Tror neppe vi kan titulere Lukas som jakthund. På kveldsturen i går traff vi disse tre, uten at neseborene så mye som vibrerte …
Deilig å gå tur nå som det snart er barmark over alt, selv om vi altså måtte gå en liten omvei på akkurat denne turen.
Tag: stokkhaugen
Ferie på Hjerterommet
Påskeferien har såvidt startet, men ettersom vi er hjemme (ennå) så tok jeg et løft (bokstavelig talt) og transporterte diverse strikkebøker, hefter, oppskrifter, ufo’er, garnposer og dingser ut av stua og inn på Hjerterommet. Jeg har knapt nok vært der ute siden jeg ble operert i november, så det var ikke fritt for at det hadde hopet seg litt opp …
Nå har jeg snart nøstet opp alt go’-garnet jeg kjøpte i Oslo og jeg har faktisk planlagt opprekk og nøsting av et par av ufoene også. Deretter skal garnet stash’es på Ravelry og så blir jeg sikkert kjempeflink til å bruke av det ved neste korsvei.
En del bøker er også plassert i biblioteket på Ravelry, så kan det jo hende jeg faktisk finner oppskrifter jeg har. Jeg sitter litt på gjerdet sånn strikkemessig nå om dagen, har så mange ting jeg har lyst å strikke, men må skjerpe meg litt og prøve å bruke opp lagergarnet før jeg kaster meg ut i nye innkjøp
(– FAMOUS LAST WORDS –)
Slumreteppe
Ettersom jeg var så godt i gang med lapper til Ull & omtanke ble jeg inspirert til å lage et teppe til meg selv også. For å holde disse prosjektene adskilt har jeg valgt å strikke mine lapper litt større. Og jeg prioriterer U&O slik at jeg strikker 3 lapper dit før én til meg selv. Restegarn har jeg masse av fortsatt, men det kan sannelig hende jeg virkelig får slanket garnlageret nå.
Jeg er ikke helt sikker (ennå) på hvordan jeg skal fordele lappene, men jeg har i alle fall begynt med strikkingen. Og enn så lenge har jeg reservert de varme fargene til teppet mitt, så holder jeg meg innenfor ett område liksom. Jeg satser på å få dette fullført mens det er vinter og størst behov for et godt pledd i sofaen, oppdatering kommer.
Lek og arbeid i snøen
I dag har jeg vært med på tur! Det er uhorvelig mye snø nå, og litt utfordrende å holde balansen, men med Olav som hundefører klarte jeg meg brukbart på runden, vil jeg si. Lukas og jeg tok oss tid til en liten stopp med basing i snøen, det har jeg savnet, merker jeg.
En kjapp shoppingtur på gubbdagis resulterte i en liten snøfreser som vi kan bruke på verandaen – den voksne snøfreseren går ikke gjennom verandadøra, så dette ble en fin løsning for å slippe den tunge skuffingen.
Synd at det trolig kommer regn snart, ikke minst fordi det da blir glatte og isete veier.
For the record
… så er det greit å si noe om vinteren og snømengden også i år. Det er jo en kjensgjerning at manns minne ikke er spesielt langvarig. Så herved dokumenteres det mye snø i januar:
Jeg skulle så gjerne vært på hytta, lekt ute med Lukas, vært fotafør og måkt snø. Kanskje det blir en tur snart…?
Stakkars gammel-opel’n … Den har heldigvis fått lov å komme inn i garasjen en tur nå.
Mandagsmiddag
I dag hadde jeg min første arbeidsdag etter sykmelding for kneproteseoperasjonen. Jippi 😀 Og ettersom jeg ikke kom på noe annet smart, så ble det enkel servering til middag utpå senettermiddagen …
Frem med hoinnduken
Jippiiiii, endelig snø – er vel det Lukas tenker, hvertfall. Her hjemme har vi vært nødt å finne frem hoinnduken igjen og hunden har ritualet klart for seg når han kommer hjem fra tur 🙂
Mere snø, takk. Hilsen Lukas. 
Treg start …
Det kan nesten se ut som jeg helt har glemt bloggen i 2016, men neida! Jeg er her jeg sjø, har bare hatt en ekstremt treg start på året. Siden romjula har jeg vært forkjøla, og jeg har syntes skikkelig synd på meg selv – kan faktisk ikke huske å ha vært SÅ langvarig nedsnørra noen gang. Og så er det dette kneet da; det funker ikke helt som det skal ennå, og etter en ganske mislykket tur med Lukas i romjula der jeg ramla så lang (kort) jeg er, så har jeg igrunnen ikke vært noe særlig på tur heller. Men i dag klinka vi til, i stive minusgrader. Det ble ikke så lang tur, men en liten tripp i Kubakkan var fin trim for oss begge. Og årets første selfie ble tatt med skjelvende og iskalde fingre – vi får skylde på det …
Romjul 2015
Også i år kom Ida Sofie med pappa Fredrik på trondheimsvisitt i romjula – det er vel tradisjon da vel? Her går det unna med aktiviteter fra morgen til kveld. En femåring krever sin aktivitetsleder! Hvis vi skal dømme ut fra energinivået, så tror jeg Pippi-kjolen (som jeg kjøpte av Våppi i høst) var midt i blinken for frøkna.
Det har gått mye i tegning, i tillegg til pynting – prinsessegreier er svære greier – og en og annen spasertur ut i snøen (som endelig kom, men forsvinner igjen …). Og så var det kjempestas å få besøk av tante Margrete og onkel Mathias. Det syntes jeg også, og benyttet sjansen til å fotografere fire overleverte strikkeplagg på én gang:
I dag har vi også boltret oss i Pirbadet. Lenge nok for ei bestemor, men på ingen måte for lenge for den spreke minstejenta som mente hun knapt nok rakk å få gammeldamehud … Men koselig var det, og det å klatre på selen (som jo er noe man må) i svømmehallen er herved overført til en ny generasjon.
Julaften på haugen
I år var vi sju til middag – åtte med Lukas, men han fikk ikke egen stol – og hadde en koselig og varm feiring med pinnekjøtt og tilbehør, flere varianter til dessert og julebakst og andre søtsaker til kaffen etterpå. Nevnte Lukas ble ekstra optimistisk så snart kakene kom frem og viste oss hvor godsakene var, mens han satt veeeeldig pent …
Det er ikke så mye stæsj og pynt i huset, men noe er selvsagt tradisjon og må være med hvert år; både nisser og blomster, duker og servise. I år fikk vi en nydelig kristtorn av farmor, den står på spisebordet.
Og fortsatt er den vesle ugla den fineste pynten på juletreet:
Jeg tror alle var godt fornøyd med kveldens gavedryss også, i alle fall var jeg superfornøyd og fikk det jeg ønsket meg og mere til. Smykket med Trondheimsrosa i hvitt gull fikk jeg fra kjæresten min, det ble jeg ekstra glad for!
Og så synes jeg det var stas å se at Margrete ble så glad for jakken jeg strikket – hun hadde den på resten av kvelden og erklærte at hun skulle sove med den også (håper ikke hun gjorde det da …) så den falt nok i smak.
Første juledag har vært lang og stormfull. Været har tatt parabolen også, så vi er helt tv-fri. Da er det godt noen av oss har strikketøy å ty til, mens resten koser seg med kortspill og andre slags spill.