Jeg ble gledelig overrasket på gårsdagens vanningstur i drivhuset, gitt! Tenk – tomatene har begynt å vokse aldeles uten at jeg har lagt merke til det! Nå gjenstår det bare å få dem røde 🙂
Og jordbær kan vi plukke daglig! Hvis de ikke blir spist straks og med én gang, så skal jeg få rørt litt syltetøy av dem.
Jeg pusler nå ivei med mitt, og denne gangen er det enda en 50-åring som skal få strikkegave. Dette er et utrolig morsomt strikkeprosjekt, det heter Hemlige Vikingen og er en jakke inspirert av gamle vikingmønster og runealfabetet.
For at det ikke skal være bare tullball i skriften har jeg til og med kvalitetssikret runene via en kollega som er langt over middels interessert i slikt – dermed er jeg sikker på at mottakeren kan bære jakken med en viss glede og stolthet. Og derfor kan jeg ikke vise fremsiden riktig ennå, det blir litt avslørende hvis man leser runsk 🙂
Jakken strikkes ovenfra og ned, og nå mangler jeg bare ermene. Jeg strikker i Drops Karisma, og krysser fingre for at størrelsen blir så riktig som mulig. Det skal syes glidelås i den, det blir også en spennende ny erfaring for min del. Ferdig jakke blir selvsagt presentert om en stund, det ser litt hustri ut med underveis-bilde der ingenting er dampet eller trådender festet …
Jeg har fullført alle skjærgårdsgenserne og alle mottakerne har fått sin. Trine og jeg ble kalt Søstrene Genser på sydenflyet, og se bare så blide vi var like før avreise 😀
Det gjenstår å se om vi noen gang klarer å samle alle på ett bilde, dette er kanskje det nærmeste vi kommer? Jeg fikk lurt meg til litt strikking på Kreta også, men ikke mye må jeg innrømme. Et par korte Polyhymnia-sokker i alpakka ble resultatet.
Jeg er absolutt ikke noe glad i å strikke sokker, men dette var igrunnen passende som fly- og sydenstrikk. Jeg har laget et lengre par i turkis som skal matche skjærgårdsgenseren min også, men dette er ikke akkurat raggsokker – mer legge beina på bordet-sokker.
Lillesøster har rundet sine første femti år og måtte selvsagt få en (etter hvert tradisjonell) gave fra meg. Denne gangen strikket jeg fanajakke, i sort Ask HiFa2 og Kauni ESA. Knappene er laget av gamle femtiøringer – det må vel passe til femtiåringer?
Sist, men ikke minst, så er jeg også ferdig med trønderkofta. Den ble faktisk ganske okei, selv om jeg godt kunne strikket den en størrelse større. Men passformen er bra og den får være en lett inspirasjon til å ikke vokse mer! Lukas blir såååå lei av å posere altså …
Knappene i denne jakka er i ekte sølv, jeg har stjælt lånt dem av en av guttebunadene jeg laget til tvillingene da de var bittesmå. Hva kan vel passe bedre enn bunadsølvknapper på en slik jakke?
Prøvegåing på ettermiddagens luftetur med hunden – passet bra i litt kjølig godvær!
Det er ikke rare greiene å skryte av i hage og drivhus i år. En ting er de lave temperaturene, men fraværet av sol har helt klart også medvirket til både sene og manglende avlinger. Helt sist i juli er faktisk ikke en gang ripsbærene røde …
Noen fargerike små blomster har kravlet frem i drivhuset, dette er Flittig Lise – i en variant jeg ikke har sett før. Herlig farge!
Druene er i ferd med å vokse seg store! Jeg er fortsatt spent på om de kan brukes til noe.
Ute i hagen blomstrer Prestegårdsrosene heldigvis – og dufter som alltid bedøvende godt.
Basilikum, chili og tomater er i hovedsak årets innhold i drivhuset, sammen med litt oregano og timian. Det spørs om noen av disse må flytte inn på stua før de er helt i mål
Jordbærene modnes nå, knallgode! Hvis vi slipper mye regn så skal dette bli en fin dessert- og syltetøyavling.
Drømmen om kjøkkenhage lever videre – pallekarmene er kommet til gårds i alle fall. Men det trengs kanskje bittelitt luking og påfyll av jord før det blir noen veldig innhøsting herfra. Neste år, kanskje …?
