Jeg har gjort ferdig leafsjalet som Margot hadde halvstrikka. Det ble ganske stort, men lett og deilig i Esther-garnet. Og så rødt og fint!
Tag: vennskap
Pakke fra garnevernet
Hvor glad går det an å bli på en helt vanlig mandag? Jeg tror jeg nesten sprengte skalaen i går hvertfall.
Søteste Margot hadde liggende garn til omplassering og tenk at hun sendte det til meg ♥ Nå blir det strikking av leafsjal til meg selv i det deilige garnet jeg aldri rakk å kjøpe på Narviktreffet 😍
Lakokkaratsja altså!
Årsmøte i Team Tiara er gjennomført til hundre i stil! Dette var faktisk første gang vi møttes og alle visste på forhånd at alle kom, ikke dårlig bare det.
Jeg var så heldig å få hente Margot og Gry Hege på flyplassen, så vi ankom samtidig til Tones residens.
Se de nydelige portrettene som Gry Hege har malt av oss alle! Dette tror jeg må være omtrent den fineste gaven jeg noen gang har fått ♥ Sammen med det fikk vi alle en liten nøkkelring/smykke med hver vår tittel, her er min:
Jeg satt hele dagen på jobb i dag og bare kjente det rykke i smilemusklene. Tusen takk for herlig påfyll jenter, det er bare å glede seg til neste gang 🥂
Horseshoe Bay
Jeg ble ferdig med det nye hestesko/gjengsjalet mitt i romjula også. Det har bare tatt litt tid med vask-blokk-fotografering. Bilder i lampelys gir ikke særlig gode farger, men her er det hvertfall.
Selv om jeg kjøpte det samme garnet i den samme fargen og strikket etter den samme oppskrifta, så er jeg ikke heeeeeelt like fornøyd med dette som det jeg mistet. Men likevel – det er stort, det er mykt og det er plask-grønt og jeg er på sett og vis med i gjengen igjen 👑
Strikkede julegaver
Det ble noen strikkede gaver under juletrær i fjor også – alt for få, jeg var ikke særlig god på planlegging og timing dessverre. Hvis jeg tar meg sammen og begynner nå, så kan neste jul bli bedre!
Sjalet som forsvant
Før strikketreffet i midnattsolens Narvik laget gjengen like sjal – Horseshoe Bay – som vi spradet rundt med i junivarmen. Og varmt var det! Så varmt at det liksom ikke var påkrevd med sjal. Kanskje det er derfor jeg klarte det kunststykke å miste mitt …
Jeg vet jeg hadde det rett før avreise fra hotellet da vi dro hjem, så det forsvant enten i resepsjonen, på flybussen, på flyplassen eller på flyet hjem. Ingen etterlysninger har gitt resultat – flyselskapet har ikke engang svart på henvendelsene mine – så jeg ser ingen annen utvei enn å strikke et nytt.
Skulle noen plutselig finne ut at de har et sjal for mye, så hadde det vært artig å høre om det.
Lykkelige Lukas
Det er litt morsomt at hunden furter når jeg er borte. Og at han løper forbi Olav og rett bort til meg når jeg kommer hjem. Liksom en bekreftelse på at man er savnet og elsket ♥️
Denne gangen hadde jeg til og med gave til Lukas etter reisen min; snilleste Eli har heklet teppe til ham. Det trengtes ikke særlig overtalelse for at han skulle ta det i bruk – i det øyeblikket jeg la det på gulvet var det allerede godkjent 👍
Ministrikketreff
Samlingen av de fineste jentene på minitreff i Oslo gjorde denne novemberhelga til årets lyseste! Og så veldig mini var det heller ikke, vi var hele 19 stykker samlet, så det var ingenting å utsette på aktivitets- og lydnivå. Den skjønneste gjengen!
Det var ikke mangel på underholdning heller 😉
Noe strikking foregikk faktisk også. Og Bente var fabelaktig vertinne med både kost & losji, husrom & hjerterom. Du store min som vi har kosa oss! Som alltid startet vi planlegging av neste treff straks vi møttes, og jeg gleder meg allerede 😍
Butikkgenser
Jeg har strikket en genser som skal få henge på utstilling i en butikk. Birte sin Strikka.no. Stas 🙂
Genseren heter Nord og finnes i Sandnes Garn sitt hefte Tema 51 – Norske Ikoner. Modellen er strikket i Børstet alpakka, men oppskriften i heftet er med Fritidsgarn. Jeg måtte jo prøve den, selvfølgelig. Litt knapp i størrelsen til meg – jeg vil helst ha slike litt oversized – men en feiende flott genser 👍
Husmannskost på tur
Middag på Estenstadhytta på en onsdag – med trim og besøk. Bernhard og Maria har vært hos oss et par dager, og de hadde nok også et lite håp om å få soppfangst på turen. Det var dårlig med sopp, men middagen i marka var god likevel!
Vi satt ute og spiste, ettersom hunden ikke fikk være med inn. Litt kjølig vind, men det tålte vi.
Dette var forøvrig den første (litt) lange turen for Lukas etter kneoperasjonen, og det gikk helt finfint. Han ventet ivrig på toppen av bakken mens gjestene våre tok det litt roligere.