Ferdig sinnasau

Det er med en god porsjon sommerfugler i magen (og lodne sauer rundt brystkassa) jeg nå gir bort den nystrikka sinnasaujakka. Fra jeg tok i garnet første gang var jeg sikker på at det skulle bli til denne jakka og at den skulle være 50-årsgave til Trine.

Kjære Trine

Jeg ønsker deg hjertelig til lykke med den store dagen senere i år! Og så ønsker jeg deg og familien en fantastisk tur til sommeren når dere skal feire og feriere på Island. Jeg er så utrolig dårlig til å holde på hemmeligheter, så derfor overrekker jeg denne til deg allerede nå så jeg slipper å holde meg for truten i månedsvis.

ferdig-sinnasau-uteJeg håper du liker jakka og fargene. Skulle det likevel være skivebom, så er det et åpent tilbud om å bytte!

Tusen takk for et varmt og godt vennskap – verden er en bedre plass fordi du er her

Klem fra Grete

Håper Trine har tid til å stikke innom oss på Vikan i løpet av nærmeste fremtid, så hun får prøvekjøre gaven. Jeg er spent, altså…!

God og varm genser

Den tjukke islandsgenseren ble ferdig her om dagen, etter den sedvanlige etterbestillingen av garn. Jeg skjønner ikke hvordan jeg gang på gang klarer å kjøpe for lite garn til prosjektene mine… Men nå kom jeg i alle fall godt i mål og har igjen barndommens knallgode storgenser å krype inn i når det er husji og kaldt.

islandsgenser-ferdigJeg valgte å fullføre mønsteret med motsatt brunt/hvitt hele veien men etter den hvite i originaloppskriften. Dermed ble det hvit hals og den ble litt annerledes men fortsatt helt etter oppskriften. Den er strikket i fritidsgarn på pinner 7 (oppskriften sa 5, men da ble det så hardt at jeg bare ga opp – kanskje fritidsgarn i dag er noe annet enn på 70-tallet? Det stemte også dårlig med oppgitt garnmengde – jeg brukte 400 gram brunt, mens oppskriften sa ‘6 hesper’, hva nå det antyder…)

Bildene er tatt i lampelys, så fargene er kanskje ikke helt riktige. Mon tro om noen tar et bilde av meg med genseren på i løpet av påska?

islandsgenser-selfie
En usedvanlig dårlig selfie men veldig deilig genser

Når sommerens reise til Svalbard går av stabelen tenker jeg denne vil være selvskreven i bagasjen – juni på 79° nord er nok ikke noen shorts & singlet-periode.

Min første Kauni

Én ting jeg lærte på strikketreffet var å gå litt utenfor mine egne fargegrenser. Jeg har tidligere skrevet mye om farger, smak og behag. At jeg har gått meg fast i et spor rundt naturfarger, sort og rødt er jo egentlig en skikkelig waste of possibilities – for å si det på nynorsk!

fana-gryhege
Fatastisk inspirerende denne jakka til Gry Hege!

Man må vel lære å krype før man kan gå likevel da, så mitt første Kauni-prosjekt er ikke akkurat i skrikende fargespill – jeg landet på en blå-lilla-grønn miks. Men jeg tror det kan bli litt morsomt med en fanajakke med dette garnet – sammen med svart finull. Jeg plukket og la tilbake sikkert femti ville nøster på Projo sin stand på strikketreffet; kanskje jeg angrer bittelitt på at jeg ikke kjøpte mer …

kauni

Sinna sauer og hjertefarger

Sinnasaujakken har flagret forbi i mange varianter på nettet det siste året, uten at jeg har stoppet veldig opp ved synet av den. Men jeg falt komplett for den da jeg fikk se den live sist helg. Nå er jeg i gang med intet mindre enn to av disse – én som gave og én til meg selv. Jeg har ikke sett noen andre som har samme fargekombinasjoner som meg, så sånn sett er det originale jakker som lages. Jeg tar meg noen friheter når jeg strikker stripene, men følger oppskriften både med masketall og mål. Egentlig litt av en tålmodighetsprøve med store plagg på pinner 2,5 og 3.

