Ungdomsrommet

Etter uendelig lang ventetid kom omsider sofaen som vi bestilte til lillestua. Og jeg tok meg sammen og dro frem symaskina sånn at det ble gardiner foran vinduene også. Med hvite vegger og svart møblering er det utfordrende å få rommet til å bli livat, men nå er vi så smått i gang. Jeg investerte i to sofaputer også (de er jo steindyre!), både fargeklatt og zebrastriper på én gang. Artig med litt rødt, det eneste som ellers er rødt i rommet er bassen til Tobias.

Ungdomsstua begynner å bli møblert

Interiørarkitektgenet mitt er antagelig ikke helt som det skal være, for lampene jeg kjøpte er visst ment for bad. Men pytt, jeg synes de var knalltøffe, så da kikket jeg ikke så nøye på akkurat det. Olav har tatt hånd om teknikken, så nå er det mer dreis på lydanlegg der også. Et flittig brukt rom som vi vet å sette pris på!

Gardinene er kommet

Omsider har jeg fått kledd på stua. Og så skulle jeg nok ha sagt at er alt ferdig. Men neida. Jeg skal ha noen lamper. Og en ny dør. Og så blir det sikkert litt dilleri og stæsj her og der. Med tiden. Og så burde jeg lære meg å ta snasne interiørbilder, eventuelt rydde litt før jeg knipser ser jeg. 🙂

Spisestua har fått gardiner, i alle fall foreløpig opphengt
Stue og spisestue i matchende klesdrakt – og fotball på tv!

Halvgard(in)ering

Jeg er ikke helt med på minimalisme og rom uten gardiner, tepper, puter og sånt. Etter at vi flyttet inn på haugen har vi bodd i ekko, men nå går det an å spille musikk igjen, sier Olav. Eller føre en normal samtale. Gardinene er kommet opp i vinduene på kjøkkenet og på ungdomsstua.

Koselige gardiner på kjøkkenet som jeg arvet av mamma (både gardiner og kjøkken, altså)

På ungdomsstua venter vi fortsatt på sofa, så bilder derfra får komme senere. I de store stuevinduene har vi fått på plass lameller, det synes jeg ble ganske fint!

Det slipper mye lys inn gjennom vinduene selv om lamellene er der

Bare to vinduer igjen å kle på i hovedetasjen nå. I tillegg har vi fått oss ku under spisebordet og et lite teppe under sofabordet. Med de stadig mørkere kveldene blir det desto koseligere og lunere her. Du skal jammen se at jeg klarer å glede meg over mørketiden fremover!

De to nakne vinduene – håper gardinene kommer snart!

Restene fra ungdomsgardinene ble til nye trekk på fotskamlene til lesestolene. Ett og annet bilde har kommet på veggen, og de fleste potteplantene har overlevd sommeren. Joda, jeg er klar for høsten!

Gla’ i by’n min

Noen ganger kommer det som en bølge over meg – jeg er trondhjemmer. Noen ganger er jeg så innmari kry av denne byen, selv om jeg også kan irritere meg over ting (sånt som hører hjemme i valgkamp og blant folk som er engasjerte og jobber for endringer, forbedring eller bevaring). Og noen ganger slår det meg hvor glad jeg er for at vi har flyttet hit. At jeg er tilbake. Og når Åge kan lage en sånn kjærlighetserklæring til min by, så kjennes det greit å ha den andre delen av hjertet mitt i hans by, Namsos.

Festklart

Jubel og stas – det nye spisebordet er på plass! Det kom faktisk noen uker tidligere enn vi trodde, og det har jo ikke noe å si. Det var monstertungt å få i hus og montere, men nå er det her!

Spisebord og stoler er montert og satt på plass

Som seg hør og bør måtte vi innvie bordet, og etter en kjapp høring blant familiens yngste falt valg av første måltid på – trommevirveltaco! Jaja, det var ganske godt det da. Og lite kjøkkenarbeid for mor. Nå venter jeg bare på gardinene, og så skal det opp litt stæsj på veggene. Da er stua ferdig, gitt.

Snapshot fra webkamera – spisestue og fyr i peisen

Jeg gleder meg til å dekke bordet til fest, med venner eller familie og med plass til alle. Kanskje jeg kjøper enda to stoler, så har vi plass til ti – på langsidene.

