… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Vi har hatt en fantastisk helg på Vikan med alle søstrene på ett sted. Pappa stilte opp som hoffotograf og omsider ble alle genserne jentene foreviget på ett bilde! Skjærgårdsgenser FTW!
Forøvrig var helgen særdeles innholdsrik, men du vet; What happens at Solfang, stays at Solfang 😉
Nå er jeg ferdig med alle skjærgårdsgenserne! Juhu 🙂 Så kaldt som det er, så regner jeg med de kan brukes til mer enn kjølige sommerkvelder – jeg bor i alle fall omtrent i min(e). Mamma har allerede fått sin, og resten er nå klare til overlevering.
Værsågod, Trine, Trine, Katrine, Merete og mamma ♥
Ettersom vi var en ganske stor samlet flokk i helgen så benyttet vi sjansen til å feire Ida Sofie litt på forskudd – hun fyller hele fem år i neste uke. Med vafler og søtsaker og pakker ble det en bra fest! Pippihuset falt veldig i smak, og bestemor ble bedt med inn; “du kan ta med dæ strikkinga sjø” – lød den forlokkende invitasjonen.
Det var selvfølgelig fryktelig koselig der inne, vi får glede oss til neste gang huset skal brukes. Et krokett-sett med Pippi-motiver ble det også, så vi har både lek og kos i vente. Hipp hurra for store Ida ♥
Jeg strikker jevnt og trutt skjærgårdsgensere jeg. Det er herlig pausefyll mellom andre strikkerier, og jeg tror ganske sikkert alle skal få sine gensere før sommeren kommer for alvor.
Tro om alle mottakerne husker hvilken fargekombinasjon de valgte? 😉
Inngangen til helga ble en herlig gatelangs-tur med Lukas i tindrende solskinn. I småsko. Bare fire dager etter at vi vasset i nysnø! (Jeg har forresten arvet to stk. nordlandsgensere som jeg strikket til gutta i fjor, de har vokst ut av dem allerede! Syns de er fine jeg.)
Jeg tror aldri vi har dratt ut utemøbler så tidlig på året før, fantastisk deilig altså. Lukas er snar til å okkupere beste sitteplassen! Og sol & varme er en skikkelig inspirasjon til å få drivhuset klargjort til årets koseligste aktiviteter. Allerede nå spirer det i potter og krukker inne på stua.
Det nydelige været utløste selvsagt tradisjonen med Jägermeister på trammen, denne gangen kombinert med vaffelservering. Vi må kanskje presisere at en slik seanse helst forekommer som pause-belønning når vi har jobbet hardt og gjort oss fortjent til litt kos!
Skål! For nå er all ved fra første lass med felte trær stablet pent ute på paller, mens gammelveden er inne i garasjen. Fortsatt er det mye igjen av selja, men den lar seg ikke felle sånn på et blunk.
Dette er så langt jeg klarer å ta rundt stammen på gammeltreet. Litt av en tree-hugger, sant? Jeg må si det er en grusom følelse å skulle velte denne kjempen … 
All kvisten må vi kjøre vekk, store deler av dagen i dag har gått med til å komprimere dette lasset litt så det får plass på tilhengeren.
Og siden det ikke er så mye som blomstrer ennå, så setter i alle fall jeg pris på nusselig leirfivel rundt omkring 🙂
Huhei, nå blir det strikking av venne-skjærgårds-gensere! Jeg har fått nesten fire og et halvt kilo (!) garn inn døra og gleder meg som bare rakker’n til å sette i gang hespetreet, nøstemaskina og strikkepinnene 🙂
Etter at jeg strikket skjærgårdsgenseren til meg selv fikk jeg en skikkelig boost i strikkerefleksen min. Jeg var rett og slett så fornøyd med både design, garn, produksjonskomfort og det ferdige plagget at jeg bestemte meg for å lage en liten kolleksjon av slike. Dermed inviterte jeg utvalgte nære jenter til å velge farger til sin egen versjon av denne genseren – som jeg naturligvis strikker til dem. Jeg blir glad for at jeg får strikke, og forhåpentligvis blir de glade for en nesten selvvalgt genser. Vinn/vinn, ikke sant?
Hillesvåg sitt ullgarn Ask hifa2 er vidunderlig å strikke med og har så utrolig mange fine farger å velge i! Hmmm… jeg tror jammen jeg må lage enda en til meg selv også, mens jeg venter på at jentene skal bestemme seg 🙂
I hele år har jeg hatt ambisjoner om å bruke opp restegarn og rydde litt i garnlageret. Samtidig laget jeg meg en sparekampanje der jeg samlet hver eneste banderol fra nøstene jeg brukte og puttet ti kroner i en sparekasse per stykk. Og hvordan har det så gått?