Ute på Jägermeistertrammen står potter med blomkarse og ringblomster, og klatrerosene blomstrer fint oppetter veggen. Joda, det blir en frodig august i år også 🙂
Det begynner å bli en stund siden favorittanorakken min takket for seg, og jeg har sydd flere generasjoner av den; én til Trine og én til søster også. Med ny symaskin i hus var jeg ganske ivrig etter å få tak i stoff og lage meg enda en. Men når man har ferie så har man jo ikke tid til å farte rundt på stoffbutikker, så jeg foretok en liten utgraving i (det nokså magre) stofflageret og fant en haug kasserte dongeribukser. Hmmm… det måtte vel være et forsøk verdt …? Og jammen har jeg sydd meg en ny favoritt 😀
Jeg er storfornøyd. Faktisk ganske passende til denne kalde sommeren. Nå trenger det ikke bli så varmt … eller?
Jeg har feiret bursdag i år igjen, tenk det! Og den supreste gaven jeg fikk var den nye symaskinen som nå innvies med brask og bram:
Den er SÅ lekker, og den har akkurat det jeg trenger av sømmer, funksjoner og muligheter. Nå skal jeg endelig få realisert mange tankeprosjekter 🙂 Først ute er ny anorakk til meg selv; det har blitt noen av disse i løpet av årene, nå syr jeg en av gamle dongeribukser og tror den skal bli bra. Bilder kommer!
Midt i all den iskalde lufta og alt regnet fikk vi plutselig en dag skikkelig sommer, med temperatur opp mot 30-tallet, skyfritt og vindfritt. Fantastisk deilig, og utrolig hvor kjapt vi glemmer og tilgir værgudene … Og midt i den lyse sommernatta dukket sannelig jentene opp med en flaske vin. Dermed ble det overrekkelse av to skjærgårdsgensere, fotosjut og innvielse av Hjerterommet – alt på én gang!
Systue, hobbyrom, gjestehus … kjært bygg har mange navn – eller noe sånt 🙂 Etter mye om og men og tankevirksomhet har jeg nå annektert annekset vårt ute i hagen, der mamma hadde vev- og systue tidligere. Jeg har tenkt å ta frem symaskinen igjen og her kan jeg få litt boltreplass for meg selv. Olav har snekret nye vindskier, og det skal også sjaines litt med maling og diverse på tram og veranda. Huset har vært brukt som lager og bod i fire år, mens vi har spekulert på hva det skulle bli. Det var derfor ikke fritt for ryddebehov når vi først satte i gang. Vi fylte en tilhenger med skrot, i tillegg til masse fint til Fretex. Men selvfølgelig gjenbruker (og lagrer) vi alt som er brukbart.
Så snart huset var tomt kunne vi male tak og vegger, og noen gamle hyller og bord fikk også en omgang ny maling. De gamle lenestolene fra Vikan er gode å ha når jeg skal strikke, eller ha besøk og drikke rødvin 🙂 Sammen med Bestemor sin herlige gamle Singer-symaskin og tutgrammofonen som pappa har restaurert blir det nesten litt museum utav det hele. Et trivelig gjestehus skal det også være, så litt nyinvesteringer måtte til. En dagseng (som kan bli til dobbeltseng) kan være sofa/divan for meg og besøkende og en kjekk ekstra overnattingsplass tenker jeg. Og så har jeg kjøpt noen lamper. Det gjenstår litt rydding ennå, må jeg skynde meg å si … Sondre har tegnet bildet av Dokkhuset som jeg skal henge opp på veggen. Dit skal også den fine plakaten fra Yarn & Knitting. Det herlige skjerfet som henger på prøvedokka er (trolig) Margrete sin strikkedebut, det skal selvfølgelig ha en hedersplass i Hjerterommet! Jeg flytter nå ut i Hjerterommet til denne utsikten – med garnlageret, strikke- og sybøker, prøvedokka og symaskin. Dermed blir det litt mindre rot og forstyrrelser for gutta, og kanskje litt mer orden for meg …? Ettersom alt innvendig er malt hvitt har jeg valgt å male døra rød – knallrød! Nå skal jeg koooooose meg masse med hobbyene mine altså 😀
Jeg måtte jo bare kjøpe denne … (handlet her)
Når jeg er ferdig med oppussingen i Hjerterommet – annekset, systua, vevstua – så skal denne opp på veggen 🙂 Å, som jeg gleder meg til å ta det vesle huset i bruk!
Endelig ble det innflytting i en av fuglekassene som pappa har på Vikan, og heldigvis for oss i en kasse med kamera. Det har vært spennende å følge med denne kalde forsommeren – ville det komme egg, ville de klekke og ville de klare seg? Nå er det i alle fall full aktivitet med mating i sultne små nebb, det er svarthvit fluesnapper som har flyttet inn.