Lukas klarte å finne en flekk uten snø mens det var varm og god ettermiddagssol på verandaen.
Vi fikk årets debut i solveggen alle sammen i går, så nå krysser vi fingre for at våren endelig har festet grepet.
… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Lukas klarte å finne en flekk uten snø mens det var varm og god ettermiddagssol på verandaen.
Vi fikk årets debut i solveggen alle sammen i går, så nå krysser vi fingre for at våren endelig har festet grepet.
Solregn er et uttrykk, ikke minst kjent fordi Åge har laget en nydelig sang med den tittelen. Men solsnø er kanskje ikke like kjent? Sånn var det her i ettermiddag:
Gå hjem fra jobb-prosjektet mitt har gått nesten bedre enn jeg forventet. Etter seks uker har jeg nå godt og vel passert 5-milsmerket, og det må jeg si jeg er svært fornøyd med. Dette er jo gå-meter som kommer i tillegg til alle turer med hunden, så det er ren bonus på trimkontoen. For hver tur har jeg også satt ny fartsrekord, selv om jeg tror det har mer med fottøy og påkledning å gjøre enn kondisen min. Uansett lover det godt for litt mer sommerlige spaserturer opp bakkene.
Jeg hadde nesten glemt hvor fint det kan være en vinterdag. Lukas og jeg tok en tur på jordene rundt Stokkhaugen og Dragvoll på lørdag, fantastisk nydelig vær (men veldig kaldt). Med godbiter i lomma var det ganske enkelt å lokke Lukas til å være flink, men for det meste fikk han løpe så mye han orket i den gnistrende snøen.
Jeg tror jeg bare skal slutte å snakke så mye om vår og sommer, for det er ganske okei med vinter også når det er sånn.
Lukas er godt oppdratt. Når han har dusjet eller vært ute i snøen, så tørker han seg selv på håndduken sin. Eller hoinnduken, da.
Ikke før hadde jeg sagt det (det med vår og vær) så slo mars-stormen til for fullt. Og det ble nesten krise midt i tremila på nest siste dag av VM på ski, se bare her:
Det roet seg litt med vind etter hvert, men da kom snøen for fullt – til Lukas sin store fryd. Olav fikk kjørt snøfreser opptil flere ganger i helgen, og etter en tur på taket ble det tv på oss igjen også.
Nå har jeg omsider kjøpt fuglematere her hjemme, de stakkars småfuglene må jo få litt godteri og sikringskost de også midt på vinteren! Olav ble nesten litt skuffet da alle de gode nøttene ble tømt i denne, han trodde jeg hadde handlet litt godt til ham …
På verandaen har jeg satt et lite hus, allerede er det noen små som har oppdaget maten der. Artig å sitte ved peisen med strikketøyet og se på dem.
Det er jo ganske så fint når vinteren er hvit og ren og klar, selv om det er kaldt. De få dagene vi hadde på hytta fikk vi både snø og mildvær og skikkelig kulde og klarvær. Lukas strålte omkapp med sola, basket vilt i nysnø og så nesten ut som han smilte med hele kroppen, lykkelig for å være på hytta igjen. Pinne-finning er en yndlingsaktivitet 🙂
Nå er vi vel hjemme og skal feriere noen dager her også. Vi har allerede fått god fyr i peisen, vært på et par turer og laget oss pizza. Ferie er ganske okei!
Sist søndag var det et aldeles strålende fint vintervær her. Det var så fint at det var nesten slitsomt å gå tur, for alle var ute og gikk. Og av alle dem vi så på turen vår var det ingen som kunne måle seg med Lukas når det gjelder glede over nysnø og langt løpebånd. Han er rett og slett en ekte vinterhund!
Det er tøft å kunne gå hjem fra jobben, tenk for et privilegium å bo så nært! Eller – nært og nært; det er drøye åtte kilometer å gå da. Et annet enormt privilegium er at vi får betalt en times trening i uka av jobben, så dette må utnyttes. Etter omtrent en måned med beinkaldt vær har det nå blitt folkelig temperatur, så det var behagelig sånn sett. Føret var nokså håpløst med bittelitt nysnø som bare deiget seg og føltes som potetmel å gå på. Men åkkesom – en flott tur, kombinert trening, arbeidstid og hjemtransport.
På trått føre: 1 time og 18 minutter. Snittpuls på 112, makspuls på 148. Brukbart 🙂