Den selskapskjolen jeg skulle strikke ble aldri ferdig, men jeg tenkte å tipse litt om fremgangsmåte for å strikke med perler slik jeg gjorde – jeg har i alle fall et par fine mansjetter som kan festes på noe med tiden. Kanskje jeg lager pulsvarmere av dem?
Materialer
Jeg brukte Sandnes Mandarin Petit, altså bomullsgarn. Både garnet og perlene kjøpte jeg i Nøstenett sin nettbutikk, kjempekjapp service og levering. Perlene er i kobber. Mengden perler oppgis i gram, så akkurat hvor mange det er i en pakke må man nesten føle seg frem til.
Gjennomfargede glassperler som tåler bruk og vask
Før du begynner
Træ perlene inn på garnet før du begynner å strikke. Tell hvor mange ganger mønsteret gjentas og hvor mange perler hver gjentakelse krever. Du kan velge å vente litt med en del av perlene, for tråden blir litt tung, og du må dra den gjennom alle mens du strikker omganger uten perler. Tenk på om garnet du bruker er sterkt nok til å tåle å bli dratt gjennom perlene – jeg vil gjette at ullgarn tåler det dårligere enn bomull eller blandingskvaliteter. Et triks er å træ perlene fra sluttenden av garnet, men det kan bli lang vei for å hente dem når de skal brukes. Prøv deg frem. Det kan være lurt å sjekke om garnet har knuter/skjøter, for det går neppe gjennom perlene. Det er en stor fordel å slippe å skjøte mens mønsteret blir strikket. Alt dette kan virke litt tungvint, men absolutt verdt strevet med det fine resultatet!
Diagrammet
Før mønsteret starter jeg med to omganger glattstrikk. Når du strikker inn perlene skal du legge tråden med perlen foran arbeidet (mot deg selv), løft masken løst av pinnen som om den skulle strikkes vrang, flytt tråden tilbake og strikk neste maske rett som vanlig. Du legger altså tråden med en perle på rettsiden av arbeidet. Mellom hver omgang med perler er det en omgang rett, da strikker du den løse masken som vanlig og passer på at perlen ligger pent på rettsiden. Hvis du aldri har strikket inn perler så kan denne instruksjonsvideoen hjelpe.
Du vet hva jeg mener, sant? Du har strikket rundt og rundt fordi du hater å strikke frem og tilbake. Så skal ermene monteres eller jakka klippes opp i fronten, og bare det å tenke på å dra frem symaskinen fortoner seg som en månereise …
Meeeen – du kan klippe uten å sy! Her skal jeg vise deg hvordan, etter den gode opplæringen jeg fikk av Ann Myhre, aka Pinneguri. Det første og viktigste å merke seg er at dette gjelder for ren ull, ikke superwash, alpakka, mohair, angora osv. som blir for glatt og kan gli ut. Ren ull har kroker i fibrene som naturlig hekter i seg selv, og derfor kan du klippe nesten i vilden sky. Bildene her viser sinnasaujakka som jeg strikket i Cascade Fingering til Trine tidligere i år. Du bør selvsagt tenke litt på forhånd på hvor det skal klippes. Å forberede en klippekant er lurt. Jeg bruker 7 masker midt foran på en jakke; 1vr-5r-1vr. Hvis du strikker med flere farger så følger bare trådene med (f.eks. annenhver) også over klippekanten. Her er noen eksempler fra prosessen med fanajakka mi som er strikket i Finull fra Husfliden og Kauni effektgarn. Her ser du den kanten som skal bli til åpning foran på jakka. Jeg velger å bruke en tynnere heklenål enn pinnene jeg strikket med, sånn at heklekanten blir fast og fin. Merk at denne klippekanten kunne vært klipt uten heklekant, heklingen gjør egentlig bare avslutningen penere og har ingen praktisk betydning for å stoppe ulla fra å rakne. Detaljene om hvor du hekler og hvordan kan jeg vise deg, det er vrient å få fine og tydelige bilder som viser dette godt nok. Men her ser du et eksempel på ferdig heklekant på en prøvelapp: Denne laget jeg på Pinneguri sin workshop og hun har brukt den som eksempel på metoden (stolt!). Det som vises ekstra godt på denne er hvor tett heklekantene kan lages og hvor lite av strikkede masker som klippes bort.
