Vakre Gry Hege ønsket seg en Ingrid Pullover. Selv om hun muligens var i det fleipete hjørnet da hun sa at jeg kunne strikke den til henne, så syntes jeg det var både en aldeles glimrende idé og helt på sin plass å ta henne på ordet, raus som hun er på alle måter. Ikke minst har jeg gått til oppgaven med en viss ærefrykt – hvor mange feller kan man gå i når man strikker til en som er SÅ dyktig som henne, liksom?!
På #oslostrikk16 var det godterishopping så det holdt, og garnet som Gry Hege kjøpte ble med meg hjem, og til Svalbard. Jeg ble faktisk så godt som ferdig allerede før påske, men gikk tom for grått garn. Så da måtte jeg sitte og tvinne tommeltotter finne på noe annet å strikke på i ventetiden før ny forsyning av Kos & Tjukk i riktig farge var på plass.
Her er et underveis-bilde – synd det ikke går an å vise frem hvor deilig garnet kjennes!
En liten sammenligning av min Swansea-Ingrid og den nye; ikke så helt enkelt å finne riktige farger, men jeg syns Tulliball-versjonen er vel så sprek!
Forrige helg kom Gry Hege på skravlevisitt til Tone, og garnet var medbragt. Dermed fikk jeg omsider fullført prosjektet.
Nå går pakken i posten og jeg biter negler mens jeg venter på dommen!
Tag: reise
Verdens beste pappa – og karameller
Jeg har faktisk verdens beste pappa 🙂 Han har vært i Utlandet og kjøpt med verdens beste karameller til meg. Nå henger lavkarbodietten i en tynn-tynn tråd en stund altså 😜
Ny-Ålesund revisited
Tenk, så har jeg vært på Svalbard én gang til! Denne gangen ble det et ganske kompakt besøk der jeg sammen med prosjektleder Helge har presentert fiberkabelprosjektet for styret i Uninett.
Det startet så bra med flytur via Bodø til Tromsø (riktignok litt forsinket, men pyttsann …) og en veldig grei etappe fra Tromsø til Longyearbyen. Der sjekket vi inn bagasje og ble krysset av på passasjerlista for miniflyet til Ny-Ålesund. Men så kom det melding om kansellering sammen med et forrykende snøføykvær.
Dermed ble vi værfaste i Longyearbyen frem til grytidlig tirsdag morgen.
Denne dagen var været atskillig bedre, det var til og med utsikt under innflyving til Ny-Ålesund. På vår første befaring ute på Brandalsletta traff vi denne flokken med rein:
En snartur ned på gammelkaia ble det også tid til, der kunne vi se protectorshell-dekket kabel sno seg utover. I bakgrunnen er Kvadehuken og Brandalsletta til venstre, og Kapp Mitra omtrent midt på bildet.
Vi fikk installert oss på Nordpolhotellet og gjorde noen enkle ommøbleringer som forberedelse til kveldens presentasjoner. Med besøk både fra Kings Bay-ledelsen og fra Kartverket fikk styret en grundig og god innføring både i stedets historie, dagligliv og ikke minst de tekniske utfordringene som nå er mangfoldig forbedret gjennom fiberkabelen.
Under frokosten onsdag morgen fikk vi besøk av denne vesle sjarmøren. Han møter etter sigende trofast opp utenfor Servicebygget hver morgen, trolig i håp om litt tillegsfôr – det kan vel være snaut med føde her i vinterhalvåret! Det er forresten Amundsenmasta vi ser til høyre i bildet.
Deretter var det tid for utendørs befaringer og et gjensyn med den tag’a kabeltrommelen vi brukte som bord da vi kappet tau i 2014. Vind og snøføyk hadde moderert seg i løpet av natta og vi fikk tidvis nydelig solvær. Men med minusgrader ned mot 17-18 grader og vind i kuling-sjiktet var det en ganske kjølig opplevelse å rusle rundt Marinlaben, Havnelageret og gammelkaia.
En pitstop med varm sjokolade løsnet litt på stemningen, sammen med en visitt i Glassvattbua – det har neppe vært 11 personer der inne på én gang før.
Etter lunsj fikk vi skyss ut til Brandal og en omvisning i det nye bygget som skal huse Kartverkets nye Geodesistasjon. Her snakker vi utsikt fra driftsenteret! Lykta, lagunen og Tre Kroner fyller (deler av) synsfeltet gjennom de svære panoramavinduene. Til og med månen kan skimtes.
Vi kom oss faktisk helt ned til landtakspunktene på stranda – hvem skulle trodd det på forhånd? – og de besøkende fikk et enda bedre inntrykk av dimensjoner og omgivelser i prosjektet.
Selv satte jeg ubeskrivelig stor pris på å kunne gå helt til enden av Brandalpynten og lykta. Det nye ankring forbudt-skiltet ser vi også der ute nå.
