– eller; hvor i huleste kan man kjøpe strikkepinner i Oslo? –
Dette er en travel uke, med en skinnende belønning i enden: Vinterferie! Men først må jeg kave meg gjennom et opphold i Tigerstaden med to dager samling for nettfolk fra hele landet. Artig det, altså. Men det byr jo på noen pauser, litt reisetid og litt hotelltid. Så strikketøyet er med (jeg har det fortsatt travelt!). Da jeg oppdaget at jeg manglet riktige pinner tenkte jeg virkelig ikke at det skulle være trøblete å få tak i. Men nå har jeg spurt, gått, lett og søkt for å finne noen som selger strikkepinner, jeg har vært innom Dale sin butikk, Oslo Sweater Shop, Heimen (som jeg trodde var en slags Husfliden) og jeg har gått hele Karl Johan både opp og ned, rundt Stortorvet og da orket jeg ikke mer. Det beste tipset jeg fikk var at Nille i Vika antagelig kunne ha pinner. Jo takk, men meh – jeg trodde jeg skulle kunne boltre meg i kvalitetspinne-utvalg og da fristet det ikke med Nillepinner denne gangen. Jeg kunne trasket litt lenger og kommet meg til Oslo City, men æsj, så langt unna da gitt. Så her sitter jeg da, og strikker et digert gensererme på settpinner med fare for å miste både masker og telling. Trøsten får være at jeg er hjemme til mine go’pinner i morgen. Og så er visst kongen hjemme, i alle fall er flagget på plass på taket på slottet, så da har jeg nesten truffet ham. Ja – og så fikk jeg litt trim 🙂
Forresten ikke mye snø å se – enda så mye vi har hørt om snøkaos…?
Lukas og jeg har funnet enda flere turstier i skogen. Det vil si; noen har helt sikkert funnet dem før oss, men likevel er det nye opplevelser for oss. Det er så herlig å gå i skogen nå, ikke antydning til snø – hvem skulle tro det var februar, liksom. Vi har klart å bruke en time mens det ennå er dagslys hele denne uka, og i tiden fremover blir jo lyset enda enklere å få med seg.
Mange trefall etter førjulsvinterens stormer – men nesten vårstemning!Obligatorisk selfie på toppen, er vi ikke fine vel!
Når venner med barn har lyst å finne på noe en lørdag så er en tur i marka ypperlig. Lukas er jo ikke tung å be, og med helt okei høstvær fikk vi en knallfin tur til Estenstadhytta på formiddagen. Hunden ble liggende flatt i seks timer etterpå – spørs om vi må skjerpe turmusklene litt alle mann 🙂
Maja, Julia og Martin med skillingsboller på EstenstadhyttaHvor ble turkameratene av da, tro …?
Det er ganske deilig med litt ekstra sommervarme i september – faktisk var det varmere denne uka enn mange av dagene i juli! Litt forvirrende er det likevel da, å gå til jobb med varm ytterjakke i 6-7 grader, bare for å bære med seg alle ekstraklær på hjemtur i en par-og-tyve varme og solfylte grader.
Favorittkornet modnes, havren er spesielt fin synes jeg
Det er jo litt godt å kunne gå på sine egne bein hjem fra jobb, ha så god tid at man faktisk rekker å oppdage en enslig firkløver i grøfta, la tankene vandre og tro på at den bringer masse lykke …
Årets første – og sikkert eneste – firkløver, bringer nok masse lykke!
Jeg jubler over røde tomater, tror nok de ekstra solstrålene og varmen har bidratt godt til dem. De er så gode!
Snavvel på matpakken i mange dager fremover
Og så er det høst så det holder likevel. Stappmørkt om kveldene, som også har sin sjarm med både levende lys og fyr i peisen inne. September er ikke så verst, jeg skal til og med ha ferie i slutten av måneden!
Noen ting jeg har foretatt meg gjennom årene har vært lurere enn andre. Det er bare dumt å utsette eller la være å gjøre ting som bedrer livskvaliteten, men man ser seg vel ofte blind på både årsaker og virkninger i en travel hverdag. Enkelte ting tror vi bare skal være sånn, andre venner vi oss til. Men jeg mener bestemt at det går an å ta grep – ofte enkle grep – og finne løsninger på det meste. Av de lureste tingene jeg har gjort er det verdt å nevne noen:
Slutte å røyke
Jeg trodde aldri jeg skulle bli røykfri. Og jeg ante i alle fall ikke at det skulle virke så positivt inn på livskvaliteten min. Folk som aldri har røyka vil aldri oppleve den samme intensiteten i å gjenoppdage luktesansen sin, men de burde lære å sette pris på den! Jeg har nå vært røykfri mesteparten av livet, det er deilig å tenke på. 31. august 1997 sluttet jeg, men hadde en gjesteopptreden i 2000 før jeg for alvor tok til vettet. Jeg kommer aldri igjen til å røyke et eneste drag. Mange synes det er enkelt å slutte, andre synes det er vanskelig. Jeg tilhører den siste gruppen og for meg ble løsningen tyggegummi med nikotin. Det er ikke noe å frykte, for den har ingen av de kjente bivirkningene som tobakksrøyken har. Røykfritt liv anbefales på det varmeste!