Her ser du frynser etter klipping, men disse forsvinner på undersiden når kanten legges på vranga og syes fast. En ting til, forresten; når du har heklet støttekanten så vent med å klippe til du har strikket knappestolpene. Plukk opp langs klippekanten i samme maske hele veien, som regel er det passe å strikke opp masker i tre av fire rader. Ved å strikke stolpene før du klipper spares sårkanten for trekk & strekk helt til alt er ferdig strikket.
Du kan bruke samme klippemetode i ermeåpningene på tradisjonelt strikkede plagg også. Hvis du vet hvor langt ned på bolen ermene vil komme kan du strikke inn klippekant (da får du belegg gratis). Alternativt kan du jukse litt og enten hekle støttekant rett i strikketøyet – det gjorde jeg på fanajakka mi og det gikk helt fint – eller bare klippe!
Det er ikke alltid det passer å bla gjennom bokmerker og lete seg frem til ting som kanskje (og kanskje ikke) er oppdatert på nett. Ved å bruke RSS kan du enkelt få varsel (på din favorittmåte) om for eksempel nye bloggposter eller nyheter fra hele verden. Symbolet for RSS er lett å kjenne igjen, du vil legge merke til det rundt omkring på web’en når du først er kjent med det (noen steder vil du finne Atom i stedet, det funker omtrent på samme måte til dette formålet!)
Det er ikke hver dag jeg legger ut nye poster, og ikke alle poster blir annonsert, for eksempel på Facebook. Hvis du vil ha nyss om hva jeg skribler om på en enkel måte så kan du få noen tips her. Nyhetsfeed for denne bloggen har adressen:
Du kan for eksempel velge å motta varsel på epost. I epostprogrammet ditt lager du ganske enkelt en ny konto for dette; i Thunderbird ser det slik ut:
I favorittnettleseren din kan du selvsagt velge å bokmerke de sidene du ofte er innom eller vil holde deg oppdatert på. Men med RSS slipper du å gjøre bomtur blant bokmerkene. Du kan i stedet installere en plugin, for eksempel en RSS-ticker. Den vil (på den måten du selv velger) vise deg at dine utvalgte blogger eller nyhetssider har fått nye innlegg. Det finnes mange ulike plugins, finn den som passer deg best.
Og i våre dager går jo alle rundt med en telefon – hva kan være enklere enn en liten pling der når det dukker opp noe som interesserer deg? Du kan enkelt finne en app til telefonen eller brettet, bare søk etter RSS og prøv.
Og helt til slutt et lite PS: Jeg skulle ønske flere kunne legge igjen en hilsen, en like eller en kommentar her på bloggen, for jeg ser av statistikken at det er en del folk innom. Det hadde vært veldig hyggelig å vite hva dere synes, mener, liker å lese, ikke liker og så videre. Please 🙂
Jeg har fått kauni-dilla. Eller kanskje finull-dilla. Det er nesten samma ulla 🙂 (skjønt’ du den?)
I alle fall; jeg digger å strikke med sånn tynn ull, det kan gjerne være enda tynnere også. For tiden henger to prosjekter på pinnene – en hverdagsjakke i sennepsgul-blå-lilla-brun kauni og en naturfarget finull, og en fanajakke i blå-grønn-lilla kauni + sort finull.
Jeg klarer ikke helt å avgjøre hvilken jeg er mest begeistret for, men de skal fullføres ganske kjapt begge to for jeg storgleder meg til å ta dem i bruk. Når det gjelder strikkemetode så er jeg utvilsomt størst fan av ovenfra-og-ned, det er jo så genialt!
Begge jakkene blir klipt uten søm, jeg har bare god erfaring med metoden etter å ha prøvd på både ren ull, mohair og til og med alpakka tidligere. Jeg skal legge ut en grundig beskrivelse av dette senere – for nye sjåarar.
