Glade Lukas

Det var gjensidig gjensynsglede da vi kom hjem til voffsen! Lukas smilte sitt bredeste glis og løp som en propell mellom alle folkene sine. Ingen tvil om at han satte pris på å se oss igjen 🙂

gjensynsgledeJeg rakk en omgang med saks og hårfarge (nye 1500 kroner spart!) før han bestilte tur – og ledet an ganske bestemt mot skogen. Jeg hadde i grunnen ikke noe imot det, det var svalt og godt inne mellom trærne. Rene terapien for solbrent nese i uventet hete i Trøndelag.hjemmeigjenselfieJoda, håret ble kort-kort og stripene helt okei. Hunden hadde for en gangs skyld kontrafeien i riktig retning på den obligatoriske oss på tur-selfien. Deilig å være hjemme igjen. Faktisk.

ha-en-fin-dag

Gresselig rar

Lille hund, hva tenker du egentlig på når du gyver løs på lange tynne gresstrå og tygger i vei som ei lita geit….?

lukas-gresserJeg har (heldigvis) aldri sett Lukas kaste opp etter å ha spist gress, så jeg tror faktisk tassen bare synes det er godt og/eller morsomt 🙂

Gress er snadder til hund og katt

Både hunder og katter spiser gress. Begge disse dyrene er rovdyr der kjøtt er den viktigste næringskilden. Faktisk er det ingen vitenskapelig forskning som kan gi oss et konkret svar på hvorfor hunder og katter spiser gress.

Imidlertid finnes det en del antagelser om hvorfor hunder og katter “går på beite”. Den ene teorien er rett og slett fordi at de liker det, og dette er den teorien som ser ut til å være dominerende også i fagmiljøer. Av samme grunn som barn spiser godteri. Fordi det er godt!

En annen teori er at gress-spising er en slags kompensasjon for manglende næringsstoffer. Denne teorien er mindre anerkjent, fordi også hunder og katter som får et fullverdig kosthold fra eieren likevel spiser gress.

Den andre typen gresspising er når en hund spiser gress og deretter kaster det opp. Dette tror man  er et bevisst forsøk på å fremkalle oppkast dersom de har svelget noe som får dem til å føle seg uvel. Hunder som spiser for å kaste opp vil vanligvis svelge gresset så raskt som mulig og omtrent ikke engang tygge det. Det er en generell oppfatning at lange utygde gresstrå vil kile i halsen deres så det oppstår en oppkastsrefleks. Hvis hunden din spiser gress, for deretter å kaste opp og etterpå virker helt fin, så har han antakelig fikset opp i hva det enn var som plaget ham. Hvis han derimot fortsetter å brekke seg, men ikke får til å kaste opp, eller han fortsetter å spise gress og fortsetter å kaste opp bør du ta ham med til dyrlegen.

Vanlig, naturlig gress er ufarlig for både hunder og katter. Derimot er vi mennesker flinke fæle til å bruke kjemikalier og kaste alskens stoffer ute i naturen som kan være skadelige for dyrene.

Hjemme igjen!

Det har grøntes voldsomt de siste par ukene her hjemme. Lukas var ikke sen om å bestille tur, så da ble det selvsagt en full runde i skogen og Kubakkan. Overgangen fra Arktis ble til å leve med ettersom det var bare rundt ti grader – altså ikke så alt for varmt 🙂

hjemme-igjen-turVi er og blir best på selfies som du ser. I alle fall smiler vi begge to i skogen vårres. Deilig med litt farger igjen, må jeg innrømme.

Feiring av nasjonaldag

Sånt kan gjøres på mange måter. I år valgte vi en superduper tur i nærmarka. Det må vel kunne kalles feiring av den norske friheten – å bruke muligheten til å gå hvor vi vil, når vi vil og gjøre det vi vil!

17mai-tommerholtdammen
Veiviser til den idylliske dammen

Med fiskeutstyr, nistepakke og norske flagg ruslet vi opp til Tømmerholtdammen, hele balletten. Sola dukket oppskriftsmessig opp etter hvert, det ble en deilig dag ved vannet.

