Tur i skogen en sensommerdag. Lukas er nyfrisert og ganske så frisk og rask, men ikke så glad i å sitte stille for fotografering …
Men du verden så fin – kjekt å se fjeset ditt igjen, lille venn ♥
Tag: stokkhaugen
Unter den Linden
På Stokkhaugen har vi vår egen boulevard under lindetrærne. En fin liten allé som en gang gikk opp til gamle Øvre Stokkan gård. Om sommeren lukter det aldeles nydelig av disse trærne, og humlene surrer ivrig oppe i trekronene.
Hvert år dukker det opp diskusjoner om å felle slike trær fordi de “tar livet av humler”. Det var deilig å finne et vettugt innlegg fra en oppegående fagmann – Jan Wesenberg er biolog og botaniker og har kommentert slik:
Igjen dukker historier som dette opp i pressen. Humledød under lindetrær. For meg er dette absolutt nonsens.
– For det første: lind er et insektpollinert tre. Hva er poenget for et tre å forgifte sine viktigste pollinatorer? Enhver seleksjon må jo føre til at trærne med den beste og mest ufarlige nektaren vinner i konkurransen om humlene.
– For det andre: fokuset på parklind er meningsløst. Parklind er en hybrid mellom vanlig lind og storlind, og kan umulig produsere noen stoffer som ikke foreldreartene også inneholder. Parklinda har genene til vanlig lind og storlind.
– For det tredje: Humlene lever ikke evig. I løpet av sesongen produserer humledronningene stadig nye arbeidshumler, som jobber og jobber til de blir gamle og stuper på sin post. De har ingen pensjonsalder. Det dør humler hele tida. Gå så til et lindetre og se og hør hvor mange tusen humler som summer i treet. Lind er en av de aller største og mest effektive humlemagnetene. Når så en stor del av humlepopulasjonene oppholder seg en stor del av tida i lindetrærne, vil jo en stor del av den naturlige avgangen skje mens de er i et lindetre. Det må med nødvendighet regne døde humler ned fra lindetrærne.
– Og for det fjerde: på bakken under et tre, spesielt et tre langs en gangvei eller i en park, er døde humler lette å oppdage, mye lettere enn innimellom kløver spredt over en hel eng eller røsslyng spredt i en hel furuskog.
Lind som humledreper har alle kjennetegn på en biologisk umulig, metafysisk urban myte!
Og jeg håper han har rett, at trærne får stå og at det fortsatt summer hundrevis av humler i våre lindetrær også neste sommer.
Nysoffan!
Endelig kom ny sofa i hus. Det har sjelden vært så artig å rydde og vaske til helga som nå, legge på plass nytt teppe og stable på plass den nye kosekroken vår. Førstemann til å godkjenne den var selvfølgelig Lukas.
Det er stor forskjell på bilder i lampelys og dagslys når man ikke gjør særlig justeringer. Men bare for å ha sagt det; sofaen er GRÅ, ikke beige 😂
Sanking av grønt
Om ikke annet, så har jeg hvertfall fått en god avling med basilikum i drivhuset i år! Nå var det på tide å sanke de lekre bladene og alt ihop ble til pesto.
Sammen med pinjekjerner, parmesan, hvitløk, olje og salt ble det hele 16 desiliter ferdig pesto.
Jeg har fordelt dette i små porsjonsbokser og puttet i fryseren sånn at vi kan ta frem akkurat så mye vi trenger og ingenting går til spille. 🌱
Sommerferie 2017
I år har vi gjort noe så sjeldent som å ta fire uker ferie i ett strekk. Vi har også klart kunsten å holde oss innenfor Trøndelag hele ferien. De første ti dagene hadde vi ei regnskur. I ett sett. Men de siste tre ukene fikk vi jammen sommervær i rikt monn! Så mye at vi tidvis har holdt oss i skyggen – tullinger som vi er.
Men vi har gjort mye koselig altså. Som bytur med kaffe på Nordre, for eksempel – det er trivelig det!
Og vi har vært på mange turer i skogen, både med og uten matpakke. Med Lukas, selvfølgelig.
På hytta fikk jeg omsider viljen min og vi kjøpte ei bålpanne. Kjempegreier! 👍 Gleder meg til å bruke den igjen.
Her er et lite glimt av ferieværet de første dagene …
Men heldigvis var det flest slike dager, med bading og deilig varme.
Lukas på trening, han begynner å bli ganske bra i beinet sitt!
Og på trappa (i skyggen) er det blitt så trivelig etter at huset ble hvitt, koselig med blomster og fint å sitte der med strikketøy og vinglass.
Like moro hvert år
Bursdag er stas, altså. I år var jeg så heldig å få besøk av Ida, i tillegg til at vi fikk sol store deler av dagen. Dermed ble det feiring med både kaker, blomster, uteleik og gaver.
Jeg fikk denne nydelige garnbollen av kjæresten min! Sånn har jeg ønsket meg lenge.
Ida fikk hilse på årets sommergeiter på haugen, det så ut som en hyggelig stund for alle.
Rabarbra er sååå godt 😀 Hvertfall en veldig god unnskyldning for å spise litt sukker.
Jeg fikk en supermorsom bok også – Håll käften, jag räcknar! – og masse nydelige roser både fra ungdommene og Olav. Herlig bursdag ♥
Tåfis – hvem er synderen?
Den ene etter den andre ble beskyldt for å vandre rundt i sure sokker og sendt ut av stua for å vaske føttene sine. Både pappa, Olav og til og med Lukas fikk grundig marsjordre, gulvteppet og sofaen ble planlagt byttet ut på første åpne møbelbutikk. Og så tok jeg en sniff på blomstene på bordet. Å herlighet – hvem visste at prestekrager lukter skikkelig sure tær??
Hjemme alene-fest
Plutstelig en dag befant vi oss hjemme alene, bare Olav og jeg – og Lukas. Det var den dagen det var sommer, og da passet det skikkelig godt med litt grill, vin & øl på verandaen.
Sjelden samling
Plutselig var det nesten fullt av unger på verandaen! Det er så utrolig sjeldent å ha denne gjengen samlet at det måtte selvsagt foreviges! Fin gjeng altså, jeg er så stolt av disse ♥
Nyhuset
Ikke helt nytt da. Men jammen begynner det å bli fint. Nytt tak med nye gavler, ny farge på vegg etter vegg.
Det har vært mye arbeid for takleggerne, her er et underveis-bilde fra inngangspartiet
Her har huset fått nytt tak mens vi venter på garasjen og systua
Siste hånd på verket – Hjerterommet får også nytt tak.
Og så er det malt vegger også her, møblene er på plass på trammen og stillaset er levert tilbake og klart til neste oppdrag. Nå er det bare resten igjen.