Jeg har brutt mitt løfte til meg selv (så det monner!) om å ikke kjøpe nytt garn før gammellageret er tømt. Se bare på godbitene som venter på meg! Geilsk Tynd Uld fra New Zealand og Wollmeise Twin (som riktignok ikke er ren ull, men lekkerbisken så det holder likevel) som jeg nå søker prosjekter til.
I tillegg har jeg en del rester, så kanskje det blir en eller annen eventyrblanding av dette. Jeg må jo spekulere ut minst ett passende strikketøy å ha med til sjøs – jeg regner med å få noen timer til pinnetrivsel på reisen og jeg må i alle fall ikke risikere å gå tom for garn der ute i Nordishavet!
Det er bra kjekt å kunne legge opp til en sokk fra tåa sånn at man slipper søm eller sammensnurping der. Denne videoen viser på en god måte hvordan det gjøres!
Hvis du i tillegg bruker magic loop og to på én gang så er sokkene fiks ferdige og helt perfekte på no time!
(Sokkene på bildet er Tangled Vine Socks by Chrissy Gardiner)
Jeg har alltid strikket ganske fast. Det betyr at jeg må skjerpe meg noe innmari når jeg strikker for andre, for strikkefastheten må være nøyaktig når ting skal på trykk, i salg og brukes til å veilede andre. Så hvordan måler man denne berømmelige strikkefastheten sin? Jo, man strikker en prøvelapp.
Jeg bruker å legge opp omtrent dobbelt antall masker som oppgis for 10 cm. Altså; hvis strikkefastheten skal være 15 masker=10cm så legger jeg opp minst 30. Sjekk hva slags strikk det skal måles strikkefasthet for – glattstrikk, riller eller mønster. Så strikker jeg med den pinnestørrelsen som er oppgitt i oppskriften til jeg har en fin lapp som er omtrent kvadratisk. Denne legger jeg på et flatt underlag og plasserer et målbånd oppå. Dermed kan jeg telle hvor mange masker som befinner seg innenfor de ti centimeterne jeg skal ha. Hvis det er flere masker enn oppgitt, så strikker jeg for stramt og må bruke større pinner. Hvis jeg har færre masker enn det skal være, så må jeg gå ned en pinnestørrelse. Capisce?
Finn riktig pinnestørrelse til favorittgarnet ditt
Du kan også utmerket godt bytte til annet garn enn det som er oppgitt i en oppskrift. Husk da å sjekke hvor mange meter tråd hvert nøste inneholder og sammenlign den oppgitte strikkefastheten og pinnetykkelsen for garnet du velger. Bytter du, så må du lage en prøvelapp. Og så må du kanskje regne litt – hvor mange meter er det totalt i oppskriften, og stemmer det med antall meter i det garnet du har valgt?
Jeg er ikke så fryktelig glad i trange/kroppsnære strikkeplagg, kanskje med unntak av noen eksemplarer av tynne sommertopper. Veldig mange gensere og kofter ser i dag ut som de er tredd ned på gjerdestolper, så tynne som modellene er. I alle fulle fall – jeg vil helst ha plass til magen min og har derfor ofte benyttet meg av trikset riktige cm, juks med antall masker. Jeg plukker garnmengde, masketall og diagram for en størrelse eller to mer enn jeg trenger men følger lengde, bredde og høyde i centimeter for min egen størrelse. Slik får jeg en genser med passe lange ermer men som ikke gnager i armhulen. Den passer i lengde og vidde rundt livet uten at bilringene sixpacken blir for fremtredende. Jeg synes det er lurt.
I føljetongen Grete strikker er vi nå kommet frem til vitenskapen. Ikke strikketeknisk, altså. Men helsemyndigheter og -forskere sine funn der strikking har vært under lupen. Det er lurt å strikke, faktisk. Det slås fast gjennom forskning at strikking er en helsefremmende aktivitet, og sånne påstander liker jeg å være ambassadør for.
Sondre strikker pannebånd som åtteåring
Strikking brukes som terapi. Det er et kraftig distraherende virkemiddel, som kan hjelpe mennesker å takle smerte. For de som er deprimert kan strikking motivere til kontakt med verden. Det er en samtalestarter, og åpner for høflig interaksjon uten øyekontakt. Det bygger tillit og selvtillit.
