Tag: vennskap

Hvordan har du det?

Sånn egentlig? Når vi spør noen om dette – vil vi egentlig vite svaret? Svarer vi ikke som regel “bra” og går videre? Eller forventer dette svaret fra andre?

Jeg tror de fleste har en medaljebakside, ett og annet som ikke er så bra som en skinnende fasade eller et glitrende ytre viser. Kanskje det er disse egentlighetene som gjør at vi trenger venner. Og en fantastisk familie. Venner og familie gir mening og støtte gjennom alle store og små slag. Det er et kjempeprivilegium å få støtte når det butter i mot. Jeg er kjempeheldig som har denne tryggheten. Jeg opplever både riper i lakken, skjeletter i skap og skjær i sjøen. Men jeg er ikke flink til å ta frem disse tingene når noen spør hvordan jeg har det. Så er det kanskje heller ikke så mange som spør hvordan jeg har det sånn egentlig. Da er det jammen godt å vite at de som betyr noe både vet, forstår og er der. Dette er årets takk til dere som betyr mest.

Vi e' værdns bæste bæste bæstevænna
Vennskap er som en kopp sjokolade, den gjør deg varm tvers igjennom.
Ukjent
En familie som holder sammen, er uovervinnelig.
Bjørnstjerne Bjørnson

Volleyball igjen

Kveldens kamp var mot Sparebank 1 – et lag som  er godt etablert i 1. divisjon (noe vi altså ikke er) etter at de vant alle kampene sine i 2. divisjon i fjor. Vi vant de to første settene, og dermed så det liksom så greit ut. Typisk oss tapte vi de to neste, og dermed ble det nok en fem-setts kamp. Det merkes på kondisen! Heldigvis dro vi seieren trygt i land, og det var utrolig morsomt! Du store min, det er artig å vinne. Vi er liksom litt gode innimellom 😀

Og så vil jeg skryte litt av den nye Ranheimshallen – den var virkelig veldig flott. Om det skulle være noe å sette fingeren på, så må det være at det var i varmeste laget der. Jeg tror temperaturen med hell kunne vært senket en grad eller to. Men du verden – et supert idrettsanlegg!

Kulturoverdose

Det er faktisk ikke så ofte vi er i byen, vi greier oss på en måte helt fint her ute på landet. Så når vi for en gangs skyld beveget oss i kultiverte områder fikk vi også med oss en hel masse på kort tid. Første stopp var nasjonalhelligdommen Nidarosdomen. En kollega og venn fikk sin brud, en fin vielse der vi var bakerste benk-tilskuere. En strykekvartett spilte under seremonien. Vakkert!

Vi hadde en liten time å slå ihjel før neste post på programmet, så vi tok turen på Nordre og en kaffe på Dromedar. Der kjøpte vi årets julekaffe som nå ligger nymalt og venter på oss. Det var masse folk i gatene og sannelig fikk vi også med oss en minikonsert med Madcon ute i kulden. Det var 18 minusgrader, så litt hopp og sprett til Glow, Freaky like me og Beggin’ var bare greit. Det var antagelig tenning av julegatene som var anledningen, vi ventet ikke lenge nok til å finne ut av det.

Vårt egentlige ærend i byen denne lørdagen var årets julebord. Det ble en behersket seanse for vår del. Men vi overvar en flott forestilling med Nordic Tenors og fråtset oss gjennom en velfylt julebuffet med alskens fristelser. Deretter var det også nok for oss. Vi tuslet oss hjemover – innom barnevakten for å hente hund og tvillinger – og inntok sofaen med hver vår velfortjente rødvin, fyr i peisen og en film på TV.

Så mange musikalske, kulinariske og sesongrelaterte kulturinntrykk kan man altså ramle innom i løpet av noen lørdagstimer. Påfyllet holder nok i flere måneder for oss.

I dag er det sesongpremiere i heimen på en av de absolutte favorittene innen julemat; pinnekjøtt. Bon appétit!

