… og en ellevill firbeint bestekompis. Jeg trodde ikke jeg skulle få ham med meg inn igjen altså, han digger virkelig snøen, den lille tullingen 😉
Okei, så er det bare mars da. Jeg har egentlig ikke begynt å se etter våren ennå heller jeg …
Tag: skog
Her er toppen
Lukas er som vanlig førster opp de siste bakkene. Nuskat silhuett, sant?
N 63° 24′ 26.62″ E 10° 29′ 27.34″ er posisjonen på Hele toppen utav alt. Og hvorfor det navnet? Uttrykket henger liksom bare med etter en god forsnakkelse av noen som sikkert skulle si “på toppen av alt” eller “ikke nok med det” og tok i skikkelig 🙂 Og jeg synes navnet passer godt på den vesle toppturen som Lukas og jeg liker så godt. Ikke er det langt å gå, en passe (og overkommelig) dose trim og stigning, som regel ikkeno folk oppi der og masse fine fotomotiver. Så det så.
No tar æ lua di! Den sedvanlige kampen om strikkeplaggene slapp vi ikke unna i dag heller 🙂 
Glad i snø, ikke vann!
Selv om det er bare noen millimeter snø som har kommet nå, så er Lukas igjen lykkelig på tur. Han kan gjerne stå over alt som ligner på regn og smeltevann. Ikke så uventet at han hoppet spenstig over bekken på skogsturen 🙂
Én dag fikk vi snø
… før den regnet bort igjen. Lukas og jeg benyttet sjansen til en deilig tur i marka – man blir temmelig lei av å traske gatelangs på hålke. Vi gikk til hele toppen utav alt, (en dag skal jeg vise frem denne toppen, fint der altså!) i jomfruelig hvitt og helt uforstyrret av skiløpere.
Selfie-forsøket ble en smule forstyrret av at Lukas heller ville leke med lua mi, så dette er alt vi fikk til
Boltring i snøen er virkelig en favorittgreie. Ingen tvil om at Lukas hadde savnet dette, så jeg er glad vi tok oss tid til en skikkelig lang leketur. 
Det snødde ganske tett frem til det plutselig ikke var kaldt nok for det hvite lenger, og regnet overtok. 
Som vanlig ordner hunden opp selv når han kommer hjem – rett på hoinnduken for å fjerne snøen som har klumpet seg i pelsen. Flink ja!
Innspurt og oppløp
Utrolig, men sant – selv en tidagers husmorferie må ta slutt. Her har vi selvfølgelig hatt full nytelse til siste øyeblikk, og her er en (litt overfladisk, men relativt korrekt) oppsummering av de siste dagene på hytta høsten 2014.
Ida og jeg bakte muffins på fredag. Det var igrunnen en tålmodighetsprøve å vente på at de ble avkjølt nok til å sette i gang pynting. Litt blåseaktivitet måtte til, nyttige greier!
Endelig var kunstverkene ferdige. Med både glitter og hjerter var dette dømt til suksess! (og jeg må innrømme at de var veldig gode…)
Vi har tilbrakt tid i fjæra, både med båltenning og sanking av steiner og skjell. Kanskje bestemor får et nytt kunstverk fra Ida?
Fredrik og Lukas hadde mengder med pinner å slåss om – til glede for begge, tror jeg 🙂
Lukas og jeg har også hatt våre omganger i sjøkanten. En tur med kamera og fjernkontroll ble en noe amputert suksess, jeg gikk tom for batteri på kameraet … Men et glimt av skjerftyven ble likevel fanget opp – såvidt. 
Og etter en liten reprise på frisøraktiviteten er blondinen tilbake i omløp. Man trives best slik….
Lørdag fikk Lukas og jeg låne bil og tøffet inn til Namsos by, der en herlig tur med Trine og Skygge ventet. Jeg har vel nevnt det før – selv november har sin sjarm når man bare ser etter… 
Det var en fin liten fire-femkilometers tur i det fine været. Og sørgelig at verdens beste sjelefrende skal bo så langt unna og at disse lysglimtene skal være så sjeldne …! 
Mens vi fulgte sjakk-VM på tv var Ida selvsagt ekstraunderholdning. Pippi-fletter var et av temaene 🙂
Mamma har stilt med fantastiske måltider, dag etter dag. Pappa har fiklet og mekket med knapper til meg. Det er rett og slett ikke nok timer i døgnet (og nok fridager i året) til å bli ferdig med alt man har lyst til å gjøre på hytta.
Nå venter pakking, vasking og hjemreise i morgen tidlig. Vemodig, men det er jo greit å komme hjem med nyladde batterier også! Jeg er uendelig takknemlig for denne ferien, nå kan det nesten bare bli vinter …
Hund & høst & helg
Jeg holder fortsatt en knapp på at høsten er fin altså. Jovisst elsker jeg sommer, sol og varme. Men jeg er også glad i farger, klar luft og innekos i mørke kvelder. Å drasse rundt på verdens beste lille kompis i skogen er både trim og kos, og denne helgen har det blitt mye av det! Kanskje jeg har en relativt kjedelig tilværelse … men jeg finner stor glede i små ting!
Høstløvet befinner seg mer og mer på bakken og trærne blir nakne. Det er litt barnslig morsomt å sparke i løvet!