Strikking er svært avslappende, noe som er ekstremt viktig for å redusere stress og angst. Strikking sammenlignes med meditasjon som kan redusere puls, muskelspennninger og blodtrykk.
Margrete er en ræser til å strikke – votter produseres på løpende bånd
Strikking knytter folk sammen. Ved å delta i strikkegrupper gjøres strikking om fra en enslig aktivitet til en sosial. Strikking i gruppe fører til større oppfattelse av lykke, forbedret sosial kontakt og kommunikasjon med andre.
Strikking øker konsentrasjonen og kan gi utløp for overskuddenergi. Et forsøk med strikkeklubb for 7-8-årige gutter var en knakende suksess der overaktive barn fikk fokusere på arbeid med hendene og dermed fikk hjelp til å mestre og fullføre en oppgave.
Den skal tidlig få strikkepinner – eller hva det nå heter …
Strikking kan redusere risiko for demens. En studie med mer enn 2000 eldre (over 65 år) fant at regelmessig deltakelse i sosiale fritidsaktiviteter som blant annet strikking hadde en signifikant sammenheng med lavere andel påfølgende demens i denne gruppen.
Strikking er en pause fra travle timeplaner og et forfriskende avbrekk fra en teknologimettet verden. Det gir mange av oss en sjelden mulighet til å være alene med tankene våre.
Strikking gjør folk glade, både de som strikker og de som mottar strikkede gaver – og også de som ser strikking i sine omgivelser. Strikking og garn forbindes med varme og farger.
Fortsett å strikke, fortsett å strikke, fortsett å strikke …. (fritt etter Dory)
Vi er veldig glad i sushi hjemme hos oss. I kveld skal vi ha gjester hjemme der vi serverer hjemmelaget sushi etter best effort-metoden. Vi gjør vårt beste, altså. Litt insideinformasjon fra våre erfaringer kommer her.
Sushi skal være like godt å se på som det smaker. Delikat og innbydende presentasjon er et must. Med litt innsats oppnår du raskt store resultater, råvarene er jo så delikate, fargerike og morsomme å plassere på rene fat og flater. Nesten som blomsterdekorasjoner.
Et enkelt sushifat fra vår debut-sesong
Vi er fortsatt mest glad i laks. Vi har forsøkt andre fiskeslag innimellom, men både utseende, smak og konsistens gjør laksen til vinner åkkesom – etter vår smak. Salmalaksen fremstår alltid stabilt god, mens en del andre merker har vært mer variable. Det har hendt at vi har returnert fisk til butikken. Som en variasjon bruker vi crabsticks i maki-rullene noen ganger. Tunfisk tror vi også er verdt et forsøk, men det er skrekkelig kostbart å kjøpe ferskt.
Ris
Vi har kjøpt og prøvd mange ulike typer ris. Til slutt endte vi opp med helt ordinær Geisha Grøtris som er meget godt egnet til sushiris – i alle fall slik vi bruker den. Til 500 gram ris bruker jeg 8 dl vann. Risen skal vaskes først, la den ligge i vann 10 minutter, renn av og bytt vann og la den få ti minutter til. Ha risen i kaldt vann i kjelen, tilsett 1/2 ts salt og sett på varmen. Følg med så det ikke brenner seg i bunnen. Risen må koke i 12-15 minutter. Før den er ferdig skal det blandes inn eddik/sukker-blanding. 2 deler eddik blandes med 1 del sukker, til en slik porsjon bruker jeg 8 ss eddik og 4 ss sukker. Løs opp sukkeret i eddiken. Grøtris kan fort bli til ..eh .. grøt, så pass på å ta kjelen av varmen så snart risen er kokt ferdig. Sett den til avkjøling til den er lunken nok til å behandles med fingrene.
Nigiri
Så enkelt, så godt!
Sondre er eksperten vår på disse risballene med fisk oppå. Jeg skjærer fiskebitene, han ruller og danderer. Fisken skal skjæres på tvers av lagene, slik at det blir fine striper i stykkene. Vi har prøvd å bruke en sånn form som man får kjøpt, men verken funksjon, fasong eller størrelse var etter vår smak. Så vi bruker Sondre. Under fiskebiten kan man smøre en klatt wasabi. Hos oss foretrekker alle å krydre selv, så bitene er normalt nokså nøytrale.
