… tenker Lukas. Det er mer kylling igjen på bordet. Hvis jeg sitter riktig pent, kanskje jeg også får smake? Eller hvis jeg venter til det blir helt stille, så kan jeg liste meg opp på bordet og hente den selv, kanskje…

… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Nå går det an å ha blomster på verandaen – ettersom jeg er hjemme jevnt og ofte nok til å holde liv i dem med en vannskvett i ny og ne. Deilig sommerfølelse med fargerike blomsterkasser, jeg tror jammen hunden syntes det ble koselig også 🙂



Siste feriedag og nydelig vær!

Vi var superheldige og fikk være med på båttur til Fortet – Utvorda Festning – en tur som gutta har ønsket seg hele sommeren. Det var litt småruskete (les: vind) der ute, men vi fant en fin liten vik der vi grillet og koste oss.


Tobias og Lukas var nærmest bading, men det var nok en smule kaldt i sjøen der også.


Vi ruslet en liten tur opp i festningsverket og kikket på kanoner, bunkerser og ruiner, og ikke minst den flotte utsikten.

På hjemvei fikk vi enda litt mer rufsete sjø, Lukas har virkelig satt sjøbein nå. Olav dorget litt etter blankfisken, men den glimret (haha) med sitt fravær – som vanlig.

Det var en flott heldagstur og en super utnyttelse av sommerferiens siste soldag. Vi må vel bare si at vi har ladet opp til arbeidslivet for en stund nå. Og glede oss til neste ferie og hyttetur!
I kveld ble det nærmest en spontandugnad på Vikan. Pappa skal bygge redskapsbod, og det er felt en del store trær på tomta. Da er det ikke fritt for arbeidsoppgaver en stund. Margrete og Mathias kom på lynvisitt og de er jo ganske lett å trekke med på alt som foregår. Før vi visste ordet av det var alle mann engasjert i å kløyve og stable ved, dra frem kvist og kjøre den vekk og rake og rydde parkeringsplassen. En finfin sommerkveld, tross manglende varme – og iherdig knott!





Vi har levd nesten som nomader en del dager denne siste ferieuken vår; en tur hjem fra hytta, deretter en svipptur innom Stugudal og Ohajo sammen med farmor – inkludert en ekstra harrytur til Funäsdalen og Sverige.



Turen fortsatte med pitstop i heimen, før vi tok kveldsekspressen (egen bil med Olav ved rattet) til Solfang igjen. Ettersom dette er innspurten på ferien i år, så må vi jo få med oss litt av hvert – nå håper vi på tur ut i havgapet før striskjorta kaller, sånn at vi kan krysse av litt mer vest på reisestatistikken.


For juli har vært våt og vindete. Jeg har gjentatt ofte at jeg ikke liker vind; vind ødelegger all slags vær. Og jeg liker regn, det er trivelig å gå tur i regn. Men når man har ferie og hytte/hus fullt av unger som faktisk vil gjøre noe annet enn å spille/se på TV, så kunne det pinadø vært litt oppholdsvær i det minste.


I dag varsles det flom. Hurra. Men for dagene fremover ser det ut som håp i hengende snøre! Kanskje vi kan få noen dager med lystigere vær. Vi er hjemme fra hytta en tur, men denne siste ferieuken skal vi farte litt hit og dit. Og vi skal finne sola!

Jeg har ønsket meg ryddig strandlinje nedenfor hytta helt siden vi startet skogrydding og hytteplanlegging i 2007. Denne helgen kom Mathias og Margrete på besøk. Mathias hadde ikke bare med seg pågangsmot og arbeidslyst; han stilte også opp med kjettinger, taljer og alskens lure saker. Fredrik ble ivrig på oppdraget og ble med han også, og etter to dager er det nå svært så tydelige endringer!

Denne svære steinen ble slept ned fra sin tidligere landingsplass. Med kiler og slegge ble den til slutt delt i fire-fem store heller.

Etter slag og slit ble steinhellene halt bortover berget. Der ønsket vi nemlig å få til en gangvei mot holmen som har vært utilgjengelig på floa. Gutta trakk i våtdrakter sånn at de kunne velte stein i sjøen – selv om stein flyter dårlig, så hjelper det mye å flytte dem under vann. Tobias hjalp også til med å bygge vei.


Sondre, Tobias, Fredrik og Mathias har også ryddet en uhorvelig diger mengde tang. Sammen med steinryddingen har dette resultert i en fin liten strandplass der vi nå kan kose oss. Nå kan vi pusle-rydde resten og lage fine sitteplasser, for soling og grilling. Og så fint som det blir å bade der nå! Hvis bare sommeren kunne komme…
Sommerens mest gjenstridige føljetong (det begredelige været) fortsetter, men vi lar oss ikke stoppe på noe vis. I går kveld var gutta boys lettmatroser ombord da bestefar satte krabbeteiner, og i formiddag ble det frokostreise på en hel hurv for teinehenting.



Og denne gangen ble det krabbefangst! Mer enn 20 krabber ble hentet opp fra dypet.


Nå gleder vi oss til skalldyraften i morgen kveld. Vær eller ikke – vi skal nok kose oss 😀
Det ble ikke krabbe i krabbeteinene i dag. Men det ble – trommevirvel – taramtaram – EI KVEITE PÅ 6,5 KILO!


Det mangler ikke på aktivitet og gjøremål her på Vikan, selv om ikke alt finner veien til internettet. Flere rapporter kommer me’kvært, altså! Nyt sommerkveldene 🙂