Oppå hele toppen utav alt klatret sola såvidt over kanten, artig skyggebildet på grana; ser du meg – og Lukas?
Vi lekte litt på berget der oppe. Lukas prøver kanskje å ta skjerfet mitt, eller kanskje jeg får en velfortjent nuss … han er spandabel sånn!
Is på sølepytter minner meg alltid om barndommen; det var merkelig stor stas å krønsje isen på slike høstmorgener 🙂
Teppet av inntørkede strå med duggdråper er også ganske fint i morgensola.
Lukas er omsider nappet igjen, nå ser vi øynene hans! Men han er fortsatt ikke særlig glad i å posere. 
Og fortsatt finnes det grønt. Jeg synes det er greit å finne litt lykke på min vei.
… med benen i kors
Denne Lisa Ekdahl-sangen har jeg hatt på hjernen i hele dag. Jeg har på ingen måte sittet med benen i kors, men jeg har saktens hatt lyst! Det nydelige været fortsatte også i dag, men med noe heftigere vind og litt mer behersket temperatur. Dermed var arbeidsforholdene midt i blinken for å få ferdig all veden etter gårsdagens store skogrydding.
Det tok noen timer, altså! Men nå står to fulle paller i Grete-høyde vakkert stablet på båtparkeringsplassen.
Vafler i hagen var passe pausesnadder for alle som var i arbeid. Nå må vi skaffe dobbeltjern på hytta altså, det går litt smått med ei og ei plate. 
Lukas synes det går litt smått med serveringen også, enda han sitter SÅ pent. Det vanket vel en og annen smaksprøve …
Har du sett sånn en bustebartepinn! Det er paradis for hunden her på hytta, han styrer selv om han vil være ute eller inne – og han elsker å rote i sagflis og rusk. Vi har gått lang tur i dag også, med løpetur i fjæra og nysgjerrigsnusing langs kuskitjordet.
Jeg har stått, gått, løfta og lempa i hele dag. Litt elendig tv-underholdning kombinert med fullføring av et bestillings-strikkeverk og et bittelite glass rødvin – ja, så ble det litt benen i kors likevel!
Deilig høsthelg
Tjue varmegrader og steiksol i oktober, det er ikke akkurat det jeg normalt forventer av høstferien. I år ble det ikke noen alene på hytta-uke for meg og Lukas, men en litt forlenget helg har vi spandert på oss hele familien.
Lørdagen laget vi sushi og fikk rima av fryseren som var alt for full av is.
Litt fyr i peisen og godt i glasset, og vips! var den dagen gått.
Det er – vemodig nok – tid for å pakke sammen sommeren denne helgen, så søndagens første post på programmet var oppsett av båten.
Vi har brukt den skammelig lite i år, selv om ungdomman fikk leke litt med den i sommer da. Den er fortsatt kjekk å ha, gamle Rappen. Lukas er standhaftig kai-vakt og passer på at alle kommer seg trygt på land igjen.
Litt vedarbeid fikk vi også begynt med, mange trefall og mye rot i skråninga ble saget opp og lempa ned til Solfang.
Greit å få brukt kroppen litt igjen. Og så varmt som det var – kunne like gjerne jobba i bikini!
Denne haugen skal nok gi varme i lang tid.
Søndagsmiddagen var (endelig!) fårikål. Med mat som lager seg selv ble det tid til både maling av verandarekkverk, tur med hunden, ku-safari, fuglefotografering og en stille stund ved den gamle butikken til farfar.
Pappas fuglemater har alltid gjester, dette er en svartmeis som koser seg med kosttilskudd på Utsikten Gjestgiveri.
Frøknan te’n Per har fortsatt gode utebeite-dager. De fulgte nysgjerrig med oss fra jordet nedenfor Kårstua.
Tobias har lekt med trefresing i dag, han fikk skikkelig dreis (haha!) på dette etter hvert. Og Lukas fikk sin egen luksuspinne å leke med. Det har med andre ord vært foill fræs i to dager, og enda har vi to dager ferie – juhu!
Opp av sjøen, ut i skogen
Jeg kommer ikke helt over at jeg har dykka, altså! Det var på ingen måte tidenes mest elegante forestilling da, det første jeg gjorde under vann var jo å ramle på rumpa. Men jeg var der, på 79° nord, i Kongsfjorden. Utrolig!
Kanskje ikke så stilig, eller …?
Selv om jeg har halvparten saltvann i blodårene, så er jeg nok også et skogtroll. Med hytte i frodig terreng der trærne vokser helt i sjøkanten har jeg vunnet jackpot for begge deler. Håpet er ganske så lysegrønt for en tur til Solfang den nærmeste tiden.
Enn så lenge koser jeg meg i nærmarka med voffsen – som aldri er tung å be med på en tur! Så får vi prata litt sammen vi toan som har vært borte fra hverandre så lenge 🙂
Også da jeg var liten
… elsket jeg blomster, tror jeg. Prestekragene er så skjønne, på denne tiden spretter de opp i hopetall både hjemme og på hytta. Sommer med frodige vekster er det deiligste jeg vet!
Gratulerer med dagen til meg, Tom Hanks og andre 9. juli-barn 🙂