Maki
Tenk om vi kunne få til noe sånt da!
Makiruller kan være rene kunstverk, jeg har sett utrolig flotte eksempler. Der er ikke vår kompetanse maksimal, må jeg skynde meg å si. Vi har forsøkt variasjoner med ris utenpå, men det var vanskelig og nokså grisete å få til, så vi holder oss til den enkleste og helt greie måten. Et ark nori legges på bambusmatta og dekkes ca ¾ med ris i et ganske tynt lag. Strimler av fisk eller crabsticks legger vi i en stripe midt på. Ved siden av fisken legger vi grønnsakene, som regel agurk, vårløk eller purreløk, gulrotstrimler eller det vi har lyst på. En stripe wasabipasta smøres tynt langs kanten. Jeg bruker å strø raust med sesamfrø oppå fisken før den rulles. Fukt den borteste enden av norien og rull sammen. Et ark gir vanligvis ca. 8 biter, litt avhengig av tykkelsen, selvsagt.
Sashimi
Sashimi er bare et sushispråk-ord for det vi ville kalle ren fisk. Du kan skjære bitene som du ønsker – lett å spise eller lekkert å legge opp. Vi lager som regel litt tykkere skiver til sashimi enn til nigiri. Det er kjekt å ha noen slike ekstrabiter som kan smaksettes etter ønske underveis i måltidet.
Hot saus
Start med en skål med litt vanlig soyasaus, kikkoman går helt fint. Rør inn litt sukker i sausen. Deretter blander du inn finhakket ingefær, finhakket rød chili og et dryss sesamfrø på toppen. Klem noen dråper lime over til slutt. Denne sausen kan stå sammen sashimi på sushibordet.
Tilbehør
For oss er det viktigste tilbehøret syltet ingefær, gari. Det er fantastisk godt og passer veldig godt sammen med de andre smakene på sushibordet. De lærde sier at ingefær skal spises mellom de ulike bitene for å rense smaksløkene og nyte hver enkelt opplevelse. Jeg vet ikke om vi gjør det riktig, men jeg synes i alle fall det smaker fortreffelig med samtidig inntak av ingefær. Syltet ingefær har vi også laget selv noen ganger – utrolig godt, og verdt innsatsen selv om det er litt arbeidskrevende.
En mulighet til å forsyne seg med ekstra wasabi bruker vi selvsagt å ha, i tillegg til helt vanlig pepperrot-pasta som er en litt snillere – men absolutt heftig nok – smaksopplevelse.
Ekstra ris kan være kjekt, har vi litt igjen etter at alle ruller er laget så setter vi frem det i en skål. Vi setter også frem soyasaus uten smakstilsetting som man kan blande og krydre selv med for eksempel sesamfrø underveis i måltidet.
Litt lodderogn (fås i forskjellige farger!) og noen strå gressløk er smekker pynt oppå de ulike bitene, og som smakstilbehør.
Spise
Delikate spisepinner airborn from San Fransisco
Man kan utmerket godt spise sushi med kniv og gaffel. Men etter å ha prøvd noen ganger tror jeg de fleste finner ut at det (merkelig nok) er mer praktisk å bruke spisepinner. Vi har kjøpt utallige engangspinner (som vi vasker og bruker flere ganger likevel) men ønsket oss litt finere pinner etter hvert som sushi har blitt hyppigere festmat hjemme. Siste innkjøp er gjort på nett til en svært overkommelig penge ($3 for fem par).
Jeg liker å dekke bordet litt strengt og rent, alle fat et hvite og hver kuvert får en egen blandeskål til sauser. Det er utrolig mye fint og enkelt utstyr å finne på Ikea, Nille, Europris, Rema og slike steder, så det er ingen grunn til å interiørshoppe seg til fant!