sinnasau-rod-gra
Denne jakka blir mest rød, men sauene er hvite

Det røde, superdeilige garnet er New Zealand Filcolana lammeull som jeg kjøpte på strikketreffet av God som ull. Nydelig-nydelig å strikke med! Og det fantastiske TuLLiBaLL-garnet er på en måte grått, men skinner sølvaktig og lager et nydelig spill. Det må liksom sees, bildene yter det ikke rettferdighet. Garnet er Råkk, 100% mohair og fargen heter faktisk Fru Fjert. Jaja. For å få hvite, deilige sauer har jeg blandet inn en tynn-tynn tråd babysilk sammen med Cascade Fingering ullgarn i naturhvitt. Her har jeg valgt å gi sauene sorte øyne, men er jammen usikker på om det ble for hardt. Ble plutselig også litt i tvil om sauene burde ha rød bakgrunn – og dermed røde fjes …

sinnasau-rust-burgunder
Rust og burgunder på deilkat naturhvitt – det må da bli bra?

Den andre jakken strikkes i sin helhet i Cascade Fingering fra Peru som jeg kjøpte av Projo.  Jeg håper så inderlig denne faller i smak hos mottaker når den etter hvert blir ferdig. Jeg elsker fargekombinasjonen med rust og burgunder, må bare håpe det gjelder flere enn meg.

Designeren Pinneguri traff jeg forresten på strikketreffet. Hun er boblende inspirerende og hadde mangt et godt triks å lære bort. Kjempeartig bekjentskap . Når jeg i tillegg fikk kjøpt garn av hinsides god kvalitet, i mine favorittfarger,  med godt rabatterte priser – ja da var fremtidsplanene lagt for en stund.

PS – Sauene er i grunnen ikke så sinna, jeg tror de nærmest er litt beskjedne sånn som de skraper litt med det ene beinet

Utenomstrikk ferdig

Jeg rakk det – med god margin. Nordlandsgenserne til gutta er ferdige, én uke før fotografering. Ganske fornøyd, selv om jeg ser de godt kunne vært enda en anelse større. Uansett er det artig at vi klarte å finne gammelt nok mønster som de atpåtil har lyst å bruke.

nordlandsgensere-ferdig
To ferdige gensere med guttas egenvalgte farger

Jeg fant også historien bak dette mønsteret på nettet, her er den:

I følge Husfliden ble denne kofta opprinnelig strikket i naturhvit og mørk brunsvart saueull, samt litt gult og rødt. Senere dukket den opp som genser i fargene grå, hvit, gult og rødt. Disse strikkeplaggene ble rask populære og som følge av det ble den også strikket til barn, gjerne i gutte- og jentefargene mørk blå og rød som hovedfarge sammen med hvit. Det sies at bordene gjenspeiler den nordnorske kystens ville bølger.

I boken I tråd med tiden gjennom 75 år av Oddgeir Bruaset fortelles det om at knapt noen strikkeoppskrift er solgt i større antall enn Nordlandsjakka og at den ble til under helt spesielle omstendigheter under krigen.

Ei kvinne fra Randaberg, Margit Nedrehagen, var en av de dyktige håndstrikkerne som Husfliden i Stavanger nøt godt av. Hun komponerte flere vakre mønstre, og noen av dem hadde hun solgt til Rauma Ullvarefabrikk. I begynnelsen av krigen ble hun rammet av en alvorlig sjukdom og nokså fort ble hun klar over hvilken veg det ville gå. Hun fant imidlertid trøst i ei sterk gudstro. 

Som de fleste prestene på den tiden la også Steinar Digernes ned sitt embete i protest mot nazistene, men med det mistet han intekten sin. Det han og familien hadde å leve av, var det menigheten i Tuv i Salten kunne gi dem av mat og klær. Da dette kom den troende strikkersken for øre fattet hun mot. Om hun var aldri så sjuk, skulle hun sørge for at presten i Tuv, og resten av familien også, skulle få ei god og varmende kofte i den ellers så kalde og tunge tida. Hun følte seg reint inspirert av oppgaven og strikket koftene i et nytt og prydefult mønster, tilegnet presten og hans hus. Med stor taknemmelighet tok prestefamilien de fire koftene i bruk. Og presten var ikke aleine om å synes jakka var vakker. Den slo an særlig i Nord-Norge.

Fortsatt selges det mønster til denne jakka og genseren, som ei dødssjuk kvinne skapte for over 70 år siden. Hvorvidt Margit Nedrehagen selv fikk kjennskap til at jakka hun hadde laget ble så berømt vites ikke. Hun døde den siste krigsvinteren. 