Og så fornøyd er en ishavsturist når Lagunen er bånnspekt og det er flatt og fint å spasere der. I det hele tatt var disse øyeblikkene verdt all verdens venting, knetrening og spente forberedelser til å presentere noe. Nærmere verdens ende kommer jeg ikke!
PS – Etter retur til Longyearbyen fikk vi være med på en fantastisk femretters på Huset. Der har jeg ikke vært før, det var faktisk en opplevelse! De har blant annet Nord-Europas største vinkjeller, så ta en tur dit om du får muligheten.
Oppsummert #oslostrikk16
Noe av det aller-aller beste med slike strikketreff er shoppingmulighetene! Jeg har lært å være litt offensiv i butikk-køen, for her er det snadder å hente. Denne gangen ble det med masse deilig TuLLiBaLL-garn, også i år ble Fru fjert med meg hjem, sammen med Bråk fra naboen igjen og en Kranglefant (en farge som ikke lages igjen) i en fantastisk lillafarge. Nå spørs det om det blir en ny Ingrid eller noe annet av det deilige garnet.
Foruten de fantastiske strikkevennene har jeg storkosa meg med foredraget til Arne & Carlos, alle som får muligheten til å høre på dem en gang bør gripe den; de var virkelig både uskikkelige og ustyrtelig morsomme, publium denne gangen var nok mer enn bulls-eye, for å si det sånn. Jeg falt for den lag egne bøker-boka de har gitt ut – nå har jeg nok et prosjekt å hive meg over!
Signert utgave er i havn og jeg gleder meg til å prøve ut dette – supert syssel for våren og sommeren i Hjerterommet!
Arne & Carlos lærte oss blant annet at man ser veldig mye yngre ut hvis man ligger på gulvet når man blir fotografert. Og bare se her, de hadde helt rett:
Det manglet ellers ikke på godsaker, både vått og tørt og søtt …
Vertinne Gry Hege har gjort en fabelaktig arrangørjobb og hele treffet ble en kjempestor suksess!
Her poseres det i Latmannsloppa – tidligere kjent som Manneloppa – og en fantastisk Angry Minions-lue.
Og noen ganger vet vi ikke at vi har strikket samme plagg – Tone og jeg stilte i speilvendt-utgaver av Bøvertunkofta. Jeg må forøvrig takke for særdeles hyggelig reisefølge til Tone og Hanne – håper det snart blir et nytt treff!
PS: Strikkekurven gled glatt gjennom security, eneste heft var at damen der syns den var veldig fin og ville vite hvor den var kjøpt
#oslostrikk16
Det store strikketreffet er i gang. Dette er virkelig et av årets høydepunkt, med 150 damer samlet under ett tak. Jeg har gledet meg enormt til dette, både for å treffe igjen de som var på #rettogvrangpartysjø i oktober og mange av de som var på treff for to år siden, der jeg ble kjent med så fine folk for første gang.
I dag har jeg bare installert meg – på rommet og ved (det aller beste) bordet. Og så har jeg fått meg ny strikkekurv! Jeg er umåtelig spent på om jeg får den med meg som håndbagasje på flyet hjem!
Målet for helgen er ellers å nyte tid til strikk & samvær uten annet på programmet, og jeg ser selvfølgelig frem til litt shopping i morgen. Nå er det tid for en god natts søvn 💤
Happening for gutta
I helga reiste Olav til Larvik sammen med bandet – Sondre, Tobias og André. Der hadde nemlig favorittbandet Aristocrats konsert og en sånn happening kunne de ikke la gå fra seg!
At Sondre skulle få treffe, prate med og skåle (?) med et av sine største idoler, Guthrie Govan, var en enestående bonus og en prikk over opplevelses-i’en.
Også trommeslager Marco Minnemann stilte opp til fotosjut med gutta. Turen ble både inspirerende og minnerik, nå gleder jeg meg til å høre ungdommene spille igjen, kanskje med enda mer fra Aristocrats?
#rettogvrangpartysjø
Hvordan ser et typisk bord ut på strikketreff? Jo – omtrent som dette! Lekkert garn kommer frem, noe godt i glasset og masse kos omkring; det er oppskriften på en helg som huskes.
Frokosten startes naturligvis med bobler i glasset, hvem bruker ikke å ha det liksom …
Et hjemme-hos-party krever sin vert(inne) og Gry Hege har sannelig stått på og fortjener all heder og ros for kost & losji & underholdning – upåklagelig luksus, vil jeg si.
Til og med shopping var tilgjengelig med besøk av herlige Våppi og hennes kjoler, skjørt og smykker.
Et utvalg av de fargerike jentene på det nye hobbyloftet; der det er hjerterom er det trangt, var vi enige om. 
Og Tone bestemte at vi tok oss best ut i sort-hvitt! Disse jentene er herlig reisefølge både på tur og i de daglige strikke-rundreisene 🙂 Vi sees når pinnene krysses igjen!