Drikke
Spennende drikke? Vakre flasker i alle fall
Japansk mat burde kreve japansk drikke, så strengt takk skulle vi slått til med sake til sushi. Sake er laget av ris og er en slags blanding av vin og øl. Jeg har aldri prøvd sake, så jeg kan ikke si noe om hvordan det smaker. Det er likedan med sushi som andre matretter – noen har svært bestemte meninger om hva som skal drikkes til, mens det i virkeligheten blant oss vanlige folk faktisk er helt opp til hver enkelt. Skal man følge anbefalinger og forståsegpåerne, så er hvitvin riktig følge til måltidet. Selv har jeg drukket både rødvin, vann, øl, brus og cider til sushi – helt uten å ta skade av det eller føle måltidet som bortkastet. Men altså; ekspertisen anbefaler hvitvin, nærmere bestemt tysk Riesling.
Jeg kunne strikket over alt, hele tiden, tror jeg. Noen ganger mens jeg sitter på jobb må jeg fnise litt av meg selv når jeg tenker at jeg like gjerne kunne dratt frem strikketøyet mens jeg venter på installasjon av en server, gjør en eller annen filoverføring, sitter i et møte der jeg ellers bare skal lytte … Jeg tror nok det ville bli sett litt rart på meg om jeg skulle strikke på jobb altså. Men lysten er der, alltid. Det vises i grunnen på fingrene mine at jeg holder på med dette, hullet i pekefingeren nekter å gro og jeg holder det vel vedlike på en måte …
Ikke bare ett, men TO hull faktisk. Ekkelt når pinnen smetter inn i sprekken der …
Med min utrolige flaks fikk jeg nylig oppdrag som modellstrikker for Du store alpakka – kjempespennende. Det er bare så fantastisk deilig å strikke med de garntypene deres. Denne gangen fikk jeg tilsendt Baby Silk, det har jeg ikke prøvd tidligere. Selv om jeg nå strikker for andre, så er det ingen tvil om at jeg kommer til å shoppe dette garnet til eget bruk ganske snart. Jeg er på utkikk etter et passende plagg til meg selv som jeg skal bruke garnet til.
Nå gleder jeg meg til Nasjonal strikkekveld på tv neste uke (særlig at jeg får se det på en fredagskveld med familien …) og kanskje enda en dose inspirasjon?
Jeg fikk så lyst å prøve å lage neslesuppe her om dagen. Det er visstnok best å bruke vår-brennesle, men det er jo litt vanskelig nå som høsten nærmer seg. Det er likevel masse nesler i området her med friske, grønne skudd og som ikke har kommet i blomstring, så jeg tok sjansen. Og alle neslene ble plukket på egen eiendom, må jeg beskjemmet innrømme – vi har visst ikke vært veldig ivrige på ugressluking på baksiden av huset …
Egentlig ganske dekorativ å se på selv om de brenner fryktelig…
Og det ble sannelig ikke så verst. Sammen med en skive skikkelig grovt hjemmebakt brød ble det en smakelig liten kveldsrett. Neste gang skal jeg lage jevningen med maisenamel i stedet for hvetemel, og suppen kan med hell piffes opp med mer sjalottløk – og spinat, som vil bidra til den festlige fargen.
Grønn, sunn og velsmakende suppe til kvelds
Her kommer oppskriften jeg brukte:
ca. 60 g renset brennesle
20 g smør
1 stk sjalottløk
1 ½ ss hvetemel
½ l hønsebuljong (utblandet) / neslekraft
¾ dl kremfløte
salt
pepper
Plukk eller klipp små, fine skudd eller spede toppskudd av litt større nesleplanter. Bruk hansker. Etter at neslene er kokt vil de ikke brenne når du tar på dem. Fjern grove stilker. Skyll de nyplukkede neslebladene godt i kaldt vann. Kok dem ca. 5 minutter. Sil av og ta vare på kokevannet, det skal brukes i suppen. Skyll bladene i kaldt vann, da beholder de den fine grønne fargen. Hakk bladene med stavmikser. Finhakk sjalottløk og surr den raskt i smør. Ha på hvetemel og spe med buljong utblandet med neslekraft. La suppen koke ca. 5 minutter. Tilsett fløte og hakket nesle og kok opp. Smak til med salt og pepper.