Peisen er en absolutt favoritt. Jeg simpelthen elsker lukten av et peisbål, og denne er helt åpen sånn at det blir på orntli’. Det ryker nok inn litt noen ganger, men jeg er ikke helt med på å lukke den med innsats og glassdører riktig ennå.

Koselig med skikkelig åpen peis, ikke sant?

Nå er det bare å komme på besøk. Om jeg ikke vet du kommer på forhånd, så har jeg i alle fall sitteplass og en kaffeskvett!

Det tar form

Smått om senn kommer det på plass saker og ting hjemme. Å finne det rette bordet til sofaen var sannelig ikke enkelt, men med litt intensiv innsats (og en porsjon fantasi) ble det omsider. Vi kjøpte en tv-benk i svart pianolakkblank finish, og jeg måtte bare ha et tilsvarende bord. Etter mye leting fant jeg et på Ikea, men det var bare latterlige 31 cm høyt. I alle dager, tenker jeg – er det egnet til noe annet enn å legge beina på? Løse bein var umulig å finne i fornuftig høyde, så løsningen ble til slutt å kjøpe enda et bord. Det ene ble rett og slett montert og skrudd fast oppå det andre.

Sofabordet er endelig på plass!

Jeg synes i alle fall selv det ser ganske snyggt ut. Stuekroken er romslig og praktisk, lesekroken har full oversikt. Nå venter jeg spent på gardiner, og resten av møblene.

Flyttet til ..eh… byen?

Våre nyeste naboer er ni i tallet, har fire bein og horn og går rundt oppi kubakkan og mekrer. Jommen sa jeg flytte til byen…! Det er visst en tradisjon at det settes ut geiter på beite her på haugen om sommeren. Og det er jo kjempetrivelig – i tillegg til at det er kjempenyttig å få beitet ned en del områder på den måten.

Ni nye naboer som hopper og spretter i bakkene

Lukas er nokså skeptisk til dem, ikke minst på grunn av strømgjerdet som går rundt innhegningen. Han klarte nemlig å få strøm i seg på en av de første turene, det husker han tydeligvis ganske godt. Kanskje han hadde vært litt mer leken og interessert om han fikk løpe sammen med killingene, men det tror jeg ikke vi tar sjansen på 🙂

Nytelse

I dag er vi igjen eiere av ett hus. I vinter fant vi en bortkommet hund, og som takk for hjelpen fikk vi en flaske vin av eieren. Den har vi spart til en passende anledning. Etter all flyttesjau, vasking og utpakking var det veldig godt å kunne sette seg ned et par øyeblikk og gjøre ingenting. Og flasken har vi åpnet nå. Den smakte utrolig godt! Anledningen var svært passende.

En nydelig vin

Nå setter vi kursen mot hytta for første gang på kjempelenge, det skal bli deilig å lene seg tilbake der nå som det meste er kommet godt på plass. God helg til alle!

Kubakkan

Da jeg var lita jente og bodde på Stokkhaugen gikk det kyr på beite sånn omtrent sør for huset vårt. Og disse bakkete beitene døpte vi selvfølgelig Kubakkan. Jeg har ikke vært så mye på tur i boligfeltet siden jeg flyttet hjemmefra – det har liksom ikke vært noen grunn til å gå gatelangs. Men nå er det annerledes, Lukas og jeg er i ferd med å finne de nye stiene. Og det var et gledelig gjensyn med Kubakkan, som faktisk er bevart som grøntområde. Det regnet riktignok i bøtter og spann, men det syntes vi ikke hadde noe å si.

Kubakkan er der fortsatt, med engblomster, trær og like mange bakker som før

Ny utkikkspost

Lukas begynner å bli skikkelig husvarm på haugen. Han har funnet en ny (foreløpig) favorittplass – kanskje ikke så rart, ettersom (nesten) eneste møbel er en sittebenk under kjøkkenvinduet. Men der kan han stå og se ut, noe han stort sett gjør hele tiden når det ikke foregår annet enn skikkelig kjedelige ting. Sånn som maling, pussing og utpakking av pappesker.

Lukas ser ned til veien, hele hagen og inngangsdøra til bestemor og bestefar

Jeg har tenkt å kjøpe en hundeseng til ham når vi har kommet oss litt i system – men det må du ikke si til ham, det er en overraskelse!