Hjemmestrikking
Etter tre dager med en kort reise til Utlandet var det usigelig godt å komme hjem til egen hodepute, frisk luft og stille nattomgivelser. At det plutselig ble fredag hjalp selvsagt også på. Hjerterommet ble raskt inntatt med innspurt på et par strikkeprosjekter.
Jeg er særdeles fornøyd med min første hel-glidelås i strikkejakke. Nå er denne klar til overrekkelse, må si jeg er spent på mottakelsen altså!
Ellers har ferdigstillelse av oppdragstrikk gått unna den siste tiden. I tillegg til den herlige vesten jeg strikket for Birte fikk jeg også avgårde en lang jakke til henne. Disse to er nå utstilt i butikken hun akkurat har åpnet. Håper jeg får til å besøke butikken snart 🙂
Jeg strikker også på en barnejakke + lue for Dale som går i posten straks jeg er ferdig. Enda en bursdagsgave skal være ferdig innen helgen kommer, så jeg er ikke arbeidsledig! Bryllupsdagsgaven til Olav har måttet lide under alle andre prosjekter i lang tid nå, men så snart resten er overstått så skal han få den. Gleder meg til å vise den frem med modellen inni!
Borte bra, men hjemme er ikke så verst det heller
Årets ferietur endte i en veldig lang hjemreise med stappfull flyplass uten sitteplasser, sikkert 40 varmegrader, forsinkelser og en veldig kort første natt i egen seng. Men noen timer på egen pute er virkelig undervurderte greier; neste gang skal jeg ta med meg puta på tur! Nå venter vi som vanlig på sjela mens vaskemaskina går og regnet drypper ned ute.
Vår faste plass i sjøkanten ble en hel koloni, tallrike som vi er. Markeringen i sanda varte ikke lenge, bølgene vasket fort unna alle spor.
Tobias og Peder laget både flomvern og grop, det hjalp faktisk litt. Og så var det selvsagt arti’ te’ ongan …
En Rosenborgkamp går vi sjelden glipp av, medgangssupportere av rang! Med 3-0 etter 17 minutter følte vi oss igrunnen trygge på at det skulle gå riktig vei, så Olav og Tor ble plukket ut av sportsbaren for å bli med på middag.
Den vesle øya nord for Platanias heter Thodorou, eller Agioi Theodoroi (Άγιοι Θεόδωροι) og er fredet naturreservat. Profilen på venstresiden var festlig nok veldig lik en veltet Påskeøya-figur.
Soloppgangen var fantastisk fin og lovet daglig vær med valuta for pengene
En tur på stranda før alle solhungrige har invadert stoler og parasoller
Lunsj med hele gjengen – og vel så det – på stamplassen vår.
Ungdomsavdelingen var stort sett sammen med oss ved alle måltider, en veldig real gjeng å ha med på tur!
Solstrålen Trine – se så glad man blir av å få en velduftende blomst i håret på restaurant
Og sånn gikk no dagan; det var hyppig bading både i det vakre blå Middelhavet og i bassenget. Veldig-veldig deilig badetemperatur, og litt i meste laget varm sand og luft …
Vi takker igjen for laget til Trine, Tor og Peder – dette var kjempevellykket. Vi har gode ideer du og jeg, Trine 🙂
Gu’bedre det smaker…
… bra godt med sommer! Ikke for å gjenta det for ofte, men trøndere trenger også litt varme og det har det jaggu vært lite av i år. Her på Kreta har vi det aldeles utmerket, med temperaturer på 30-tallet og alt vi ønsker av bademuligheter, spiseplasser og butikker rett rundt hvert hjørne.
Dette er frokostplassen vår, ikke den verste plassen å starte dagen på.
Tor er litt nøye med antrekket når vi treffes. Kan hende må vi også erklære årets Vikanfestival for åpnet – det ser ut til at festivalværet har flyttet seg litt i år ☺
Fire kjekke sekstenåringer ser ut til å trives godt her også, skjønner dem godt!
Så snart bølgene tillater det er både unge og litt eldre unge ute i Middelhavet.
På én side av hotellet har vi havet, på den andre ligger handlegaten.. Vi trenger ikke gjøre mer enn å krysse veien for å komme til stamkneipa – Stamna – der vi nå har spist hver dag. Super mat, service og priser! Og vegg i vegg er supermarkedet som forsyner oss med alt annet.
Jeg går stadig rundt og ser navnet mitt på alskens – vinflasker for eksempel. Men så har til og med jeg etter hvert forstått at det er på Kreta vi er – altså Crete… Men vinen er god den, tro det eller ei!
Sånn ser solnedgangen ut over Platanias, fint ja?! Nå blir det nok ikke flere rapporter fra denne turen – relativt treg jobb å laste opp bilder på et nett av begrenset kvalitet (som sedvanlig på mine reiser). Summa summarum: ferie er bra!