Nå er jeg ferdig med alle skjærgårdsgenserne! Juhu 🙂 Så kaldt som det er, så regner jeg med de kan brukes til mer enn kjølige sommerkvelder – jeg bor i alle fall omtrent i min(e). Mamma har allerede fått sin, og resten er nå klare til overlevering.
Værsågod, Trine, Trine, Katrine, Merete og mamma ♥
Category: hobby
Koftedilla
Jakker og kofter er bare så utrolig kjekt å ha – man kan vel ikke få for mange av dem? I disse dager strikker jeg på en kofte i trønderbunadmønster, og storgleder meg til den blir ferdig. Skulle vel helst hatt den med én gang, for noen sommertemperatur har vi ikke sett noe til ennå …
Digger mønsteret her altså. Og svart kofte har jeg ikke fra før, heller ingenting i gult. Så dette tror jeg ganske sikkert skal bli en favoritt 🙂
Strikkes i Rauma Finull, sort og sennepsgul (4197)
Den (nest) siste fobien
Skalvise …
- Jeg har klatret høyt opp i en mast. Så høydeskrekken er ikke hva den en gang var.
- Og så har jeg dykket med hjelm – ikke at jeg noen gang har hatt vannskrekk, men noen klaustrofobiske tendenser har vel kommet til uttrykk innimellom. Jeg kommer neppe til å dykke igjen, men jeg har gjort det!
- Og ikke minst har jeg flydd i (relativt) lite fly uten å dåne av skrekk. Det var en svær bøyg å komme over altså.
- Den hittil siste prøvelsen jeg har overkommet er skyting. Jeg har aldri likt høye smell (jeg har ikke vært utendørs nyttårsaften på mer enn tjue år, liksom) og har absolutt ikke hatt noe til overs for skytevåpen. Men tenk; nå har jeg prøvd det også.
Så hva er det igjen på lista mi nå? Jo: Snakke foran folk. Det takler jeg bare ikke. I hodet mitt i alle fall. Men så, vettu, har jeg faktisk gjort det også. Riktignok bare en 50-60 mennesker, men likevel … Om ikke annet, så ga det en liten boost til selvtilliten og et ørlite håp om at jeg kan gjøre noe sånt igjen. Bare jeg har noe vettugt å snakke om 🙂
Og hva er den aller siste fobien? Kanskje den ikke er en fobi lenger, men jeg er ikke begeistret for edderkopper. Jeg løper ikke lenger etter dem for å smønsje dem, er de unnselige nok så kan de leve trygt rundt meg. Men jeg vil fortsatt helst ikke ha dem veldig nært, i alle fall ikke de store, feite, hårete …
Ballongene trenger vi ikke si noe om, mamma 😉
10 kjappe om strikking
Jeg liker så godt bloggen til Maria, og hun har postet innlegget 10 kjappe om strikking – etter en idé fra Matilde med samme innlegg. Med nokså høy risiko for relativt like svar har også jeg kastet meg ut i den samme bølgen.
1. Strømpepinner eller magic loop?
Magic loop, så klart! Det er genialt å strikke to på én gang og det er genialt å slippe mange løse pinner. Tror ikke jeg har strømpepinner lenger (i noe oversiktlig lager i alle fall)
2. Hva er din favorittpinnestørrelse + evt. lengde på rundpinne?
Fra 2,5 til 4 mm er behagelig, helst ikke kortere enn 40 cm, men det funker det også. Lange pinner (120 cm) til større magic loop-arbeider er kjekt. Jeg liker best metallpinner, f.eks Addi eller Pt sine, er også glad i mine Carbonz i settet Box of Joy. Nei takk til tre/bambus/firkantpinner!
3. Handle garn på internett eller i butikk?
Det blir mye netthandel, fordi det er enkelt og alt hjertet begjærer kan spores opp der. Men jeg klemmer og koser helst med garntyper live ved enhver anledning så jeg har en anelse om hva jeg skal ha. Handler sjelden i blinde, men det er temmelig begrenset utvalg i de fleste garnbutikkene, dessverre.
4. Hva liker du best å strikke?
Jakker, kjoler, gensere, sjal og skjerf. Helst til meg selv (blir det fullt i garderoben snart?) men også mye gavestrikk.
5. Hva liker du minst å strikke?
Småstrikk – sokker, votter, luer, kluter, barnetøy. Sånt blir oftest mellomstrikk eller nødløsning under (sjeldne) strikketørkeperioder.
6. Flerfarget strikk eller hullmønster?
Flerfarget kommer oftest på pinnene. Men hullmønster kan være morsomt noen ganger.
7. Melert/selvstripende garn eller solide farger?
Helfarget for det aller meste. Jeg har hatt noen kauni-opplevelser som har vært gode, kombinert med ensfarget. Og noe tweed som var artig. Men helst helfarget garn.
8. Superwash eller ubehandlet ull?
Ubehandlet ull, definitivt! Gjerne veldig tynn, som Geilsk Tynd Uld eller Shetland Soft.
9. Hva er ditt favorittfiber å strikke med?
Ull. Ull. Ull. Da kan jeg klippe uten å sy først. Dessuten er det ingenting som klør på meg – jeg er nok heldig sånn!
