Den beste adventskalenderen

Jeg føler meg så heldig som hver eneste dag i advent kan åpne en pakke fra snilleste Bente. Hun har virkelig vist stor omtanke og grundig research også i år, jeg digger kalenderen min! Her er et lite utvalg av de skjønneste gavene:
En nydelig liten sminkepung, polkagriser, en minislikkepott, ovnsristede mandler, deilig garn, en minisaks, herlig duftlys, en super strikkebag og hjemmebakte godsaker! Og enda er det mer …
Og de aller finfineste pulsvarmerne i nydelig tulliballgarn ♥ Jeg er allerede i gang med planlegging av neste års kalender, for Bente fortjener samme omtanke tilbake og har heldigvis allerede sagt ja til å være min kalenderbyttevenn igjen.

Save

Førjulsull ♥

Jeg har fått en fantastisk julegave på forskudd – pappa har nettauksjonshoppa!

Arbeidere avbildet foran Namsos Ullvarefabrikk. Jeg husker ikke fabrikken selv, den var i drift fra 1913 til tidlig på 80-tallet. I dag huser lokalene butikker og Ullvaren Kafé som har utstilt blant annet koner med ull og mange artige gamle bilder. Det er slike koner i tillegg til lange spoler som ligger i eska jeg har fått. Til sammen er det mer enn sju kilo garn!
Alt dette er overskuddsull fra det som en gang var i produksjon på Ullvaren, Namsos Ullvarefabrikk.

Et kosteskaft ble brukt som hespetre og nøstemaskina var god å ha for jobben med å dele opp godsakene.  Jeg har nøstet opp én spole så langt, der var det 750 gram ren, tynn og herlig rød ull.

Nå er det bare å tenke ut hva jeg skal lage. Ei ny kofte kanskje?


Bildene er lånt fra Digitalt Museum og er fra Ullvarens produksjonslokaler på 50-tallet.

Lappeteppe

I den minst strikkeproduktive perioden jeg kan huske å ha hatt noen gang har jeg faktisk funnet frem lappene og restegarnet som skal bli til slumreteppet mitt. Veksling mellom å strikke en lapp og å sy den sammen med resten passer godt nå som fritiden er litt oppstykket.
lappeteppe-novI tillegg har det vært skikkelig kaldt en god stund, så motivasjonen for å skaffe et deilig teppe er stor. Også skrivemessig er det ganske bom stopp, skulle nesten tro jeg har produsert dette stykket poesi selv …
winter-poem

Bindingskorga

bindingskorg-1937
Dette er virkelig en skatt. Bindingskorga hennes svigermor, med navn og årstall – hun har fått den som seksåring! Jeg tenker hun var snar til å lære seg strikkekunsten som første jente i familien oppi Brennåsen. Vi må prøve å finne mer av historien bak denne vakre, gamle trebutten.
bindingskorg-jorun
Vottene som ligger oppi er mine prøvekluter på oppskriften i boka Selbuvotter; Herrevott med vottros etter Ingeborg Evjen Brennås, svigermors mor som helt sikkert var involvert i overrekkelse av bindingskorga i 1937.  Kjenner at jeg blir både imponert og stolt og rørt av dette. ♥

Save

Save

Selbuvotter som terapi

Jeg har aldri vært noen vottestrikker, men nå har jeg kjøpt boka Selbuvotter av Anne Bårdsgård. Det er flere grunner til det – det blir nesten litt terapi i denne boka.
selbuvotter-bokDe siste ukene har jeg vært ganske utenfor meg selv, etter at svigermor døde og hverdagene ble så annerledes. Jeg har ikke greid å strikke, og bare det er jo en merkelig sak til meg å være. Svigermor var ekte selbudråk og strikket både på innpust og utpust, for å si det sånn. Selbuvotter, selbustrømper, babyklær – det strømmet frem fra hennes flittige fingre. De ulike rosene og mønstrene hadde hun i hodet og strikkingen foregikk på en (for meg) forunderlig måte med trådene på både høyre og venstre fingre.

Jeg har hørt mye skryt av boka, og ettersom jeg bare sporadisk har strikket slike ting tenkte jeg at det kunne være en kjekk sporveksling i disse tider. Noen må jo holde denne tradisjonen i gang i familien også. Og attpåtil har jeg fått spørsmål fra en venn av en venninne om nettopp selbuvotter, så da satser jeg på å komme tilbake i mitt normale gjenge en gang i løpet av høsten.
hilsen-grete

Til mamma

Min kjære mamma fyller snart 75 år og jeg måtte prøve å finne på en passe gave til anledningen. Valget falt på denne kofta i herlige grønnfarger, fordi det tidligere i høst faktisk dukket opp kommentarer om at grønt er egentlig ganske fint.
ferdig-jakke
Jeg måtte jo prøve den da den var ferdig – fargene er ganske forskjellig i solskinn og i lampelys, men uansett synes jeg den er knallfin.
solfridkofte-1Knappene er limegrønne perlemorsknapper, passet utmerket.  Jakken er vasket og dampet og har ligget bortgjemt i påvente av den store dagen. Jeg klarte ikke helt å vente med å overlevere den, så da mamma var på besøk i forrige uke ble det forskudd på bursdagsgave (og jeg må kanskje finne på noe annet til selve dagen …) Gratulerer så masse med dagen ♥ Håper kofta passer godt utover høsten og vinteren.
solfrid-start
Kofta heter Solfrid og oppskriften er gitt ut i boka Strikk i vei av Gerd Auestad. Den er strikket i ensfarget Kauni, RR Grønn, RR10 Lime og AA Offwhite på pinner 2½ (vrangborder) og 3½.

Save

Save

Tre i én-genser

Her er det rom for eksperimentering med både farger og fasong – 3 in 1-pullover har uvanlig mange kombinasjonsmuligheter. Jeg har forsøkt å bruke opp noe av det fineste garnet i lageret; Tulliball-garnet jeg kjøpte på siste strikketreff i Oslo. Nå håper jeg bare det skal være nok til å fullføre prosjektet.
tre-i-en-start

Oppdatering kommer når dette begynner å ligne en genser 😉