Bygge egen hytte
Vi drømte om egen hytte i mange år før det ble en realitet. Det er ikke bare det å ha sitt eget fristed som er det geniale, men også det å gjøre arbeidet selv. Vi kan stolt se tilbake på vårt livsverk, dette har vi gjort selv og dette har vi gjort sammen! Du verden så mye man lærer av en sånn prosess. Å få bygge sammen med Olav, mamma og pappa gjorde helt klart båndene mellom oss enda sterkere. Å få nyte tilværelsen med en slik egenprodusert perle er stadig belønning. Jeg skjønner at ikke alle kan gjøre det samme, men alle kan gjøre noe. Det er vel bare snakk om å leve ut drømmen.
Nå kan vi nyte tilværelsen på egen hytte
Flytte til byen
At vi fikk muligheten til å overta barndomshjemmet var en fantastisk hendelse i livet. Vi ville muligens flyttet til byen likevel, mange forhold spilte inn i den tiden. Jeg har aldri trivdes bedre enn nå, det var rett og slett et sjakktrekk å komme seg hjem. Det er noe med å gripe sjansen når den byr seg, selvsagt. Å bryte ut av gamle mønster kan være tungt og vanskelig. Men se mulighetene fremfor problemene. For oss ble det helt riktig.
Hagen og huset vårt
Bli kvitt amalgam i tennene
Store, gamle fyllinger med mer kvikksølv enn utetermometre fra 50-tallet gjorde tennene mine sprø. Stadig flikking hos tannlege var både dyrt og vondt og hjalp bare klattvis. I 2011 tok jeg mot til meg og byttet ut mesteparten av klaviaturet hos Kreativ Dental i Budapest. Et stort engangsutlegg, men likevel mye rimeligere enn stadige hjemlige tannlegebesøk ville vært. Tennene er rette, fine, rene og sterke. Nå tør jeg smile mye oftere enn før.
Når man som kvinne plages mer enn gjennomsnittet med de stadige vondtene den månedlige syklusen fører med seg er det sjelden mye forståelse å møte. Det bare er sånn, det er helt naturlig og det går over. Etter årevis med smerter og problemer gjorde jeg i 2011 alvor av å intensivere jakten på en løsning. For meg ble det NEAS, en metode som ikke påvirker kroppen hormonelt, men som fullstendig stopper alle plager med blødninger og smerter. Fastlegen henviste til gynekolog, gynekologen til operasjon ved St. Olavs hospital. Enkelt, trygt, tilnærmet smertefritt og helt gratis. Man må være ferdig med svangerskapsplaner og barn for å få utført dette. Men at jeg ikke gjorde det tidligere … En helt ny verden har åpenbart seg de siste to årene.
Fjerne halebeinet
Sitteproblemer er ingen spøk, og årsak kan ofte være vanskelig å finne ut av. Etter år med bekkenløsning var jeg nesten vant med at sitting var ubehagelig, men man venner seg jo til det meste. Så ramla jeg i 2010 og fikk flere brudd i ryggen. Dette ble operert, og svært vellykket ble det også. Men trolig hadde jeg skadet halebeinet i samme fall og med et bein innenfor systemet fikk jeg plutselig også hjelp med sitteproblemet mitt. I april i 2012 ble jeg operert og halebeinet fjernet. Etter det kan jeg sitte bedre enn på 25 år og smertene er så å si borte. Fantastisk.
Endre kosthold
Man skal visst endre fasong (og vekt) når man blir eldre. Men man må jo ikke havne helt utenfor komfortsonen. Jeg gjorde det – var faktisk helt på vidda, så å si. Sommeren 2012 bestemte jeg meg for å gjøre et krafttak mot de ekstra kiloene, og valgte å forsøke å redusere inntaket av karbohydrater. Jeg kan ikke si at jeg fulgte noen spesiell diett eller lavkarbokur, bare mine helt personlige oppfatninger om hva som er lurt og ikke lurt. På ti måneder gikk jeg ned nærmere 14 kilo. Det er nesten en fordel at det sjelden blir tatt bilder av meg.
Her var jeg på god vei oppover 60-tallet!
Operere bort tunge øyelokk
Ja, akkurat det høres kanskje mer jålete ut enn noe annet. Men jeg skal love at det gjør en forskjell. Øyelokk som består av flerfoldige centimeter med lausskinn, som hekter seg fast i øyenvippene, som lager skygge for sidesynet, som ikke kan sminkes, som gir hodepine, dem er det godt å bli kvitt. Det er faktisk også en tilstand som trygdesystemet dekker og ikke noen Hollywood-lignende must have-operasjon. I desember 2012 ble inngrepet utført på øynene mine, etter det har jeg bedre syn, mindre hodepine og mulighet til å pynte meg når jeg føler for det. Økt selvtillit og enda et hakk opp på livskvalitetsstigen.