Hundetreff

Søndag fikk vi med oss hundetreffet på Midtsandtangen som jevnlig inviteres til gjennom både Facebookgruppen Med hund i Malvik og andre kanaler. Et oppslag i lokalavisen gjorde sitt til at oppmøtet ble uvanlig stort – hele 17 firbeinte med sine mennesker var å se i fri utfoldelse på det flotte friluftsområdet nede ved sjøen.

En snartur på stranden
Og tilbake i snøen

Lukas er veldig frempå og masete (spesielt hos damehundene), og jeg ser at han nok bør få mer trening i å oppføre seg i sosialt samvær med andre hunder. Men morsomt var det, og vi tar helt sikkert den turen flere ganger. Til kvelds var i alle fall hunden nesten like sliten som meg (etter en tilleggsrunde både rundt tjønna og ned gjennom skogen).

En av ny-kompisene
Tre cairn-gutter på én gang – artig!

Åh – oops…!

Vi som var så fornøyd med å ikke rykke opp. Så fornøyd med å være blant de beste i vår divisjon, og føle at vi mestret litt. Her har bedriftsidrettskretsen gjort et mesterstykke og flyttet opp tre lag likevel. Og vi er med. Jadda!

Våre motstandere utover høsten – jeg tipper vi ikke blir å se så mye lenger opp på tabellen...

Jeg håper å være tilbake i trening snart, og det trengs vel trening for å henge med i dette selskapet…

Kveld med gjengen

Det er kjempelenge siden vi har spilt biljard. I kveld møttes vi hos Vegard for noen runder igjen. Og pizza – namnam!

Spredning for nierball

Vi spilte nier hele kvelden (i alle fall til jeg dro hjem). Det er min favoritt – kanskje mest fordi man der kan spille litt på flaksen, og med mine (manglende) ferdigheter er det verdifullt. Jeg merket at det er lenge siden sist, men jeg greide å vinne et par ganger – bra for selvtilliten.

Vinnerstøtet – her går nierballen i midten
Vegard kan en del flere triks enn oss andre

Resten av gjengen – Kolla og Tor

Bror min

Endelig fikk vi treffe Alfred igjen, som vi ikke har sett siden valpene var bare små nøster med hengende ører, som tisset på gulvet, var tøffere enn toget og gjorde sine barskeste angrep mot sokker og skjerf.

Lukas og Alfred til venstre med sine søsken Emil og Lina (Kaisa)

I går fylte disse nøstene 9 måneder, og er på ingen måte små lenger. Lukas er fortsatt en del større enn Alfred, men etter at han ble nappet helt ned i dag ser han nokså puslete og stakkarslig ut. Ikke den løveungen han har vært, liksom.

Vi tok en tur i Malvikmarka, langs Stavsjøen sammen med Alfred, Karin og Jon. Det har regnet i strie strømmer i hele dag, så det ble en våt fornøyelse. Men det var skikkelig trivelig likevel. Jeg setter SÅ stor pris på å endelig ha truffet Karin og vi skal helt sikkert treffes igjen snart, ikke sant vel?

Alfred og Lukas finner raskt tonen i regnværet
Vilter lek i lyngen
To glade gutter

Det var så mye regn at jeg turde ikke ta kameraet ut av vanntett-posen. Været var akkurat så nitrist som det ser ut på bildene. Jeg er sikker på Karins bilder er mye flottere og gleder meg til å se dem. Men det var i alle fall én stor fordel med så dårlig vær – vi fikk boltre oss nesten helt alene i skogen, og hundene løp uten bånd så lenge ingen andre var i nærheten. Det er første gang Lukas har gjort det i marka her hjemme, og det gikk helt fint.

