gjøre alvor av å bruke opp garnlageret snart? Nå er det hvertfall årstiden for å sette på varmen i Hjerterommet, for å sy ferdig påbegynte prosjekter og begynne å nyte utendørs grisevær til innendørs hygge. Gleder meg 😍

Fin søndag

Nok en gang har vi hatt nydelig høstvær, og utnyttet selvfølgelig dette til en deilig søndagstur med Lukas. Jammen har det vært noen fine dager, selv om vi ikke har glemt regnet …

En av oss er mest ivrig på å gå foran!

Lørdag var vi i femtiårsdagen til Anita (som er i dag) – jeg synes vi må vise frem de fine hattene vi fikk der! Artig feiring, vi må sannelig tenke på å tromme sammen til et lag selv om ikke alt for lenge!

Dikking

Olav, Lukas og jeg hadde ei deilig helg på hytta igjen. Også denne gangen var vi så heldige å få besøk av de små, det vil si Fredrik (som ikke er så veldig liten lenger) og Ive (som er et sjarmtroll av dimensjoner). Jeg så for meg en grundig omgang med dikking, men sitte på fanget har den vesle frøkna aldeles ikke tid til. Det er jammen synd vi bor så langt unna, desto mer stas de gangene vi sees.

Vinneren denne gangen ble oa, som fikk holde veslegullet kjempelenge, sikkert nærmere et halvt minutt ♥

Save

Absolutt høst


Første vinterdag på primstaven i går og vanvittig regnvær i hele dag. Det er liksom ikke tvil om at høsten er her.

De ildrøde rognebærene setter sitt preg på fargeprakten. Men i tillegg til å være sure og henge høyt, så er de også klissvåte.

Dette var stort sett helgens utsikt. Skulle vært lyd på bildet, det var skikkelig regn!

Og Lukas ville på ingen måte ut og gå, men han ville veldig gjerne ha godteri. Hele tiden.

Stadig på tur

Lukas er verdens kjappeste til å sprette opp fra selv den dypeste søvn hvis det er snakk om å gå tur – hvis det bare ikke regner da.
lukas-fn-tur

Det er så koselig å gå tur, spesielt når man er flere sammen. De siste ukene har Olav og jeg gått sammen på turer med Lukas nesten hver dag.
tur-rast
Hunden er blid og fornøyd (to lommer fulle av godbiter er bedre enn én) og vi får sårt tiltrengt ekstratrim 🙂
lukas-vannglass
Og fine hunder får fin servering på Estenstadhytta, såklart …
bryllupsdag-estenstad
Her feiret vi bryllupsdag i Estenstadmarka i nydelig tidlighøstvær.
lukas-sitter-pent

Lukas sitter pent og håper på enda mer godteri; det får han selvfølgelig.
bryllupsdag-i-marka

Satser på nye utflukter de nærmeste dagene, vi rekker sikkert mange ennå før høsten er over!

Save

Save

Save