Ikke nå, men … NÅ

… er kanskje sommeren over? Jeg tror værmelderne prøver å melde trøndervær litt av gammel vane, og så er det fryktelig vanskelig når det bare fortsetter å være så mye bedre enn normalt. Jeg tenker av og til at det hadde vært like greit med åtte grader og regn, bare for å venne seg til det liksom. Men så tar jeg meg sammen – herregud! det er jo deilig med sol og varme, langt ut i høstmåneden.

Jeg er tilbake for fullt på jobb, og jeg frydet meg på første arbeidsdag over at jeg har masse å gjøre, at jeg mestrer det jeg gjør og at det er utfordringer i kø fremover. Jeg kjenner at jeg greier å stresse ned, og ser faktisk frem til litt jevn tralt uten spesielle ting på agendaen. Ingen reiser, ingen store besøk eller begivenheter.

På kveldsturen med Lukas oppdaget jeg at løvet faller fra trærne for alvor nå. Det praktisk talt regnet bjørkeløv over oss. Lukas hadde til tider sitt svare strev med å glefse etter dem og kontrollere hvert eneste lille blad – han måtte selvsagt gi opp, det ble for travelt. Vi hadde en fin tur frem til det ble mørkt. Skogen er ikke så grei å gå i når man ikke ser noe. Nå må jeg snart finne frem lykt.

Fortsatt sommerlig – enn så lenge

Høstgleder

Det er sannelig mye som er fint om høsten også. Ikke minst når været er greit og man kan være der man helst vil være. Her er et knippe gleder fra denne høstdagen på hytta:

Lukas finner kantareller i skogen

Sondre plukker sopp

Selv om det er fryktelig dårlig soppår i år, så finnes det kantareller. Vi plukket en liten kurvfull som er renset, forvellet og puttet i fryseren til litt snaskens en gang utpå vinteren.

Ringblomstene har omsider sprunget ut

Bedre sent enn aldri; ringblomstene kommer nå for fullt – de stammer fra frøene jeg sådde tidlig i sommer, de som var gått ut på dato. Det blir i alle fall fargerik avslutning på sommeren her.

Eplene begynner å bli høsteklare
Lukas på favorittstedet og epler på treet

Vi har hele fire epler på treet vårt. Vi vurderte å bake eplekake i dag og bruke dem på den. Men etter litt vurdering har vi bestemt at de får henge en uke til. Kanskje de blir litt større, og så kan vi huske på krem(fløte) til neste hyttetur. Eplekake med krem er nammis! Vi hadde heldigvis en prinsessekake i fryseren (takk svigermor!) som ble kaffekos da vi fikk besøk av Trine – veldig trivelig.

Alltid smilende og sprudlende Trine på visitt

Nå blir det snart hjemmelaget (hyttelaget, kanskje?) pizza i all enkelhet. Jeg ønsker alle en finfin lørdagskveld.

Super septembersøndag

For en nydelig dag vi har hatt. Sol fra skyfri himmel hele dagen, deilig temperatur og (egentlig) ingenting å gjøre. Etter en akkurat passe sen frokost tok vi en tur opp til Stavsjøen. Det var veldig mye folk ute (visstnok Barnas friluftsdag eller noe sånt?) så vi valgte en litt annen løype enn vi har gått før. Lukas fikk løpe med langline og var helt ekstatisk over å få hoppe og sprette fritt igjen.

Lukas og Sondre løper i skogen

Gutta ville prøve seg på geocaching i dag, men det så ut som noen rett og slett hadde fjernet cachen som skulle være der. Vi greide i alle fall ikke å finne noe spor, så vi ga opp akkurat det prosjektet.

Tobias, Olav og Sondre sjekker GPS-posisjonen en gang til

Lukas puster ut og nyter utsikten

Vi fant en veldig fin plass i vannkanten der vi tok en rast før vi snudde og gikk tilbake samme vei som vi kom. Neste gang tar vi med oss niste og drikke og går rundt hele sjøen, tenker jeg.

To gode venner i vannkanten

Resten av søndagen har stått i effektivitetens tegn. Olav har beiset ferdig hele terrassen og vinduene i andre etasje. I tillegg har huset fått en grundig omgang både med støvsuger og vaskefille.

Jeg malte to gamle stygge lysestaker i dag – de ble ikke så verst. Nå er det jo høysesong for stearinlys om kveldene, så staker må jeg ha. I går kjøpte jeg erica – lyngplanter – som kostet bare 19 kroner. De er veldig dekorative, skulle gjerne hatt dem i hagen. Noen som vet om det går an å kjøpe dem og få dem til å gro ute?

Lysestakene er blitt "nye", koselig med levende lys og høstlig lyng

Det ble ganske okei å sette seg ned i sofaen etter middag nå i kveld. Her er det ryddig og rent, alle er gode og mette, hunden er sliten etter lang tur og jeg synes det ble en supersøndag ut av det.

Pingle eller GoreTex®

I dag har vi gått to turer. Først var vi en tur på Vikhammer der Sondre og jeg tok med Lukas på vandring mens Tobias var på musikkskolen. Der fikk Lukas se toget for første gang – det var egentlig litt nifst. Tutet og bråkte. Men så er Lukas selvfølgelig tøffere enn toget (også)!