10. Hva står øverst på ønskelisten? (strikkerelatert)
I perioder ønsker jeg meg strikkemaskin, men det går som regel over igjen. Å strikke skjørtedelen av en lang kjole ensfarget med hundrevis av masker på tynne pinner kan være noe av en prøvelse. Tilfredsstillelsen når det er gjort er desto større, så nei; ikke strikkemaskin. Jeg er nok fæl til å kjøpe det jeg ønsker meg så snart jeg kommer over det, så hovedønsket må være inspirasjon og tid – kanskje til å få tømt (eller byttet ut) garnlageret?
Molly – min versjon
Den eneste strikkedesigneren jeg kjenner (litt) er Birte, og hun har laget den nydelige Molly-jakken. Jeg syns den er veldig søt, og hadde lyst å lage en til meg selv. Nå er den ferdig, med knapper og det hele.
Jeg har forandret litt underveis – stolpene og kragen er bare rillestrikket i stedet for heklet. Jeg har brukt bare tre farger – ikke fire som i oppskriften – og de er langt unna originalen. 
Det er ikke alltid så lett å finne riktige knapper, men jeg er veldig glad i hjerter og valgte hjerteknapper i tre, synes de er så fine.
Nå har jeg noe nytt og festlig å ha på meg neste gang jeg skal pynte meg litt 🙂
Pigeage
Det er smått med skrytebilder fra drivhuset så langt denne sesongen. Det har vært så kaldt, og ennå har jeg ikke fått ut de stakkars spirene som fortsatt bor på spisebordet. Men en svært gledelig overraskelse var vindrueranken som så langt stiller med omtrent 30 flotte miniklaser med druer! 
Om det blir noen avling til slutt gjenstår å se … Kanskje jeg må invitere venner og kjente til tråkkeparty utpå høsten? Jeg skal rapportere når tiden nærmer seg, men jeg tviler vel innerst inne på det helt store grunnlaget for vinmakeri. Har du andre tips til hva druene kan brukes til, så rop ut!
Pigeage is a French winemaking term for the traditional stomping of grapes in open fermentation tanks. To make certain types of wine, grapes are put through a crusher and then poured into open fermentation tanks. Once fermentation begins, the grape skins are pushed to the surface by carbon dioxide gases released in the fermentation process. This layer of skins and other solids is known as the cap. As the skins are the source of the tannins, the cap needs to be mixed through the liquid each day, or “punched,” which traditionally is done by stomping through the vat.
Inspirasjonen og resultatet
For en tid siden strikket jeg genseren som jeg kalte Ishavsprosjektet, og som ble kalt Lagune da den var ferdig. For de som ennå ikke har fått det med seg; dette er bildet som mer enn noe annet vekket inspirasjonen til genseren hos meg. Lagunen er riktignok tilfrosset på dette bildet, men fjorden og pynten er like stunning som alltid. Syns ikke genseren ble så aller verst til slutt – både fargevalg og navn stemmer 🙂
Ny vårjakke
Det burde liksom være litt varmere nå, snart midt i mai! Men det er så kaldt at, fysj … Jeg har kjøpt meg en ny vårjakke, for det passer tross alt ikke å gå med vinterklær lenger. Jakka er av tynn ull og er riktig så fjong. Med litt passende tilbehør kan jeg i alle fall bevege meg utendørs til det går an å droppe jakka helt.
Nå skal jeg spekulere ut hva som blir finest å bruke sammen med denne – et livat, lett skjerf kanskje? Må titte litt i strikkekurven …
Level 42 og Jazzfest
I helga var vi på Jazzfest i byen. Med dagspass på lørdag fikk vi med oss hele fire konserter, selv om det var Level 42 som var trekkplasteret for vår del. Veldig artig å se 80-tallsheltene som virkelig svinger mer enn forventet når man har dem på en armlengdes avstand! Ser du meg på bildet? Gitaristen til venstre er brutter’n Nathan King mens han sjøl; Mark King med den karakteristiske stemmen og fabelaktig traktering av bassen står til høyre.
Mark King og trommis Pete Ray Biggin kjørte til tider heftige solo-omganger!
Keyboard og vokal Mike Lindup – også en sangstemme til å kjenne igjen!
Man kunne lett få bakoversveis av denne blåserekka!
Dette var en topp opplevelse, nå venter vi bare på neste stjerneinnrykk i Trondheim.
Kjoler til småpikene
17. mai nærmer seg og jeg har sendt avgårde litt småstrikk til solskinnsjenta Ida Sofie og lillesøsteren hennes, Madelén. De ønsket seg strikkekjoler med mariusmønster, så da måtte bestemor gjøre et forsøk, såklart. Jeg håper inderlig de passer – den minste er lagt opp litt ekstra og kan legges ned etterhvert som jenta vokser. Jeg har kjøpt litt tilbehør som er sendt med; bunadskjorter med hals-sølv og fine strømpebukser i naturhvitt. Begge to har bursdag i mai også, så det får bli mitt lille bidrag i år. Gleder meg masse-masse til å få se bilder av de søte små!