I begynnelsen av mai konkluderte jeg med at målet er nådd når det gjelder vekt. De strenge reglene for hva som er lov og ikke lov å spise eller drikke har blitt litt mindre strenge – selv om jeg må holde mer enn et halvt øye med det i lang tid ennå. Jeg har regulert meg frem til en sone som tillater meg å svinge to-tre kilo, fordi jeg nå vet hva som kreves for å lande på riktig sted igjen. Bunaden var en grei målestokk.
Treningen er ikke like regelmessig, men det blir desto mer uteliv og markaturer – det får holde som trim nå som sommeren virkelig står for døra. I hele mai har jeg gått til eller fra jobb bare fire ganger, trimrom omtrent annenhver dag. Men for en nydelig værmåned det har vært! Deilig å gå hjem fra jobb uten jakke og skjerf.
Typisk skrytebilde fra en fin maikveld
Husarbeid, matlaging, drivhus og hage tar mye tid. Jeg kan nok ikke skryte av å være like effektiv hver uke. Igjen – sommeren må nytes og jeg prioriterer alt som kan foregå utendørs. Vi er godt i gang med bygging av ny peis. Og det begynner å bli litt sving på ting i drivhuset, det får være månedens belønning!
Sånn rett før bikinisesongen tar til er det generalprøve; den heter bunadsesongen. Jeg har ikke hatt på meg bunad på flere år, av den enkle årsak at jeg ikke har kommet inn i den.
Jeg har fått opplæring av ungene i Instagram og Snapchat, derfor måtte jo det første bildet av mor i bunad deles på moderne vis med passende merking; #serikkelengerutsomfiona#kominnibunaden – for de som skjønner seg på sånt 🙂 Vil du sende meg noe eller følge meg, så er brukernavnet mitt begge steder piaprikk.
Min Instagram-debut
Bunaden hadde forøvrig plass til både meg, middag og dessert. Fin feiring av konfirmant-nevø i dag. I år skal jeg bruke bunaden minst to ganger – i konfirmasjon og på nasjonaldagen. Dette var jo også ett av målene mine med (det av og til nevnte) langtidsprosjektet, som det nå må sies at jeg har kommet i mål med.
Nå er jammen april over også, og jeg statusrapporterer for fjerde gang i år. Det er ingen store endringer i forsett eller gjennomføring, men jeg spaserer hjem fra jobb litt oftere enn før, nå som det er mer farbare veier. Kanskje jeg skal investere i et par gode sko? Tillegg på treningsfronten er en (nesten) daglig tur i trimrommet på jobb sammen kollega Martin. Der presser vi hverandre gjennom et smertefullt antall situps og benkpress. Tilhold i kontorlandskap begynner å gå seg til, på godt og vondt. På godt kan jeg vise frem denne nydelige orkidéen som jeg fikk i går av Grete – veldig gledelig overraskelse!
En knallsøt liten Phalaenopsis på pulten min
Langtidsprosjektet har pågått i 9 måneder, og hangler fremdeles i vedlikeholdsområdet. Det endelige målet lar liksom vente på seg, men jeg tror jeg må si meg fornøyd med de ca. 85% jeg har fått til. Jeg kan ikke bare se på vekta heller, kanskje har det sneket seg inn en ny muskel etter all trimmen? Jeg har sommer, bikini og tynne kjoler i sikte hele tiden, det ville vært kjipt å gå glipp av den seieren nå som det er så kort tid igjen.
Enda en måned er gått. Ikke den aller beste måneden med tanke på vekt, men ellers må jeg si at jeg er lykkelig og tilfreds på alle måter. Som ventet er det vanskeligst å holde seg unna godsakene. Etter å ha tillatt meg selv bare én bit litt for ofte merker jeg at kroppen krever søtt i stadig større mengder. Trikset er altså å la det være, og etter 10-14 dager er suget borte. I morgen er påskeferien over, så nå blir det i alle fall strengere regime på den fronten!
Men altså – jeg har det som plommen i egget både med jobb og fritid, koser meg med små og store planer, gjøremål, oppgaver og utfordringer. Vårfornemmelsen er for alvor i blodet, lengre og lysere dager gir ny energi. Alle i familien er friske, hunden er nynappet, småplantene spirer i pottene sine. Livet er godt 🙂
Gå hjem fra jobb-prosjektet mitt har gått nesten bedre enn jeg forventet. Etter seks uker har jeg nå godt og vel passert 5-milsmerket, og det må jeg si jeg er svært fornøyd med. Dette er jo gå-meter som kommer i tillegg til alle turer med hunden, så det er ren bonus på trimkontoen. For hver tur har jeg også satt ny fartsrekord, selv om jeg tror det har mer med fottøy og påkledning å gjøre enn kondisen min. Uansett lover det godt for litt mer sommerlige spaserturer opp bakkene.
En sånn milepæl skulle jeg hatt stående på gårdsplassen hjemme
