Vis frem-dagen

Vårt første besøk av eiendomsmegler. Det kjentes litt skummelt. Vise frem hele huset – alt, liksom. Det er kanskje en stund til vi skal selge huset, men det er greit å få en gjennomgang og en anelse om hva vi trenger å gjøre først. Jeg hadde noen punkter på min liste, det spennende nå var å høre hva en proff anbefaler. Og jeg ble i grunnen gledelig overrasket, ikke så mye vi trenger å tenke på.

En malingsskvett her og der på kjøkkenet kanskje?

Helgen ble brukt til å få unna masse skrot. En tilhenger full. Og du store min hvor godt det føles, det ble liksom lettere å trekke pusten innendørs. Nå blir det familieråd – når skal vi begynne salgsprosessen…?

Hverdagsdramatikk

Det er liksom full action over alt med ulykker, drap, sågar gisseldrama her i lille Norge. De siste dagene synes jeg det har vært ekstremt mye, og jeg har tenkt mer enn én gang at det nesten er flaks at vi ikke er direkte berørt av disse hendelsene. Men noen ganger kommer dramatikken ganske nært likevel.

I den kraftige vinden vi har hatt de siste dagene ble det for mye for pappas flytebrygge på hytta, den slet seg rett og slett! Heldigvis var båten i trygg havn og heldigvis lot det seg gjøre å få midlertidig sikring. Jeg har ikke vært der ennå, så jeg vet ikke helt hvordan situasjonen er i øyeblikket – annet enn et glimt som ser noenlunde bra ut på overvåkingskameraet.

Flytebrygga ligger der den skal, sjøen er fortsatt ganske krapp

Sent i går kveld kom det melding om brann på Stokkhaugen. Den gamle låven på gården sto i full fyr, og det var faktisk ganske alvorlig med evakuering og greier. Låven har aldri vært låve for meg, gjennom hele barndommen husker jeg den som verkstedbygning. Men den har alltid vært et slags monument, et sted vi passerte daglig for å komme hjem, komme oss til snarveien gjennom skogen, et landemerke for å forklare veien hjem til oss som bodde alene i skogen.

Brann på Stokkan gård. Låven kommer vel bort nå...? (foto: Adresseavisen)

Heldigvis ingen personskader denne gangen – verken på Vikan eller Stokkan. Så får vi krysse fingre for at det blir flest vanlige dager fremover.

Gratulerer med dagen lille venn!

108-0859_IMGMargrete er 19 år i dag. Hun har nettopp fått sin røde beret og jeg er så stolt av alt hun gjennomfører! Nå er hun akkurat kommet hjem på juleperm, hun skal være med på hytta og feire jul sammen oss før det kanskje er andre planer rundt nyttår.

I dag blir det feiring på haugen for både mamma og Margrete, mamma har bursdag på tirsdag og det blir ofte felles selskap for disse to. Det spesielle i år er at vi greier å samle alle – søsken, barn og kjærester. Det blir vel stor jubel og stas tenker jeg!

Margrete var 10 år gammel på dette bildet. Tiden flyr…