Jeg har strikket opp 312 nøster i år. De aller fleste er på 50 gram, en del hespegarn på 100 gram hver. Totalt har jeg strikket klær, gaver og utstyr med mer enn 15 kilo garn! Sparekassen inneholdt altså 3.120 kroner, og det ble jo en brukbar slant til …nettopp! … nytt garn 😀
Det er på ingen måte tomt i garnhylla. Jeg har riktignok brukt mye restegarn, men selv om mønster er ypperlig til sånt så må jeg innrømme at jeg har nykjøpt garn til bunnfarge i de fleste tilfellene. Mamma fikk adventsmysterieskjerfet i bursdagsgave, det ble ganske så fint synes jeg. Det er fortsatt rester igjen, så jeg skal lage ett til tror jeg.
Jula har gått med til UFO-strikk (altså å gjøre ferdig uferdige objekter), og endelig er genseren med inspirasjon fra Surry Hills-jakka ferdig:
Og ettersom vi har vært barnevakt for vesle Bjørn ble det mang en tur ut i vinterværet!
… dette burde vært video så alle kunne få se hvor utrolig spretten minstemann er, må huske å filme neste gang!
Utrolig, men sant – selv en tidagers husmorferie må ta slutt. Her har vi selvfølgelig hatt full nytelse til siste øyeblikk, og her er en (litt overfladisk, men relativt korrekt) oppsummering av de siste dagene på hytta høsten 2014.
Ida og jeg bakte muffins på fredag. Det var igrunnen en tålmodighetsprøve å vente på at de ble avkjølt nok til å sette i gang pynting. Litt blåseaktivitet måtte til, nyttige greier!
Endelig var kunstverkene ferdige. Med både glitter og hjerter var dette dømt til suksess! (og jeg må innrømme at de var veldig gode…)
Vi har tilbrakt tid i fjæra, både med båltenning og sanking av steiner og skjell. Kanskje bestemor får et nytt kunstverk fra Ida?
Fredrik og Lukas hadde mengder med pinner å slåss om – til glede for begge, tror jeg 🙂
Lukas og jeg har også hatt våre omganger i sjøkanten. En tur med kamera og fjernkontroll ble en noe amputert suksess, jeg gikk tom for batteri på kameraet … Men et glimt av skjerftyven ble likevel fanget opp – såvidt. 
Og etter en liten reprise på frisøraktiviteten er blondinen tilbake i omløp. Man trives best slik….
Lørdag fikk Lukas og jeg låne bil og tøffet inn til Namsos by, der en herlig tur med Trine og Skygge ventet. Jeg har vel nevnt det før – selv november har sin sjarm når man bare ser etter… 
Det var en fin liten fire-femkilometers tur i det fine været. Og sørgelig at verdens beste sjelefrende skal bo så langt unna og at disse lysglimtene skal være så sjeldne …! 
Mens vi fulgte sjakk-VM på tv var Ida selvsagt ekstraunderholdning. Pippi-fletter var et av temaene 🙂
Mamma har stilt med fantastiske måltider, dag etter dag. Pappa har fiklet og mekket med knapper til meg. Det er rett og slett ikke nok timer i døgnet (og nok fridager i året) til å bli ferdig med alt man har lyst til å gjøre på hytta.
Nå venter pakking, vasking og hjemreise i morgen tidlig. Vemodig, men det er jo greit å komme hjem med nyladde batterier også! Jeg er uendelig takknemlig for denne ferien, nå kan det nesten bare bli vinter …
Å være på hytta igjen var sjeleterapi altså. Det kjennes kanskje ekstra godt fordi det har vært så mange helger uten hyttetur denne våren. Denne langhelga fikk vi fylt med omtrent alt tilværelsen på Vikan kan by på. Både bading og grilling, fisketurer (med fangst!) og ei real arbeidsøkt med bygging av nytt blomsterbed (takk til super-Marthias!) sto på menyen. Alle ungene var samlet og bare det hører jo med til sjeldenhetene. Jeg har strikket ferdig en gave (må nok vente med å vise frem den) og er godt i gang med neste. Jammen var denne turen et velplassert avbrekk fra hverdagen 😀
Arbeidsjernet Mathias gikk løs på haugen med stein og det gamle blomsterbedet mens jeg og Margrete reiste til byen og kjøpte jord + noen planter. Det gikk rasende fort, og vips ble ønske-blomsterbedet mitt ferdig!