Nei, Lukas – du kan ikke ta toget

En spasertur rundt tjønna er ganske passende som kveldstur for Lukas og meg. Det er såpass at vi begge får trimmet litt, samtidig som det ikke er så langt at vi kvier for å starte på turen (dørstokkmila, du vet). Jeg har som mål å ta denne turen hver dag, og jeg liker å gå når det regner. Jeg er ikke så sikker på at Lukas er like glad i regnværsturer som  jeg er, men han burde jo ikke være pinglete i regn, “GoreTex®”-hund som han er. Så lenge han får løpe og herje litt er han i alle fall glad for å komme seg ut. Kanskje han fortsatt mistenker meg for skumle planer om dusjing når han vet han blir våt og møkkete?

Nå er det i alle fall ikke noen jentebevegelser her!

Det blir dessverre vanskeligere å gå denne turen utover høsten og vinteren – når det blir mørkt er det ikke så enkelt å gå der (lykt kanskje?), og jeg er usikker på hvor mye snø det kommer til å ligge på de stiene når den tiden kommer.

I alle fall – ennå kan vi fint rekke turen før mørkets frembrudd. Lukas får løpe med langline i skogen, og så trener vi på gå-pent-i-bånd når vi kommer til veiene igjen. Jeg synes han er ganske flink, behagelig å gå tur med. Men det er helt klart lettere når han vet (eller tror) jeg har en godbit i hendene.

Idyllisk ved tjønna. Lukas lurer etter godbiter i lomma mi

Det ble skikkelig regnvått i kveld. Nå har vi tørket oss og trukket inn i sofakroken. Takk for turen, lille kompis.

Gull i skogen

En tur i skogen med hunden kan gi en grei bonus på denne tiden av året. I dag fant jeg en klynge kantareller, akkurat passe nok til å frese i panne med litt hakket løk, salt og pepper. Og akkurat passe til en slags middag for én mens ingen var hjemme. Nam!

Fine kantareller

Reprise

Bolla pinnsvin har visst ikke begynt på skolen i år. Han vandrer fortsatt rundt i hagen vår. Lukas var som vanlig alarm, varslet om at vi hadde besøk. I dag gjentok vi bære opp i skogkanten-ritualet, uten at jeg tror det har større effekt. På kveldsturen med Lukas så jeg enda et pinnsvin på lekeplassen, det kunne neppe være det samme – i tilfelle har han spurtet dit – uten at jeg vet hastigheten på slike smådyr. Kanskje det er pinnsvinår i år?

Lukas nærmer seg forsiktig, han har ikke kjent piggene ennå

Er han ikke nydelig? Men fysj, han stinker...

Takk for besøket – igjen, vi sees vel snart...

Skolestartbadetur

Første skoledag for sjetteklassingene mine i dag. Er det ikke bra typisk at det da klinker til med årets varmeste dag (omtrent kanskje i alle fall) og ikke det minste motivasjon for ungene til å tenke på lekser – og minimalt med motivasjon for mor til å begynne å legge trekk på nye bøker.

Vi fant på noe helt annet på ettermiddagen vi. Olav var i kjømda fra jobbtur og lovte å handle grillmat på vei hjem. Dermed tok vi en tur til Stavsjøen for en dukkert for to- og firbeinte gutter. Det var akkurat passe i 28°.

Lukas oppdager gleden ved å svømme sammen Tobias og Sondre

...og legger på svøm på egen labb

Tobias lokker med pinne, men en and frister kanskje mer?

Hoi, denne kan jeg fange, jeg kan jo svømme!

Endene var veldig tamme, det er tydelig at de er vant med å få godbiter av folk som er der. Og Lukas hadde nok for kort bånd på seg til at han rakk helt frem. Men likevel – morsomt å se at han har funnet seg til rette i det våte element. Etterpå hadde vi en herlig grillmiddag, og så kom isbilen og sørget for dessert. Vi får nyte sånne sommerettermiddager til fulle mens vi har dem!

En pavlovsk hund

Stakkars Lukas er veldig lettlært, han skjønner sammenhenger raskere enn han har godt av tror jeg. Akkurat som Pavlovs hunder lærte seg at lyden av en klokke betydde mat, så tror visst Lukas at en tur til tjønna betyr at han må hjem og dusje. For i dag ville han aldeles ikke ut i vannet, han kikket engstelig på meg og prøvde så vidt å vasse litt før han skyndte seg på land igjen.

Skal – skal ikke....

Det samme skjer når jeg finner frem godbitene også; han mistenker meg alltid for å ha en baktanke og er ytterst forsiktig med å komme for å få dem. Jeg tror jeg må bli rausere med godteri sånn at han ikke synes jeg er bare kjip.

Første hverdag

Tilbake til striskjorta og havrelefsa etter ferien – det var full fart fra første stund. Da var det deilig å starte tidlig, og slutte tilsvarende tidlig. Ettermiddagen ble riktig så sommerlig, så vi tok med oss Lukas på tur rundt tjønna (Kinnsettjønna). Han var enda et hakk tøffere i vannkanten i dag, hentet pinne til og med.

Etter hjemkomsten ble det en tur i dusjen. Denne gangen med shampo og balsam igjen, ettersom det er veldig lenge siden forrige helvask. Så nok en gang dufter hunden akasie-honning og har skikkelig masse, fluffy pels!

Stakkars lille vovven, ingen protester men trives absolutt ikke...

Tilbake i egen skog

Lukas har mye å gjøre nå når vi er hjemme igjen. Han må jo lukte på alt helt på nytt (eller lese hundeavisen, som naboen sier). Det blir ikke så lange turer i varmen og når vi holder på med så mye. Men det blir ganske mange små – jeg tror han setter pris på det også.

I dag gikk vi en av skogsløypene bortenfor huset. Det var akkurat som han sa takk, mamma – det var fint å komme hit igjen!