Tobias fotograferte oss – Karin og samboer Jon, meg og Sondre – og Lukas og Alfred

Tidligere i dag traff vi en annen (hunde)venn og gikk en lang tur i Bymarka. Vi var våte til skinnet da også, rakk bare så vidt hjemom for å skifte før neste runde. Lukas er i alle fall storfornøyd med dagens utskeielser. Sliten og fornøyd 🙂

Tyskerne er her

Midt i sykdom og elendighet fikk vi besøk av våre gode venner fra Tyskland, Bernhard og Maria. I år er det utrolig lite sopp å finne i hele Trøndelag, det har også de konstatert. Derfor ville de forsøke seg på bærplukking i år. Jeg og Lukas guidet dem opp i skogen og etterlot dem der før vi stakk hjem til sofaen igjen. Lukas ville nok gjerne vært ute litt lenger, men det spørs om det hadde blitt noe bær på dem da?

Utstyrt med kurver og bærplukkere i marka

Lukas fikk i alle fall løpe litt i vannkanten, og det var nok mye mer spennende enn å ligge på beina mine og se på at jeg sover. Det var mye folk ved Stavsjøen, kajakkpadlerne var interessante, synes han.

Skulle gjerne plasket litt sammen dem...?

Bernhard er også hobbymusiker, han ble imponert over gitarsamlingen til gutta. En prøverunde med Olav sin kontrabass ble det også.

Bass-boogie

Været er fortsatt strålende. Over 20° i september må sies å være greit. Skulle bare ønske jeg kunne vært ute og kjent litt mer til det. Kanskje det holder seg til jeg er på beina igjen.

Teknologientusiasme

Ikke hørt ordet før? Det er en av UNINETTs verdier, og ordet er “oppfunnet” hos oss. Det beskriver kanskje mye av det vi holder på med i hverdagen. I dag opplevde jeg det på nært hold igjen, som så mange ganger før.

Vi hadde workshop i dag for å få unna en større mengde installasjoner, maskiner som vi skal sende ut til høgskoler. Mye av poenget med å jobbe sammen er også å få spredt kompetansen på flere og å få dokumentert det vi gjør. Dette er en av mine favorittarbeidsmåter. Det blir uhyre effektivt og fører som regel med seg litt ekstra kunnskap fordi alle tenker høyt og fordi alle deler.

Måling av fiber, installering av operativsystem, konfigurering for å tilpasse funksjoner, sammensetting av deler (dingser, liksom) for å få alt til å kommunisere riktig – det er morsomt det!

Noen av dingsene som ble brukt i dag

Vi hadde litt flaks med dagen også, i dag hadde firmaet invitert nye studenter på besøk og disse ble traktert med pizza. Det kom oss også til gode. Masse herlig og effektivt gruppearbeid kombinert med lunsjservering gjorde dagen superduper!

Kolla, Arne, Frode og Hanne – og ei linselus utenfor rommet

Mye på én helg

En effektiv helg på hytta, må jeg si. Olav monterte skap på soverommet vårt og hyller på rommene til tvillingene. Endelig kan vi legge på plass ting som hittil har ligget i kriker og kroker på soveromsgulvene. Det ble også snekret litt utendørs, nå er panelet oppunder rafta ferdig på verandasiden, venter bare på maling.

Endelig skap på plass. Bildet til høyre er forresten et signert trykk av Aukrust som jeg er ganske glad i

Jeg fikk sydd ferdig den første anorakken i dag. Jeg måtte gi opp å finne de knappene jeg ønsket, så det ble jeansknapper i stedet. Da trengte jeg knappehull, og det oppdraget fikk mamma – maskinen min syr ikke pent nok. Nå håper jeg bare anorakken faller i smak, og så skal jeg hive meg over #2.

Litt plunder og forskning måtte til for å få knapphullene på plass

Helgen ble ellers preget av besøk hit og dit; mamma og pappa hadde besøk av Guri (mammas barndomsvenninne) og Bjørn, alltid trivelig å se dem igjen. Vi fikk besøk av lille Ida Sofie både fredag og lørdag, så koselig atte. Søndagen stakk vi innom Trine & Tor med sei og vi fikk et par kilo jordbær i bytte. Det må kalles gullkantet avtale; ikke har jeg fisket fisken, og ikke måtte jeg plukke bær! Men jeg har laget syltetøy av dem, og det ble snadderkveldsmat med nystekte rundstykker attåt.