17mai-lukas-niste
Lukas er spent på hva som er i nistesekken
17mai-lukas-ser-ender
Spennende å se på endene – men noen jakthund er du nok ikke, lille venn…
17mai-ender
Vakre stokkender hadde skikkelig oppvisning foran oss
17mai-niste-i-kopp
Noen hadde med egen niste …
17mai-olav-fisker
Olav forsøker å lokke med seg fisk hjem
17mai-sondre-fisker
Sondre trener også iherdig på flueteknikk
17mai-strikkefeiring
Strikking i vannkanten er ypperlig aktivitet på 17. mai
17mai-tobias-kaster-pinne
Tobias kaster pinne til Lukas
17mai-lukas-loper
På hjemtur igjen – noen litt kjappere enn andre

Sikre vårtegn

Det er deilig når de sikre vårtegnene dukker opp og vi kan være mer eller mindre trygge på at vinteren ikke kommer tilbake. Hvis vi noen gang kan være det da – det er bare tre dager siden det snødde… Men sol, tur i skogen, hvitveis og årets første is er ganske gode greier. Det er vi enige om, Lukas og jeg!

lukas-og-hvitveis
Det går an å kose seg i vårsola også!
masse-hvitveis
Så mye hvitveis at bakken nesten ser snødekt ut
lukas-is-i-barten
Namnamnamnamnamnamnam!

Stakkars forsømte hund

Lukas har nok følt seg både neglisjert og forsømt noen dager. Skikkelig lite fornøyd med folkene sine, liksom. Tre uker med både dyrlege, napping og tannbehandling kan ta på en liten kropp og han har vært både frustrert, stille, hatt dårlig matlyst og forsøkt å gjemme seg unna. Men i går løsnet det litt og den gode, kjente gladgutten var tilbake. Vi gikk nemlig til hele toppen utav alt – en deilig tur i skogen på stier som var riktig så vårlige!

dagens-selfie
Dagens selvportrett, Lukas vil som vanlig ikke se i kameraet

Mor hadde også godt av denne turen, tror vi må skjerpe oss litt og ta opp igjen tradisjonen med minst en time daglig tur. Litt mer fristende også nå som kveldene er lyse og våren virkelig fester grepet.

Ikke helt det samme …

plumpa

… å gå i skogen når trærne felles for fote og alle stier er bare gjørme. Til og med Lukas ser ut til å stusse litt over hvordan det ser ut. Jeg skjønner at skogen forvaltes og utnyttes. Men det burde gå an å beholde et snev av gammelskog langs turområdene. Trist syn i Estenstadmarka nå, egentlig.

hva-har-skjedd-med-skogen
Hva har skjedd med skogen …?
trine-estenstadhytta
Snauhogd…! Tur til Estenstadhytta med Trine i forrige uke

Portrett av Presidenten

Dette er det første helfigurbildet av The President, det største treet (i volum) på jorda. Treet står i Sequoia National Park i Sierra Nevada. Det er 3200 år gammelt og nesten 80 meter høyt. Bildet er tatt av National Geographic og satt sammen av en mosaikk av 126 fotografier. Treet er ikke høyest i verden, men målt i masse er det altså størst.

the-president
En rødkledd klatrer i toppen og en person på bakken – ser du dem?

Da treet startet å vokse var kong Skorpion farao i Egypt. Våre forfedre risset helleristninger og gravla sine døde i gravhauger. Det gir et lite perspektiv på hva et liv på jorden kan omfatte. Fantastisk at slike trær finnes – måtte vi ta til vettet og bevare den viktige naturen vår.

Markatur med hund og gjester

Når venner med barn har lyst å finne på noe en lørdag så er en tur i marka ypperlig. Lukas er jo ikke tung å be, og med helt okei høstvær fikk vi en knallfin tur til Estenstadhytta på formiddagen. Hunden ble liggende flatt i seks timer etterpå – spørs om vi må skjerpe turmusklene litt alle mann 🙂

boller-og-kaffe
Maja, Julia og Martin med skillingsboller på Estenstadhytta
lukas-ma-vente
Hvor ble turkameratene av da, tro …?

Høsthelgrapport

Det har vært en typisk høsthelg, dette. Ingenting på programmet, regntungt og halvmørkt ute, mye sofa, mye strikking, mye te, mye fyr i peisen. Sånt er deilig og noe jeg virkelig setter pris på å nyte – fordi det er så sjeldent.

strikke-hundegenser
Små, kjappe strikkearbeider fullført i helgen
strikke-stuebord
Sånn ser det nesten alltid ut rundt meg …

Det nærmeste jeg kom arbeid denne helgen var turene med Lukas – ja, og så har jeg stappet bær, sukker og sprit i glass som skal bli til årets julelikører. Namnam! 🙂

lukas-drikker-i-kulpen
Lukas trives i høstskogen, her fant han igjen drikkekulpen sin
julelikorer
Tre likører til jul i år – blåbær, tyttebær og multe