Sensommer

Ettersom det var heller dårlig med sommertemperaturer i sommer, så er det oss vel unt med varmegrader på 20-tallet nå i slutten av september. En god sommerdag blir ekstra komplett med tørrfisk og øl, hvertfall synes pappa det:

Ja, og så Lukas da. Når til og med bestemor spanderer tørrfisk, da er det fest!

Fårikål – med komplikasjoner

Årets fårikålbonanza tok laust hos oss i helga. Til jubel fra noen og ikke fullt så voldsom begeistring fra andre. Lukas, for eksempel, var kjempeklar til å kaste seg over det der som lukta så innmari godt. Men fikk han noe? Neeeida. Hundemat. I dag igjen. Så når sistemann forlater matbordet og et fat med bein står igjen – hva er vel mer naturlig enn å klatre opp og grabbe ett?

De ubevoktede sekundene resulterte i en tur til dyrlegevakta, morfinsprøyte og tjue minutter konstant spying. Stakkars Lukas, svimmel og tom i magen ble han heldigvis friskmeldt. Heldigvis rakk vi å få tømt magen før beinbitene vandret lenger ned i systemet. Heldigvis oppdaget vi naskingen i tide. Nå ligger han litt småpjusk i sofaen og vil ikke engang se på meg. Enten er han litt skamfull, eller så er han bare fornærmet for at han ikke fikk mere fårikål …

Rødgrønt

Det blir såvidt litt avling i år også. Tomatene rødmer én etter én. Ikke akkurat noe å bli mett av, men trivelig å kunne plukke med seg litt smågodt.

Og så er det et tydelig signal om at høsten er på vei. Å tenne lys på mørke kvelder er koselig det altså. Men jeg kan ikke akkurat si at jeg lengter etter vinteren …🍅

Husmannskost på tur

Middag på Estenstadhytta på en onsdag – med trim og besøk. Bernhard og Maria har vært hos oss et par dager, og de hadde nok også et lite håp om å få soppfangst på turen. Det var dårlig med sopp, men middagen i marka var god likevel!

Vi satt ute og spiste, ettersom hunden ikke fikk være med inn. Litt kjølig vind, men det tålte vi.

Dette var forøvrig den første (litt) lange turen for Lukas etter kneoperasjonen, og det gikk helt finfint. Han ventet ivrig på toppen av bakken mens gjestene våre tok det litt roligere.

Forsinka sommer


Olav og jeg dro alene til hytta denne helga, sammen med Lukas da, såklart. Utrolig overraskende deilig sommervær selv om det har blitt september! På lørdag fikk vi koselig besøk av Fredrik, Ingrid, Ive Fredrikke og Ida Sofie, så det ble både spasertur og dikking.

Ikke akkurat ofte vi samles på denne måten.

Oldefar fikk holde Ive kjempelenge, det er sannelig også en sjeldenhet ♥

Vi fikk en fin tur på stranda og i skogen på søndag også, Lukas satte pris på litt bading i varmen.

Fiiiiine gutta mine, koser seg i sjøkanten.

Og så fikk vi sannelig øye på skogens gull, på et par kvadratmeter ble kurven på det nærmeste fylt, så nå har vi go’saker til noen herlige måltider igjen 🍄

Sanking av grønt

Om ikke annet, så har jeg hvertfall fått en god avling med basilikum i drivhuset i år! Nå var det på tide å sanke de lekre bladene og alt ihop ble til pesto.
Sammen med pinjekjerner, parmesan, hvitløk, olje og salt ble det hele 16 desiliter ferdig pesto.
Jeg har fordelt dette i små porsjonsbokser og puttet i fryseren sånn at vi kan ta frem akkurat så mye vi trenger og ingenting går til spille. 🌱

Save

Flerdagers Vikanfestival

Noen kan da og noen kan nå … Sånn er det hvert år med Vikanfestivalen. Denne gangen hadde vi knallflott vær, så festival i flere dager var helt okei.

Festival #1 fikk innvie ny spisegruppe på verandaen på Solfang. Her ble det også servert krabbe 🦀 – nydelig!

På festival #2 stod innvielse av bålpanne for tur. Suksess, og veldig trivelig!

Variert hytteliv

Den første delen av påska var vanvittig våt, det regnet og regnet og regnet. Ikke at det er så fryktelig uvanlig i disse strøkene, men det var ganske så mistrøstig og endeløst – det var bare så vidt Lukas orket seg utom hytta for å skvette litt.

Ungdommene underholdt seg med spill og godteri, det var riktig så trivelig. Med egen sjåfør kunne de også farte litt rundt omkring innimellom.

Omsider dukket sola frem, og da var det tid for vafler på Utsikten. Med Jägermeister, selvsagt.

Utrolig deilig å få sol og (relativt) vindstille noen dager, både for å få rørt seg litt og for å bli minnet på hvor fint det er rundt oss.

Pappa har fått seg drone, og flyfoto/filming ble gjennomført med stor entusiasme!

Selv om det var fint vær, så var det ganske kaldt …

Ida og jeg måtte selvfølgelig ta årets påsekeselfie på trappa.

Lukas elsker å ligge i en lun solvegg, dette er liksom hans plass på hytta.

Blåveisen løftet omsider litt på hodet også, nedsnødd som den var bare for et par dager siden.

Men så startet det jammen på’n igjen. Med snø. Denne ble liggende til påskeaften, og da dro vi hjem.

Save