Strikkepanikk og andre panikker

Jeg nevnte tidligere at det er en smule travelt på strikkefronten, ettersom Sondre og Tobias trenger “gamle” gensere til rollespillet de skal delta på i slutten av mars. Som om ikke det var nok tidspress fikk jeg i dag beskjed om at genserne må være ferdige om 12 dager. Da skal de nemlig fotograferes i kostymene. Så der har du strikkepanikken – jeg er bare såvidt kommet i gang med erme #1 av fire og det er mye montering på disse genserne… Bra det er vinterferie neste uke, jeg får satse på å komme i mål.

Men den andre panikken serru – de skal jo ikke akkurat gå i converse og dongeri sammen med disse genserne – vi trenger å skaffe til veie både bukser (vadmel, ull, lerret?) og sko (beksømsko, fjellstøvler, marsjstøvler?) og jakker (losjakke, lerretsanorakk, ulljakke?) til to. Vi har trålet Fretex og bruktbutikker uten å finne noe så langt. Hodeplagg skal vi alltids skaffe – sixpence eller topplue kanskje. Men er det noen som kan hjelpe oss med noe av det vi mangler? Det haster altså mer enn vi trodde. Vi må ha fullt antrekk til kost & mask om litt over en uke. Håpet er at gutta skal fremstå som ungdommer anno 1943. I tilfelle du har noe; gutta er litt lange, litt tynne og passer sikkert ypperlig inn i klær størrelse 16 år.

onkel-og-pappa
Onkel Knut og pappa i tidsriktige antrekk

Mesterskapstrikk

Jeg deltar i en gruppe på Facebook som heter Mesterskapstrikk. Der lages det store og små events når det foregår ett eller annet idrettsarrangement som er verd å få med seg. For eksempel deltok jeg i strikkemaraton under Håndball-VM rett før jul – da ble julekjolen min til. Og nå starter OL i Sotsji – målet mitt er å strikke en bukse (av alle ting!).

smorbukk-bukse-dag0
Utrolig deilig garn og artig plagg – tror jeg skal kose meg i den!

Greia er bare at jeg må få ferdig nordlandskoftene til gutta også (innen mars, riktignok) så det spørs om jeg lander alle prosjektene innen tidsfristen denne gangen.

nordlanskofter
Så langt har jeg kommet på genserne, snart blir det ermer på pinnene

Og så hadde jeg ikke tenkt å si noe om det, men den tennisalbuen jeg slet med for noen år siden har begynt å bråke igjen… Vel – hvis den ikke gir seg, så vet jeg om en veldig flink doktor som hjalp meg den gangen og som sikkert kan bistå igjen!

Ny utfordring

Tobias og Sondre skal konfirmeres til våren. Som en del av konfirmasjonskurset skal de delta i rollespillet “Jaget av Gestapo” der handlingen foregår i 1943. Der er det et poeng at aktørene er kledd i tidsriktige kostymer, så vi har jaktet litt på både skotøy, hodeplagg, strømper og bukser. Gutta var etter hvert ganske klare på at de ønsket gensere som overdeler. Dermed gikk turen til Husfliden der vi fikk bla i gamle strikkeoppskrifter. Valget falt på Nordlandskofta som så dagens lys første gang i 1940. Og mor strikker som en tulling for å bli ferdig til spilledagen i mars!

nordlandsgenser-prosjekt
To gensere i real herrestørrelse skal være ferdig om kort tid …!

Strikk i orkanfart

Den 12. desember slo stormen Ivar til her i Trondheim. Jeg traff denne Ivar på motorveien, på vei hjem fra Stjørdal da jeg på død og liv måtte innom Husfliden for å kjøpe garn. Garnet var til julekjolen som jeg akkurat hadde funnet mønster til, og som jeg hadde så fryktelig lyst å få laget til jul.

(denne sommerfuglen med Klementin på er der fordi jeg deltok i en strikkekampanje samtidig som jeg tok bilder – et slags passord for å vise at det var mitt arbeid)

Jeg har strikket mer enn jeg har vasket til jul i år, det er helt sikkert. Jeg har strikket mer enn jeg har bakt også, så den stakkars familien må klare seg med kjøpakaker til alle kaffeslabberasene. Jeg har vært på jobb da. Og jeg har kjøpt julegaver og jeg har faktisk fiksa både innkjøp av mat, rengjøring av hus og pynt til den store juleferien. Og i tillegg altså skaffet meg en skikkelig julete julekjole. Litt fornøyd med det, altså 😀